Litt redd meg selv, nå

[nuffsa]

Hvor skal man begynne?

Jeg har levd i et dysfunksjonelt forhold i 5.5 år.

Eller, det var ikke så ille de første årene, trodde jeg i allefall. Men etter at vi ble foreldre for snart tre år siden har jeg sett alle de sidene i min samboer jeg ikke ønsker å se i min sønn.

Han er eiesyk, stille sjalu, mangler empati og sympati for med mennesker. Han drikker ganske mye. Lat, han har ikke jobbet på 5 år.

Jeg kunne fortsatt lenge, desverre.

Jeg prøvde å gå ifra han da sønnen vår var et halvt år, men fikk da beskjed om at han kom til å ta livet av både meg og sønnen vår, pluss min nermeste familie.

Jeg har vært sykemeldt i en uke nå, legen min sier jeg har en moderat depresjon.

Grunnen til at jeg er litt redd meg selv nå er at jeg ønsker at min samboer var død.

Eller det har jeg vel tenkt på en stund. Men nå begynner jeg å tenke på hvordan JEG kan gjøre det. Og komme unna med det. Det er fryktelig!

Jeg vil jo ikke det. Men ønsker at han ikke skal være i livet vårt, men jeg TØR ikke gå ifra ham.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Hverdagen fungerer sånn nogenlunde normalt, jeg klarer liksom å være hyggelig med ham, men det river og sliter i meg.

Han ønsker sex en gang om dagen ca, og tar ikke nei for et svar.

Han har heller ikke spurt hvorfor jeg er sykemeldt.

Jeg aner ikke hva jeg tror jeg skal få ut av å skrive dette. Men nå er det i allefall sagt.

Kan jeg få hjelp før jeg ender opp som en morder?

[Gjest rota]

Jeg ser du ikke har fått svar på ditt rop om hjelp enda. Det er ikke lett å gi råd i en slik sak. Skjønner godt du er redd, og leter etter drastiske utveier.

Er redd det er kun en ting du må gjøre og det er å ta motet til deg og gå fra mannen. Får du da trusler og store problemer med ham, er politiet neste skritt. I en overgansperiode kan krisesenter være en utvei.

Men selv om mannen nå er tøff og truende, så er det ikke så sikkert han gjør noe når du går. Han vet nå at han har deg i sin hule hånd med trusler, og utnytter det. Men som sagt, hvis han fortsetter truslene, så anmeld ham til politiet.

Tenk på barnet og gjør noe nå, mens du fortsatt har noe energi igjen.

[Gjest svaksterk]

Krisesenter og psykolog tror jeg er lurt.

Hvis du ikke er klar for å flytte enda, kan du få oppbacking og den tryggheten du trenger gjennom å gå til en dyktig og kompetent psykolog tror jeg. Det var ihvertfall sånn jeg så at jeg måtte flytte ut.

Ønsker deg masse lykke til.

Trist at du har det sånn.