Selvmord

[Gjest Lotte24]

Jeg er en dame på 24 som har et barn på to år. Jeg var glad før, for fem år siden, men allerede da jeg var tretten begynte jeg å merke depresjon. nå har jeg sett mye vold osv i barndommen. Problemet er at jeg ikke gidder å gå ut døren, det tar ca to uker mellom hver gang jeg er ute av huset. gått på antidepressiva i over ett år, liten virkning. får bar mer angst, fysiske symptomer om jeg øker dosen. gått over til Fontex nå. Jeg har de siste mnd hatt selvmordstanker, driver med sjølskading(klipping i armen), gkort i ett år. alt dette holder jeg skjult for datteren min, er en fantastisk god mor, men pappaen må hjelpe meg mye. og jeg er altfor mye alene, jeg er glad akkurat nå for jeg har kanskje en løsning, selvmord. i familien er det allerede to som har tatt selvmord, de var yngre enn meg. føler meg ikke normal, alle tror jeg er det men skjule det så godt. gråter hele dagen, hver dag. savner å ha noen til å sove sammen med meg å holde rundt meg å elske med meg.gidder snart ikke mer, gråter nå..

[felle]

Du må ikke ta selvmord...Tenk på dine barn, hvor ufattelig grusomt det måtte være for dem, de ville kanskje falle inn i depresjoner selv en gang og ende på samme sted. Du må være sterk i dette, selvskading er jeg godt kjent med. Tør ikke si for mye her fordi det er vanskelig å vite hvordan du vil reager. Det finnes mange samfunn på internett som dreier seg om dette, kan være til hjelp? Vil du kanskje høre mer fra en som har vært i samme båt mer eller mindre? If so, si i fra..

[Gjest Lotte24]

Du må ikke ta selvmord...Tenk på dine barn, hvor ufattelig grusomt det måtte være for dem, de ville kanskje falle inn i depresjoner selv en gang og ende på samme sted. Du må være sterk i dette, selvskading er jeg godt kjent med. Tør ikke si for mye her fordi det er vanskelig å vite hvordan du vil reager. Det finnes mange samfunn på internett som dreier seg om dette, kan være til hjelp? Vil du kanskje høre mer fra en som har vært i samme båt mer eller mindre? If so, si i fra..

ja vil gjerne høre mere.. føler at ingen bryr seg. kan telle på ei hånd hvor mange som ville kommet i begravelsen. det er kun barnet mitt som holder meg i livet..

[Gjest Er jeg verdt....]

Kjære deg.

Jeg er også langt nede, og har prøvd diverse, men jeg ber deg. Ta kontakt med legen din, trygle om behandling, og Ect er virkelig til hjelp. Gjør ikke så mye dumt som jeg har gjort. Tenk deg om to ganger selvom jeg vet det ikke er lett. Skal tenke på deg. Snufs Snufs

[Gjest Lotte24]

Kjære deg.

Jeg er også langt nede, og har prøvd diverse, men jeg ber deg. Ta kontakt med legen din, trygle om behandling, og Ect er virkelig til hjelp. Gjør ikke så mye dumt som jeg har gjort. Tenk deg om to ganger selvom jeg vet det ikke er lett. Skal tenke på deg. Snufs Snufs

det blir bare verre og verre...hva har du gjort om jeg tør spørre? jeg vet ingen utvei lenger. har også løyet til legen å bedd om pralginforte. dette har jeg da tatt etter at ungen har lagt seg.

[nikkinik]

ja vil gjerne høre mere.. føler at ingen bryr seg. kan telle på ei hånd hvor mange som ville kommet i begravelsen. det er kun barnet mitt som holder meg i livet..

Hei.

Godt at du har barnet ditt. Husk hvor verdifull du er for h*n.

Jeg har selv vært der du er.

Hadde det ikke vært for barna mine hadde jeg vært borte for to tre år siden.

Det som altid har stoppet meg i siste liten har vært barna. Tankene på de har "vekket" meg opp fra handlingene mine.

Jeg tenkte også på at det ikke ville komme noen i min begravelse for jeg fikk det for meg at alle sikkert bare ble gla til.

Tror ikke nå at det er sånn, men når en er langt nede føler en at ingen bryr seg og en blir likeglad.

Jeg håper du finner noen å prate med og ikke sitter alene med dine problemer.

Vet godt at det ikke er enkelt asså når en føler seg alene.

Klem

[Gjest Lotte24]

Hei.

Godt at du har barnet ditt. Husk hvor verdifull du er for h*n.

Jeg har selv vært der du er.

Hadde det ikke vært for barna mine hadde jeg vært borte for to tre år siden.

Det som altid har stoppet meg i siste liten har vært barna. Tankene på de har "vekket" meg opp fra handlingene mine.

Jeg tenkte også på at det ikke ville komme noen i min begravelse for jeg fikk det for meg at alle sikkert bare ble gla til.

Tror ikke nå at det er sånn, men når en er langt nede føler en at ingen bryr seg og en blir likeglad.

Jeg håper du finner noen å prate med og ikke sitter alene med dine problemer.

Vet godt at det ikke er enkelt asså når en føler seg alene.

Klem

er du mann eller dame, hvor gammel er du? jeg er altfor ung, bare 24 år. tror aldri jeg blir frisknoensinne. har aldri klart å jobbe engang. alltid endt med at jeg har sluttet etter en uke eller to.

[nikkinik]

er du mann eller dame, hvor gammel er du? jeg er altfor ung, bare 24 år. tror aldri jeg blir frisknoensinne. har aldri klart å jobbe engang. alltid endt med at jeg har sluttet etter en uke eller to.

Hei er 15 år eldre en deg og mor til to.

Jeg trodde også at jeg ikke skulle bli frisk. Er jo forsovidt ikke frisk enda og kan fortsatt tenke på selvmord,Men jeg har gått i terapi i 3 år og jobbet inntenst med meg selv. Så jeg er på bedringens vei. Prøv å søke hjelp via fastlegen din. Men det er viktigt at du forteller h*n om hvordan du har det for best mulig hjelp.

Lykke til.

[Gjest Lotte24]

Hei er 15 år eldre en deg og mor til to.

Jeg trodde også at jeg ikke skulle bli frisk. Er jo forsovidt ikke frisk enda og kan fortsatt tenke på selvmord,Men jeg har gått i terapi i 3 år og jobbet inntenst med meg selv. Så jeg er på bedringens vei. Prøv å søke hjelp via fastlegen din. Men det er viktigt at du forteller h*n om hvordan du har det for best mulig hjelp.

Lykke til.

Gikk i terapi i to år, men det fungerte ikke noe særlig. satser på medisiner. Er ikke så flink til å vise ekte følelser for disse legene osv.

[Gjest piiiia]

Kanskje trenger du en helt annen type medisiner enn antidepressive. Noen får bedre virkning av stemningsstabiliserende medisiner. Men dette må tas opp med legen din. Husk du er SYK, det er ikke noe som helst normalt i å bare være 24 år og ønske å dø. Det fins hjelp. Har du kontakt med psykiater eller bare fastlege? Hva med innleggelse?

[Gjest Lotte24]

Kanskje trenger du en helt annen type medisiner enn antidepressive. Noen får bedre virkning av stemningsstabiliserende medisiner. Men dette må tas opp med legen din. Husk du er SYK, det er ikke noe som helst normalt i å bare være 24 år og ønske å dø. Det fins hjelp. Har du kontakt med psykiater eller bare fastlege? Hva med innleggelse?

jeg føler ikke at de tar meg seriøst. ser jo ikke noe syk ut. men klarer liksom å skjerpe meg når det kommer andre mennesker inn i bildet. men hver eneste (j####) dag gråter jeg, hele dagen mens ungen er i barnehagen. så starter jeg med selvskading. sier til faren til barnet stadig vekk, hver eneste dag at nå orker jeg ikke mer. har t.o.m funnet ut hvordan jeg skal gjøre det.det er skremmende for meg, vil ikke dø, men føler at det ikke er noen annen utvei fra det onde og triste.

[nikkinik]

Gikk i terapi i to år, men det fungerte ikke noe særlig. satser på medisiner. Er ikke så flink til å vise ekte følelser for disse legene osv.

Jeg har hatt stor utbytte av å være dagpasient på psykiatrisk avd. Dette for å ha noe å gjøre om dagen pluss at en treffer andre som sliter med mye av det samme.

Har prøvd ut det meste av antidepp. medisin men fant aldrig noe som fungerte på meg.Så nå har jeg ikke brukt medisin på 1 år og fungerer faktisk veldig bra uten.

Jeg tror samtaler ukentlig med psykiater + å være dagpasient to ganger i uka har hjulpet meg til å bli bedre.

Det hadde jeg ikke svart hvis du hadde spurt for to år siden.

Da hadde jeg nok svart at jeg ikke orker mer og vil bare gi f..... i alt og gjøre slutt på elendigheta Hadde ikke tro på at samtaler osv kunne hjelpe meg men det har det virkelig gjort.

Du er for ung som andre har skrevet til deg, til å gi opp livet. Du ER verdifull uansett åssen du føler deg akkurat nå.

Jeg skulle øske at du kunne være 100% ærlig ovenfor legen din, hvis du føler du kan stole på vedkommende da. Hvis ikke er det andre du kan ta kontakt med kanskje.

En psykiatrisk sykepleier på hjemmstedet ditt feks. Disse kan også være til stor hjelp..

klem

[Gjest Lotte24]

Jeg har hatt stor utbytte av å være dagpasient på psykiatrisk avd. Dette for å ha noe å gjøre om dagen pluss at en treffer andre som sliter med mye av det samme.

Har prøvd ut det meste av antidepp. medisin men fant aldrig noe som fungerte på meg.Så nå har jeg ikke brukt medisin på 1 år og fungerer faktisk veldig bra uten.

Jeg tror samtaler ukentlig med psykiater + å være dagpasient to ganger i uka har hjulpet meg til å bli bedre.

Det hadde jeg ikke svart hvis du hadde spurt for to år siden.

Da hadde jeg nok svart at jeg ikke orker mer og vil bare gi f..... i alt og gjøre slutt på elendigheta Hadde ikke tro på at samtaler osv kunne hjelpe meg men det har det virkelig gjort.

Du er for ung som andre har skrevet til deg, til å gi opp livet. Du ER verdifull uansett åssen du føler deg akkurat nå.

Jeg skulle øske at du kunne være 100% ærlig ovenfor legen din, hvis du føler du kan stole på vedkommende da. Hvis ikke er det andre du kan ta kontakt med kanskje.

En psykiatrisk sykepleier på hjemmstedet ditt feks. Disse kan også være til stor hjelp..

klem

jeg vet ikke...er ærlig, men føler ikke at jeg blir tatt seriøst. dessuten bor jeg i en liten by og alle kommer til å få vite et eller annet...

[nikkinik]

jeg vet ikke...er ærlig, men føler ikke at jeg blir tatt seriøst. dessuten bor jeg i en liten by og alle kommer til å få vite et eller annet...

Tja. Jeg bor i en liten bygd....Men andre får ikke vite noe spesielt om meg hvis jeg ikke sier noe..

Men jeg har vært veldig heldig med behandlere da. De har tatt meg på alvor fra første stund og jeg kan stole 100% på dem.

Håper du finner noen dustoler på..

[felle]

ja vil gjerne høre mere.. føler at ingen bryr seg. kan telle på ei hånd hvor mange som ville kommet i begravelsen. det er kun barnet mitt som holder meg i livet..

Hvis du har msn kan du legge meg til, eller sende en mail til

[email protected]

[Gjest teitur33]

det blir bare verre og verre...hva har du gjort om jeg tør spørre? jeg vet ingen utvei lenger. har også løyet til legen å bedd om pralginforte. dette har jeg da tatt etter at ungen har lagt seg.

Ta ansvar for ditt liv, om ikke for noe annet, så for ungens del. Barnet bad ikke om å få ei deprimert mor.

Gå til legen. Slutt å skade deg. Du har surret deg inn i helt feil mønster nå - og det skal nok en del egenvilje til for å snu dette, men herregud da menneske, skaff deg hjelp da, og ikke skyld på fæl barndom, det er mange som har hatt det værre enn deg.

Ja, jeg er krass, men jeg fikk i allefall en reaksjon. Reaksjoner er bra!

Det er bare godt ment det jeg skriver, det er nok folk her inne som synes synd på deg. Selvmedlidenhet er det siste du trenger, du trenger et spark bak, og det fikk du nå.

[Gjest koma]

Hei, kjære du. Ville bare si at jeg tenker på deg!Og håper at du får hjelp til å komme deg gjennom dette, både for din og ungen din sin skyld. Har vært/er langt nede selv, så vet hva det går i. Husk at "Everybody hurts...sometimes.." Ikke gi opp, vennen.

En virtuell klem hvis du vil ha:)

[nikkinik]

Ta ansvar for ditt liv, om ikke for noe annet, så for ungens del. Barnet bad ikke om å få ei deprimert mor.

Gå til legen. Slutt å skade deg. Du har surret deg inn i helt feil mønster nå - og det skal nok en del egenvilje til for å snu dette, men herregud da menneske, skaff deg hjelp da, og ikke skyld på fæl barndom, det er mange som har hatt det værre enn deg.

Ja, jeg er krass, men jeg fikk i allefall en reaksjon. Reaksjoner er bra!

Det er bare godt ment det jeg skriver, det er nok folk her inne som synes synd på deg. Selvmedlidenhet er det siste du trenger, du trenger et spark bak, og det fikk du nå.

Tror du hun ba om å bli deprimert?

Har du vært der hun føler hun er nå? Det har jeg.

Det å få sånne kommentarer som du kommer med hadde ikke hjulpet meg ihverfall. Tvertimot jeg hadde blitt mer deprimert.

Lett for andre å si at en ikke skal drive med selvskading. Det er ikke bare å "ta seg sammen" så blir en kvitt depressive tanker og selvskading.

Da trenger en hjelp av fagfolk.

Men for noen er det et vanskelig steg å ta faktisk... Særlig når en er veldig langt nede. Da bør kanskje andre hjelpe til med å få hjelp til vedkommende

[felle]

Tror du hun ba om å bli deprimert?

Har du vært der hun føler hun er nå? Det har jeg.

Det å få sånne kommentarer som du kommer med hadde ikke hjulpet meg ihverfall. Tvertimot jeg hadde blitt mer deprimert.

Lett for andre å si at en ikke skal drive med selvskading. Det er ikke bare å "ta seg sammen" så blir en kvitt depressive tanker og selvskading.

Da trenger en hjelp av fagfolk.

Men for noen er det et vanskelig steg å ta faktisk... Særlig når en er veldig langt nede. Da bør kanskje andre hjelpe til med å få hjelp til vedkommende

Helt enig med nikki her.

Har selv vært der, selvskading og det som er, men når folk ga meg den skulderen ble jeg bare mer innestengt. Ville nødig at noen skulle be meg skjerpe meg når det jeg aller mest trengte var varme og forståelse.

Skjønner dog at ikke alle kan forstå hvordan det er (dette er ikke for å være dum, jeg mener det :-)), og at du vil godt.

Noen lever på medlidenhet og spiller lange skuespill på det, men mange trenger det også. Andre igjen kunne aldri tenke seg at folk skal synes synd på en. Det er vanskelig, men min erfaring er i hvertfall at det er verre å bli bedt skjerpe seg. (føler man ikke blir tatt seriøst etc)

Jeg har sluttet nå, men måtte selv bestemme meg for det. Holdt det skjult siste årene, dvs alle trodde jeg hadde sluttet med denne selvskadingen.

[Gjest ikke gjør det]

det blir bare verre og verre...hva har du gjort om jeg tør spørre? jeg vet ingen utvei lenger. har også løyet til legen å bedd om pralginforte. dette har jeg da tatt etter at ungen har lagt seg.

Tenk på barnet ditt og de som ville blitt igjen om du ble borte. Vær sterk og søk hjelp! Ta deg godt av barnet ditt, h*n trenger det framover og alltid.