Selvmord

[Gjest solemaniya]

Jeg har vært der hvor du er nå, men jeg fikk hjelp til å komme meg utav det. Innerst inne vil ingen av oss dø. Du må jobbe hardt med deg selv, hjelp og støtte til det kan du få av andre hvis du vil ta imot.

Lykke til og stå på. Du har mye å leve for.

[Gjest Lotte24]

Ta ansvar for ditt liv, om ikke for noe annet, så for ungens del. Barnet bad ikke om å få ei deprimert mor.

Gå til legen. Slutt å skade deg. Du har surret deg inn i helt feil mønster nå - og det skal nok en del egenvilje til for å snu dette, men herregud da menneske, skaff deg hjelp da, og ikke skyld på fæl barndom, det er mange som har hatt det værre enn deg.

Ja, jeg er krass, men jeg fikk i allefall en reaksjon. Reaksjoner er bra!

Det er bare godt ment det jeg skriver, det er nok folk her inne som synes synd på deg. Selvmedlidenhet er det siste du trenger, du trenger et spark bak, og det fikk du nå.

folk som deg trenger ikke å svare på slike innlegg som mitt. det gjør det bare verre. du er helt utrolig og regner med at du er en egoist selv. vet at ikke barnet mitt ba om ei deprimert mor, men skal fortelle deg at det er MANGE deprimerte mødre der ute og ingeting av det går ut over barnet. bare hvis folk som deg svarer og gjør det verre som kanskje faktisk har noe å si for selve selvmordet. støtte er beste du kan gi derfor prøvde jeg dette forumet men nå vet jeg (takket være deg) at jeg aldri mer skal legge inn mine følelser noen plass og at dete vært fall ikke hjelper. Takk for dine egoistiske meninger!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Lotte24]

Helt enig med nikki her.

Har selv vært der, selvskading og det som er, men når folk ga meg den skulderen ble jeg bare mer innestengt. Ville nødig at noen skulle be meg skjerpe meg når det jeg aller mest trengte var varme og forståelse.

Skjønner dog at ikke alle kan forstå hvordan det er (dette er ikke for å være dum, jeg mener det :-)), og at du vil godt.

Noen lever på medlidenhet og spiller lange skuespill på det, men mange trenger det også. Andre igjen kunne aldri tenke seg at folk skal synes synd på en. Det er vanskelig, men min erfaring er i hvertfall at det er verre å bli bedt skjerpe seg. (føler man ikke blir tatt seriøst etc)

Jeg har sluttet nå, men måtte selv bestemme meg for det. Holdt det skjult siste årene, dvs alle trodde jeg hadde sluttet med denne selvskadingen.

takk for at dere forstår meg felle og nikkinik. :)skjønner kallenavnet på TEITUR33!! Den peronen hjelper ingen. Slik som h#n skriver minner meg på en manipulerende og egositisk person. men takk dere, at dere støtter meg.

[Gjest ikke gjør det]

Ta ansvar for ditt liv, om ikke for noe annet, så for ungens del. Barnet bad ikke om å få ei deprimert mor.

Gå til legen. Slutt å skade deg. Du har surret deg inn i helt feil mønster nå - og det skal nok en del egenvilje til for å snu dette, men herregud da menneske, skaff deg hjelp da, og ikke skyld på fæl barndom, det er mange som har hatt det værre enn deg.

Ja, jeg er krass, men jeg fikk i allefall en reaksjon. Reaksjoner er bra!

Det er bare godt ment det jeg skriver, det er nok folk her inne som synes synd på deg. Selvmedlidenhet er det siste du trenger, du trenger et spark bak, og det fikk du nå.

Godt skrevet.

[Gjest Lotte24]

Tja. Jeg bor i en liten bygd....Men andre får ikke vite noe spesielt om meg hvis jeg ikke sier noe..

Men jeg har vært veldig heldig med behandlere da. De har tatt meg på alvor fra første stund og jeg kan stole 100% på dem.

Håper du finner noen dustoler på..

jeg har vært hos èn psykiater da jeg var kjempedeprimert, drev ikke med noe alvorlig skjølskading, det var liksom ikke meg og følte ikke meg tilfreds med det. men dere vet hvordan man er når man er veeeldig frustrert og man ikke vet hvor man skal gjøre av kroppen sin lenger...psykiateren syntes at jeg skulle ta datteren min med meg å bli innlagt på psykiatrisk. jeg var ikke vant med slike ting, da, så jeg reagerte med å aldri komme igjen. så redd ble jeg. tror det var feil av ham å si noe sånt første gang man kommer...

[Gjest fra ei her ute]

*klem*

[Gjest Lotte24]

*klem*

tusen takk, klem til deg også

[Gjest piiiiia]

Ta ansvar for ditt liv, om ikke for noe annet, så for ungens del. Barnet bad ikke om å få ei deprimert mor.

Gå til legen. Slutt å skade deg. Du har surret deg inn i helt feil mønster nå - og det skal nok en del egenvilje til for å snu dette, men herregud da menneske, skaff deg hjelp da, og ikke skyld på fæl barndom, det er mange som har hatt det værre enn deg.

Ja, jeg er krass, men jeg fikk i allefall en reaksjon. Reaksjoner er bra!

Det er bare godt ment det jeg skriver, det er nok folk her inne som synes synd på deg. Selvmedlidenhet er det siste du trenger, du trenger et spark bak, og det fikk du nå.

Slike innlegg er fristende å skrive for de som ikke har problemer selv, eller som har kommet over dem. Man tror man gjør en tjeneste ved å gi et spark bak og at dem skal heise seg opp å skjerpe seg. Dessverre hjelper det overhodet ikke og bryter bare ned. I det øyeblikket du har skrevet noe som "herregud da menneske, ikke skyld på fæl barndom,mange har hatt det verre enn deg!" er slaget tapt. Man kommer lengre med vennlighet, man kan si mye av det samme i mindre krasse ordelag, og som sagt: en kommer ingen vei ved å være frekk, selv om man tror selv det hjelper der en står utenfor.

Tro meg, det er noe jeg har erfart som en som har blitt frisk, men fremdeles har venner som sliter. De blir sint og lei seg og snur seg vekk fra ordene dine, føler sge råtten og ser på deg som en som er frekk og ikke forstår. Når du er deprimert trekker du deg vekk fra omverdenen og du trekker deg iallfall vekk fra noen som er frekk og som de føler ikke forstår uansett.

Men kanskje det funker på noen, hva vet vel jeg.

[bugge -jenta]

Gikk i terapi i to år, men det fungerte ikke noe særlig. satser på medisiner. Er ikke så flink til å vise ekte følelser for disse legene osv.

Kjære deg!

Jeg skjønner virkelig godt at du ikke har det bra, og at du trenger forståelse. Men teitur har rett i et par ting. Av og til blir ikke ting bedre hvis man ikke setter seg ned og lager en slags plan for å få det bedre. Du har fire alternativer nemlig, så langt jeg kan se.

1.Fortsette å ha det vondt og miserabelt slik som nå. 2.Du kan velge livet bort. 3.Du kan prøve å gjøre noe for å få det bedre.4. Du kan håpe på at det blir bedre av seg selv.

Jeg unner deg ikke alternativ 1. Nummer to langt mindre, nummer fire tror jeg ikke helt på. Forståelse kan gi deg noe, men på sikt trenger du noe mer. Du trenger ikke et spark bak kanskje, men du trenger å se hva som er dine valg.

Selv valgte jeg nummer tre. Hva det innebærer for deg vet jeg ikke. Men mobilisering av styrke for å få gjort noe er en del av den løsningen.Har du ikke fått god nok hjelp, innebærer det at du ikke gir opp å få det. Er legen din ikke forståelsesfull, innebærer det å finne en som er det. Klarer du ikke å snakke om ting, innebærer det at du finner måter å gjøre det på, kanskje skrive ned hvordan di har det og gi det til legen din. Det innebærer å være villig til å prøve ut ulike former for behandling. Kanskje nye medisiner bør prøves ut. Kanskje ECT.

Her inne er det mange som forstår, og det er godt å få forståelse. Men det er også sant at forståelsen bare rekker et stykke på vei. På sikt trenger du noe mer. Og det er kun du som kan gjøre det. Så kan du komme inn her og få støtte når det humper og går, og det gjør mange av oss. Men du er ung, og det er virkelig store sjangser for at du kan få et mye bedre liv. Jeg har selv vært langt nede, og det har mange av oss her inne. De fleste har måttet kjempe hardt for å få det bedre. Da er det godt med forståelse i tillegg.

Teitur skrev innlegget i beste mening, og jeg tror faktisk det er mer å hente der enn hva du kanskje så med første øyekast. md fare for å snakke på vegne av et annet menneske;Han så sannsynligvis det samme som meg. At du fikk forståelse og oppfordringer om ikke å gjøre det. Jeg vil også gi deg begge disse tingene, men det forandrer ikke fremtiden din. Og jeg ønsker deg en bedre fremtid.

Vh bugge.

Jeg unner deg å få det bedre