Depresjon-arv/miljø

[Harald35]

Så lenge eg kan huske har eg slitt med tungsinn. Særlig under stress og ved større anledninger som bryllup, dåp o.l "ramler" eg ned i et spor fult av tungsinn, pessimisme og resignasjon. I vår familie sliter min bror med depresjon, en annen bror har tatt livet sitt, en tredje bror var oversensitiv, slet med angst og er nå død som følge av rusmisbruk. Min søster slet med angst en periode, og eg kan huske at min mor var veldig tungsinnet. Er vår familie disponert for depresjoner? Me virker uansett så sarte og lett påvirkelige. Arv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres så definitivt ut som en svært arvelig disposisjon.

En slik familiær disposisjon fører ikke akkurat til et miljø som motvirker den biologiske arven...

[Gjest kl25]

I tilegg til at depresjon og angst kan gå i arv kan dere også bli påvirket av hverandre. Det er en ond sirkel som ofte må brytes.

Kanskje dette er noe dere i familien kan prate om og finne et mønster i depresjonen som dere sammen kan forsøke å bryte ut av.

Har selv slitt en god del med angst og depresjon, men har etter hvert blitt flik til å "behandle" meg selv. Endre et tankemønster som ikke gjør deg godt.

Hvis jeg blir deprimert og tungsinnet kommer stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor tenker jeg sånn, er det andre måter å tenke på?

Ofte finner jeg et svar som gjør meg godt.

Er man ofte deprimert er det tankene som må endres på et vis og kanskje livssituasjon også. Tok en overdose tabletter for noen år tilbake, det var nærepå det gikk galt. Når disse tankene om å avslutte livet kommer er mitt spørsmål til meg selv, hva skjer med tankene? Jeg må finne svaret, være bevisst på at tankene som kommer ikke er fornuftige tanker. Å ha en god dialog med seg selv hjelper ofte. Det er nå i hvertfall min erfaring.