Havner kronisk i dårlige forhold

[abob]

Jeg er en kvinne på 49, som har hatt en tendens til å falle for narsissistiske menn. Har også for omtrent 20 år siden hatt et forhold til en mann med sterke psykopatiske trekk. Jeg ble skilt for 2 år siden, fra en mann med mange av de samme karaktertrekkene (tar ikke ansvar for egne handlinger, veksler mellom idealisering og devaluering, blir lett sint og irritert, projiserer alle sine egne uønskede følelser over på partneren, er ikke i stand til å sette seg inn i hvordan andre har det, og har et vaklende selvbilde, som er avhengig av stadig bekreftelse og tilpasning fra partneren). Men jeg tror tross alt at han er i stand til å bry seg om andre, så jeg vil ikke karakterisere ham som narsissist eller psykopat.

I løpet av de to årene etter skilsmissen har jeg klart å jobbe meg opp, både følelsesmessig og økonomisk – Har en egen virksomhet som går godt, og egen bolig. Tror jeg oppfattes som en såkalt ”oppegående” dame, både når det gjelder intellekt, utseende og jobbsituasjon. Jeg har tidligere vært plaget av angst og lettere depresjon. Dette er mye bedre nå, men nå føler jeg meg mest ensom, og ønsker veldig sterkt å klare å etablere et godt forhold til en mann.

Nå har jeg igjen falt for en mann som jeg lurer på om kan være skadelig for meg. Vi har bare vært sammen i en uke, men allerede nå er det ting ved ham som uroer meg sterkt. Samtidig lurer jeg på om det kanskje er jeg som er ekstremt krevende, sårbar og mistenksom, eller om jeg har grunn til å være bekymret over følgende:

• Han kom en halv time for sent til vår aller første avtale. (Sendte en tekstmelding og sa fra 10 minutter før vi skulle treffes)

• Jeg føler ikke at han respekterer mine grenser. Tar det ikke alvorlig når jeg sier fra om ting jeg ikke vil.

• Den tredje natten vi var sammen forsøkte han å gjøre seksuelle tilnærmelser mens jeg lå og sov!!!

• Virker veldig krevende seksuelt, gir uttrykk for at han forventer sex opptil flere ganger om dagen hvis han er i et forhold (men han er også veldig oppmerksom på mine ønsker).

• Sier han synes jeg er prippen (på en ”tøysende” måte...)

• Virker veldig opptatt av penger, og skryter også litt av inntekt og eiendeler

På tross av de ovennevnte punktene, virker det som han har vært ganske stabil når det gjelder jobb og tidligere ekteskap: Har vært lenge i den jobben han har, og var også gift med ekskona i 30 år.

Er det normalt at menn begynner å ”forsyne” seg av sin partner mens hun ligger og sover? Er dette noe som bør få alarmklokkene til å ringe? Jeg merker at jeg føler meg nedbrutt og ikke oppløftet av dette forholdet, som jo ikke engang er noe forhold ennå, selv om en del av meg ønsker det skal bli det. Merker at ”gamle” mekanismer begynner å vekkes til live; Jeg føler lengsel, savn og forlatthet, og til sammen er dette en kraftig følelsesmessig suppe som får meg til å tro at jeg er forelsket – Jeg ønsker sterkt at denne mannen skal gi meg nettopp det han sannsynligvis ikke er i stand til å gi, nemlig hengivenhet, respekt, omtanke, kjærlighet... Fornuften min forteller meg at jeg bør avslutte dette før det har fått skadet meg.

Jeg har tidligere gått i samtaleterapi knyttet til samme type problematikk, men der jeg bor nå, finnes det ingen psykologer. Jeg ville sette veldig pris på en liten tilbakemelding om dette.

abob

[fuji1365380447]

Jeg vil gi det støtte på èn ting:

Følg magefølelsen din!

Min erfaring er at hver gang jeg har møtt en ny mann, som jeg blir betatt av, men likevel får en dårlig magefølese på - så har magefølelsen vært riktig.

Det kan gå tid før den virkelige personligheten viser seg, men dersom du føler at det er noe som skurrer: Kom det ut at det med en gang.

Det er ikke sunt å være i et forhold hvor man ikke føler seg 100 % trygg og avslappet. Det at han spiller på dine usikre sider ved å si ting som at du er prippen, tyder på at han allerede manipulerer deg.

Det er IKKE akseptabelt å "tvinge" seg til sex hos en som sover (men mindre dette er avtalt på forhånd). Når du lar dette skje selv om du får en knute i magen, er det et overgrep mot deg og din person.

Tro meg, jeg vet av erfaring at selv om man er oppegående, sterk, selvtendig osv, så kan de fleste av oss plutselig befinne oss i en situasjon der man føler seg trampet på. Jeg har flere ganger hatt forhold der slike ting som du beskriver sjedde i begynnelsen av forholdet, og jeg valgte å la det gå, selv om jeg fikk en dårlig følelse.

Men det ble ikke bedre, og først når jeg sa til meg selv av " jeg er verdt mer" - så fikk jeg mer.

Du må selv sette grenser for hva som er OK for deg, og slik som jeg leser inlegget ditt, så er dette IKKE OK eller oppbyggende for deg.

Jeg råder deg til å avslutte dette forholdet så raskt som mulig, og gi deg selv lov til å kreve mer av et forhold!

[mamma til ni]

Eg er separet frå ein mann som er slik du beskriv din var.

Det rådet eg gir mine barn er at om dei blir triste når dei er ilag med personen, så er det noko som er feil. Eg tenker dei då må gi opp for mykje av seg sjølv.

Mannen min og eg blei saman då eg var 14 år. No er eg 44, og ny i erfaringa som enslig, og nye forhold.

[Gjest samkver]

Hvis dere var i seng sammen, hadde sex og sovnet etterpå så er det helt normalt å våkne opp og ville ha mere sex. Det er ikke greit å ikke akseptere andres grenser så hvis du sa nei og han prøvde å tving eg så ville alarmen ringe hos meg.

Du må finne ut om du er for sårbar pga. tidligere erfaringer eller om det er han det er noe feil med. Prøv å snakke med noen profesjonelle om det.

[abob]

Eg er separet frå ein mann som er slik du beskriv din var.

Det rådet eg gir mine barn er at om dei blir triste når dei er ilag med personen, så er det noko som er feil. Eg tenker dei då må gi opp for mykje av seg sjølv.

Mannen min og eg blei saman då eg var 14 år. No er eg 44, og ny i erfaringa som enslig, og nye forhold.

Takk for svaret ditt. Jeg synes du er modig og sterk som har klart å komme deg ut av dette etter så lang tid. Håper du finner en som er bedre for deg.

[abob]

Jeg vil gi det støtte på èn ting:

Følg magefølelsen din!

Min erfaring er at hver gang jeg har møtt en ny mann, som jeg blir betatt av, men likevel får en dårlig magefølese på - så har magefølelsen vært riktig.

Det kan gå tid før den virkelige personligheten viser seg, men dersom du føler at det er noe som skurrer: Kom det ut at det med en gang.

Det er ikke sunt å være i et forhold hvor man ikke føler seg 100 % trygg og avslappet. Det at han spiller på dine usikre sider ved å si ting som at du er prippen, tyder på at han allerede manipulerer deg.

Det er IKKE akseptabelt å "tvinge" seg til sex hos en som sover (men mindre dette er avtalt på forhånd). Når du lar dette skje selv om du får en knute i magen, er det et overgrep mot deg og din person.

Tro meg, jeg vet av erfaring at selv om man er oppegående, sterk, selvtendig osv, så kan de fleste av oss plutselig befinne oss i en situasjon der man føler seg trampet på. Jeg har flere ganger hatt forhold der slike ting som du beskriver sjedde i begynnelsen av forholdet, og jeg valgte å la det gå, selv om jeg fikk en dårlig følelse.

Men det ble ikke bedre, og først når jeg sa til meg selv av " jeg er verdt mer" - så fikk jeg mer.

Du må selv sette grenser for hva som er OK for deg, og slik som jeg leser inlegget ditt, så er dette IKKE OK eller oppbyggende for deg.

Jeg råder deg til å avslutte dette forholdet så raskt som mulig, og gi deg selv lov til å kreve mer av et forhold!

Takk for det tankevekkende svaret ditt. Du har rett i at man bør ha mer tillitt til magefølelsen i begynnelsen av et forhold, Jeg har også tidligere unnlatt å ta hensyn til den og har havnet i langvarige, dårlige forhold som det etter hvert ble vanskelig å komme ut av. Men gudskjelov er det jo faktisk mulig å bryte gamle mønstre, og det er jo lov å si til seg selv at man fortjener noe bedre!

[PieLill]

Om denne mannen har noen av de trekkene som du har brent deg på før, må du jo bare komme deg unna.

Om han ikke har det, men du likevel opplever det slik, er du kanskje ikke klar for et nytt forhold enda.

Det at du i voksen alder vakler så mye i din egen vurdering av tingene er alarmerende. Hvorfor klarer du ikke å stole på din egen opplevelse?

En grunn til at man gjør samme feilen på nytt og på nytt på dette området er at man ikke tar seg tid til å finne ut av hva som gikk skeis og hvorfor, og bli hel, før man kaster seg inn i et nytt forhold.

Kanskje noe av løsningen for deg er å øve deg på å tåle bedre å være alene.

Om holdningen din er at du ikke gir opp din deilige, frie, enslige stand for hvem som helst står du sterkt. Du lar deg da ikke så lett blende av akutte behov. Og faller ikke for hvem som helst.

Er du desperat og har en: MÅ HA HAM, BARE MÅ HA HAM! holdning er sjansene for et dårlig valg svært store. Da handler du svært lite veloverveid og langsiktig, blindet av umiddelbare behov. Et lett bytte for den første og beste som stryker deg over ryggen.

Du bør også tenke over _hvor_ du treffer mennene i ditt liv. Hvor er sjansene størst for å finne en normal en?

mvh