Tok bestemoren min i virkeligheten selvmord?

[Gjest Aniemal]

min farmor som alltid har vært plaget med tungsinn, sluttet å spise og drikke når hun var over 80 år. Det foregikk gradvis. Hun sa hun ikke ville mer. Til slutt veide hun 19 kilo og da døde hun endelig.

jeg har fått en en del spørsmål om familiehistorie pga sykdom etc, og jeg lurer på om dette kan kalles selvmord.

Eller sier man at hun døde av underernæring? Eller Anorexi?

Hva ville dere kalt det?

[Gjest ikke signatur]

Jeg vet ikke. Når noen eldre blir mette av livet kan dette skje. Jeg ville ikke kalt det selvmord.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spisevegring er et vanlig symptomm ved alvorlig depresjon, spesielt hos eldre.

Jeg vil si at hun døde som følge av alvorlig depresjon.

[Gjest Aniemal]

Spisevegring er et vanlig symptomm ved alvorlig depresjon, spesielt hos eldre.

Jeg vil si at hun døde som følge av alvorlig depresjon.

Takk så mye for svar:) Da vet jeg hva jeg kan si.

[Gjest Hvorfor spiser man ikke?]

Spisevegring er et vanlig symptomm ved alvorlig depresjon, spesielt hos eldre.

Jeg vil si at hun døde som følge av alvorlig depresjon.

Lar man da være å spise for å skade seg selv eller fordi man rett og slett ikke eier matlyst?

[Gjest Halling]

Slutten på livet. Mange dør uten en medisinsk grunn, og det ser ut som kroppen kobler fra organer og bare "stenger butikken". Det gjorde min bestemor også, et etter et sluttet organer å virke.

Vitenskapen vet også om tilfeller som tror de skal dø og dør uten noen grunn i løpet av noen timer. Spesielt i Afrika finnes trollmenn som har så stor makt over mennesker at de kan påføre enkelte så stor psykisk belastning at de dør.

[meira]

Kjenner igjen det du skriver. Min bestemor sluttet og spise da datteren, min tante døde.Sannsynligvis en depresjon, man sier hun sørget seg ihjel. Hun ville ikke spise,og fikk i seg altfor lite væske.Sannsynligvis fikk hun sjokk, hun nektet også hele tiden for at det var sant da min tante døde så plutselig og uventet.Hun døde kort tid etterpå, da hun ikke fikk i seg næring.

[Gjest Aniemal]

Jeg vet ikke. Når noen eldre blir mette av livet kan dette skje. Jeg ville ikke kalt det selvmord.

ja men blir man så mett av livet at man klarer å sulte seg ned til 19 kilo?. Det er et faktum at sultfølelsen blir mindre når man blir eldre, men det må jo kreve en del selvbeherskelse å sulte seg til døde? For noe sultfornemmelse må de jo ha?

[Gjest rota]

Selvmord blir nok litt for sterkt å bruke her synes jeg selv om hun valgte selv å dø.

Dette er faktisk en vanlig måte å dø på for katter, og sikkert også hos andre dyr. Når en katt blir gammel og ikke lever godt lenger, slik en katt skal gjøre, så slutter den først og spise, så slutter den og drikke. Den sover mer og mer, og når den skjønner at neste søvn er den siste, så går den og gjemmer seg for å dø i fred og ro. Katten tar ikke selvmord, den bare velger å avslutte livet på en naturlig måte.

Vi er også medlemmer av dyreriket, så dette er kanskje ikke så galt som vi tror mange ganger.

[Gjest nepa]

ja men blir man så mett av livet at man klarer å sulte seg ned til 19 kilo?. Det er et faktum at sultfølelsen blir mindre når man blir eldre, men det må jo kreve en del selvbeherskelse å sulte seg til døde? For noe sultfornemmelse må de jo ha?

Når man er undervektig kan man ofte miste sultfølelsen, også under depresjon.

Hun var en sliten dame som hverken orket mat eller å leve mer.

Ville ikke tenke selvmord her.

[Gjest Aniemal]

Selvmord blir nok litt for sterkt å bruke her synes jeg selv om hun valgte selv å dø.

Dette er faktisk en vanlig måte å dø på for katter, og sikkert også hos andre dyr. Når en katt blir gammel og ikke lever godt lenger, slik en katt skal gjøre, så slutter den først og spise, så slutter den og drikke. Den sover mer og mer, og når den skjønner at neste søvn er den siste, så går den og gjemmer seg for å dø i fred og ro. Katten tar ikke selvmord, den bare velger å avslutte livet på en naturlig måte.

Vi er også medlemmer av dyreriket, så dette er kanskje ikke så galt som vi tror mange ganger.

synes det er litt vel drøyt å sammenlikne farmoren min med et husdyr

En sak er om man ikke vil leve mer. En annen sak er å kunne klare å sulte seg så mye at man ser ut som en belsonfang. Det krever mye mer selvbeherskelse å nekte å ta til seg all næring enn hva et dyr kan klare.

[frosken]

synes det er litt vel drøyt å sammenlikne farmoren min med et husdyr

En sak er om man ikke vil leve mer. En annen sak er å kunne klare å sulte seg så mye at man ser ut som en belsonfang. Det krever mye mer selvbeherskelse å nekte å ta til seg all næring enn hva et dyr kan klare.

Når mennesker avmagres på den måten, så har de som regel ingen matlyst - det å spise oppleves som slitsomt. Sultfølelsen er borte. Det er derfor ikke slik at de lar være å spise når de er sultne - det er mer slik at de ikke har energi og overskudd nok til å klare å få i seg mat tiltross for manglende matlyst.

[Gjest Aniemal]

Når mennesker avmagres på den måten, så har de som regel ingen matlyst - det å spise oppleves som slitsomt. Sultfølelsen er borte. Det er derfor ikke slik at de lar være å spise når de er sultne - det er mer slik at de ikke har energi og overskudd nok til å klare å få i seg mat tiltross for manglende matlyst.

Ok skjønner det og det var i utgangspunktet ikke meningen å lage en stor kranglediskusjon omkring dette her men.. Dere som har greie på det. Føler man altså ikke noe fysisk ubehag når man blir så mager som beskrevet her? Skulle tro at når man har mistet tilstrekkelig med kilo så vil ubehaget bli så stort at det blir vanskelig å stå i mot mat og drikke

Eller hvordan fungerer det?

[frosken]

Ok skjønner det og det var i utgangspunktet ikke meningen å lage en stor kranglediskusjon omkring dette her men.. Dere som har greie på det. Føler man altså ikke noe fysisk ubehag når man blir så mager som beskrevet her? Skulle tro at når man har mistet tilstrekkelig med kilo så vil ubehaget bli så stort at det blir vanskelig å stå i mot mat og drikke

Eller hvordan fungerer det?

Man blir slapp og initiativløs, ikke sulten.