BPD og Psykoser?

[firebird1365380441]

Jeg har bpd, impulsiv type.Da jeg var innlagt sist ble det flere ganger sagt at jeg ble "opplevd som psykotisk"(pratet med noen som åpenbart ikke var der m.m).

Kan man ha bpd og psykose samtidig, eller er de tingene to ulike ting?

Ble kanskje rotete,dette,men jeg vil gjerne ha et svar....

og det er vanskelig å formulere spørsmålet...

Takk!

[frosken]

Du har tidligere fortalt at du ble psykotisk etter at du fikk ketalar. I såfall kan du selvfølgelig både ha bpd og i tillegg en psykotisk episde (tror jeg på mitt ufaglige vis...*s*)

Er du hjemme igjen nå, og går det greit?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Personer med BPD kan selvsagt få psykoser slik alle andre mennesker kan.

Historisk kommer jo borderlinebegrepet nettopp av at en lå i grenseland mot psykose.

[firebird1365380441]

Du har tidligere fortalt at du ble psykotisk etter at du fikk ketalar. I såfall kan du selvfølgelig både ha bpd og i tillegg en psykotisk episde (tror jeg på mitt ufaglige vis...*s*)

Er du hjemme igjen nå, og går det greit?

Hei !

Jo...er hjemme.Vært hjemme i en uke nå.Det går bra så lenge jeg vet at jg har ansvaret for Tara og de fire søte små nøstene hennes.Er netterne som er verst.Men tar jeg nozinan blir jeg så sløv dagen etterpåat jeg bare sover.Og når man sover hele dagen er man våken omtrent hele natta.

Som sagt,nettene er verst,egentlig uavhengig om jeg tar nozinan eller ikke.Angsten er størst om nettene.Er som at grensene rundt meg rakner da, flashbackene kommer som kastet midt i trynet på meg.Ikke er det særlig mørkt her,på denne årstiden.Og det er ikke mørket som skremmer meg.Mer at det er lyst ute.Det forsterker bare flashbackene,tror jeg.Har gått opp til 250 mg Lamictal nå.Og tar fortsatt Xanor 3 mg depot før jeg legger meg.Kanskje den ikke virker lenger?

Men så er den den H****** bukspyttkjertelbetennelsen,da.

Man blir liksom ikke så happy over å få plutselige smerteanfall,selv om man passer på å ta de enzymene man skal ta(må ta dem når jeg spiser, ikke en time etter eller før slik som de gjorde på psykehuset).Det gjør så jævlig,infernalsk vondt at jeg bir helt utmattet etterpå,særlig psykisk.Fordi jeg vet at det er irreversibelt.

Fastlegen min har den samme sykdommen og han har sagt at det tar år å lære seg å leve med den...Sliter på meg psykisk også det - at jeg aldri vet når jeg blir syk/får smerter.Jeg tør nesten ikke å spise fordi jeg er så redd for å få et smerteanfall igjen.Men mat må man jo ha...Det er nok dette med å lære seg å leve med en livsvarlig,somatisk sykdom,som gjør meg ustabil.Ting var bra før jeg fikk den,dvs, jeg var ikke SÅ veldig psykisk dårlig.

Så jeg tror mye på at det er en sammenheng mellom at fysisk stress forårsaker psykisk stress, som igjen kan føre til at en BPD glir over i n psykoseliknende tilstand...

Kan ikke tenke meg at den ketalaren kunne henge i så lenge etterpå.

Men jeg var rett og slett fysisk og psykisk utmatta,sa de på psykehuset.....

Kattungene lærer seg å gå nå...det er litt av et syn....blir i bedre humør av det.Og at de er her gjør at jeg greier å holde meg til den "riktige veien" en bra stund til,tror jeg....Psykologen mn er i hvert fall strålende fornøyd med meg...hurra!

Takk for svar fra dere begge...det er ikke alltid så lett å skille.

Noen gange får jeg det for meg ar BPD er en kasse hvor de har dumpet alt av "grenser" - nesten scizofrene,nesten psykopater,nesten deprimerte,nesten psykotiske,nesten splittet,nesten bipolare osv.

Virker kanskje sykt,men tanken har slått meg mange ganger i det siste....

Takk igjen...

(og mjau fra pusene)

[Gjest Geitost]

Hei !

Jo...er hjemme.Vært hjemme i en uke nå.Det går bra så lenge jeg vet at jg har ansvaret for Tara og de fire søte små nøstene hennes.Er netterne som er verst.Men tar jeg nozinan blir jeg så sløv dagen etterpåat jeg bare sover.Og når man sover hele dagen er man våken omtrent hele natta.

Som sagt,nettene er verst,egentlig uavhengig om jeg tar nozinan eller ikke.Angsten er størst om nettene.Er som at grensene rundt meg rakner da, flashbackene kommer som kastet midt i trynet på meg.Ikke er det særlig mørkt her,på denne årstiden.Og det er ikke mørket som skremmer meg.Mer at det er lyst ute.Det forsterker bare flashbackene,tror jeg.Har gått opp til 250 mg Lamictal nå.Og tar fortsatt Xanor 3 mg depot før jeg legger meg.Kanskje den ikke virker lenger?

Men så er den den H****** bukspyttkjertelbetennelsen,da.

Man blir liksom ikke så happy over å få plutselige smerteanfall,selv om man passer på å ta de enzymene man skal ta(må ta dem når jeg spiser, ikke en time etter eller før slik som de gjorde på psykehuset).Det gjør så jævlig,infernalsk vondt at jeg bir helt utmattet etterpå,særlig psykisk.Fordi jeg vet at det er irreversibelt.

Fastlegen min har den samme sykdommen og han har sagt at det tar år å lære seg å leve med den...Sliter på meg psykisk også det - at jeg aldri vet når jeg blir syk/får smerter.Jeg tør nesten ikke å spise fordi jeg er så redd for å få et smerteanfall igjen.Men mat må man jo ha...Det er nok dette med å lære seg å leve med en livsvarlig,somatisk sykdom,som gjør meg ustabil.Ting var bra før jeg fikk den,dvs, jeg var ikke SÅ veldig psykisk dårlig.

Så jeg tror mye på at det er en sammenheng mellom at fysisk stress forårsaker psykisk stress, som igjen kan føre til at en BPD glir over i n psykoseliknende tilstand...

Kan ikke tenke meg at den ketalaren kunne henge i så lenge etterpå.

Men jeg var rett og slett fysisk og psykisk utmatta,sa de på psykehuset.....

Kattungene lærer seg å gå nå...det er litt av et syn....blir i bedre humør av det.Og at de er her gjør at jeg greier å holde meg til den "riktige veien" en bra stund til,tror jeg....Psykologen mn er i hvert fall strålende fornøyd med meg...hurra!

Takk for svar fra dere begge...det er ikke alltid så lett å skille.

Noen gange får jeg det for meg ar BPD er en kasse hvor de har dumpet alt av "grenser" - nesten scizofrene,nesten psykopater,nesten deprimerte,nesten psykotiske,nesten splittet,nesten bipolare osv.

Virker kanskje sykt,men tanken har slått meg mange ganger i det siste....

Takk igjen...

(og mjau fra pusene)

Det er et eller annet rart med BPD. Folk kan være SÅ forskjellige med samme diagnose. Men likevel så skjønner en at det dreier seg om bpd... Sikkert et eller annet med kjernen i det som gir utspring i mye rart?