Senvirkninger ved overgrep mot barn?

[trubaduren]

Jeg er samboer med en mor hvor to av døtrene 12 og 17 år har blitt befølt av sin oldefar på 84 år. Han har tatt jentene på puppene, baken og nå sist stakk han hånden forran ned i buksen til hun på 12 år under påskudd av at han ville varme hånden sin. Det råder ingen tvil om at dette har funnet sted, heldigvis har barna en slik tillit til sin mor at de kan si fra om slikt. Jentene opplevet disse handlingene fra sin oldefar som avskyelig. Oldemor ønsker å dysse ned saken for å unngå den skam hennes ektemann har påført familien. Jeg lurer på hvilke senvirkninger barna kan få av dette? Vil de trenge hjelp senere, eller vil opplevelsen avta av seg selv? Som familie er vi selvsagt preget av dette ikke minst med tanke på at vi faktisk har hatt et nært forhold til barnas oldefar og oldemor over flere år. Det hele synes så uvirkelig, men er like fullt en alvorlig sannhet. Oldefaren til barna "skjeldte" sitt barnebarn (moren til barna) ut etter noter da han ble konfrontert med saken. Hvor kan Moren eller vi som familie få råd og veiledning for hva vi kan og må gjøre i denne situasjonen?

[bugge -jenta]

Det er en trist historie du forteller. Når en person barnet har tillit til begår overgrep mot barn slik som i dette tilfellet, går det sjelden upåaktet hen.

Hvordan det vil bli i fremtiden er ikke lett å spå. I mitt tilfelle innhentet det meg, men jeg hadde ingen åpenhet rundt det når det skjedde.

Jeg ville tatt kontakt med barne- og undomspsykiatrisk med en gang. For samtale, rådgivning.

Lykke til.

Vennlig hilsen bugge

[Gjest Jeg vet.]

Det er en trist historie du forteller. Når en person barnet har tillit til begår overgrep mot barn slik som i dette tilfellet, går det sjelden upåaktet hen.

Hvordan det vil bli i fremtiden er ikke lett å spå. I mitt tilfelle innhentet det meg, men jeg hadde ingen åpenhet rundt det når det skjedde.

Jeg ville tatt kontakt med barne- og undomspsykiatrisk med en gang. For samtale, rådgivning.

Lykke til.

Vennlig hilsen bugge

Søk hjelp, ikke vent.

[PieLill]

Føler med dere. Et slikt svik er forferdelig.

Jeg tror det kan være svært lurt at dere som foreldre kan får hjelp både til å takle ting best mulig og med egne følelser og reaksjoner rundt dette. Hjelp til å se hva som foregår hos dere som familie og hos den enkelte.

Dere har allerede gitt jentene noe av det aller viktigste, en umiddelbar og klar reaksjon på at det som skjedde var helt galt. Dere har plassert skyld og ansvar der det høres hjemme. Dere har støttet og trodd jentene. Kan hende de trenger den opplevelsen gjentatt mange ganger, men det er uvurderlig at dette var på plass med en gang.

Slike ting skal selvsagt ikke bagatelliseres og kostes under teppet. Men det er heller ikke i jentenes interesse at det blåses opp til noe større enn det de opplever det som. La ingen fortelle dem at dette har skadet dem for livet. La dem være sinte, sårede, skuffet og hva de måtte kjenne når det kommer.

Men fokusert så på deres styrker, deres trass, deres glede, hva de liker og føler seg levende av. Ikke la dem dyttes inn i en offerrolle. Vis at dere som foreldre og familie tar kontroll over situasjonen. Ut fra det kan de ta tilbake tapt kontroll over egne liv.

La dem selv definere behov og ønsker.

Terapi og / eller rådgivning kan hjelpe dem. Men være obs på at det kan bidra til å ytterligere problematisere og blåse opp problemet. Noen former for terapi kan ha for mye stakkal-dej og virke sykeliggjørende i steder for syrkende.

Jentene har fått seg et skudd for baugen. Det som har skjedd er alvorlig. Men det at dere reagerer kontant og støttende er en super vaksine mot langvarige alvorlige problemer. Det kan gli over i en svært ubehagelig og harmevekkende episode, men avgrense seg til kun en episode som ikke preger helet livet og deres person.

En del slektsrelasjoner kan nok gå i knas. Men det viktige er å ta vare på jentene og dere som familie.

mvh