Burde vært meg..

[Gjest koma]

Leste om Bengt Eidems kamp mot kreften i dagbladet i dag. Gjrode inntrykk. Han er en sterk person. Beundringsverdig. Og så får jeg så dårlig samvittighet..For at jeg sitter her med en "selvpåført" sykdom. Ikke nok med det, jeg syter og klager meg. Det var JEG som burde fått kreft. Det ville vært til pass for meg. Og når jeg ser de små, tynne barna i Niger. Det skulle vært meg i stedet det og. Her fråtser jeg i mat, og spyr den opp igjen... Jeg fotjener ikke mat. Jeg skal sulte. Fra nå av ikke mer mat på meg....!!

[Gjest vil ikke signere]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Den tunge dårlige samvittigheten og skammen!

Jeg har ikke engang turt å forteller psykologen at jeg ofte bare MÅ spy opp maten jeg spiser. Orker ikke den kvalmende mette følelsen. Da må man jo bare velge, dårlig samvittighet over de sultende eller dårlig samvittighet over "klumpen" i magen. Uansett hva man velger følger den dårlige samvittigheten.

Jeg får også dårlig samvittighet om jeg kaster opp maten som noen andre har kjøpt og tilberedt, føler meg sååå utakknemlig om jeg gjør det!

En nær slektning sa dette til meg om angst: "Jeg kunne heller tenke meg å være en blind mann sittende i rullestol enn å leve med sterk angst". Dette var ikke mine ord, men en måte h*n opplevde det på.

Men det oppleves unektelig trasig å vite at jeg er "frisk" i kroppen, at ingen kan se at jeg har det vondt og i tillegg måtte skjule og skamme meg over det.

Og jeg har også ønsket at jeg var fysisk syk, da hadde alle forstått så mye lettere og den dårlige samvittigheten hadde ikke vært like gjeldende!

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Bugge her. Sykdommen din er _ikke_ selvpåført. Jeg er glad du skriver det i hermetegn. Du vet det godt med en del av deg,at dette er slik du har taklet det du har opplevd.

Å sammenlikne smerte er en ufruktbar ting. Det lar seg ikke gjøre. Hvor vondt et menneske har det, og fra hvilket ståsted en befinner seg på, det er usammenliknbart.

Du er like mye verdt som alle andre selv om du overspiser. Skammen din forteller deg noe annet.

Den er imidlertid ikke din. Det er skammen som er påført deg. Og den er det vanskelig å kvitte seg med.

Det vet jeg godt.

Det burde vært deg som hadde et godt liv. Det burde vært deg som syntes du fortjente å leve. Det burde vært deg som klarte å føle annet enn avsky og skam over deg selv. Det burde vært deg, og det burde vært meg.

Ikke gi opp håpet om å komme dit. Det tar bare sinnsykt med tid.

Klem fra bugge.