Hvordan har du det i timene/på dagen etter terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har vondt i hodet og er skikkelig sliten/kjørt. Vil helst ikke gå på jobb etterpå. Vanskelig å fokusere.

Anonymkode: 3c62e...c1a

[AnonymBruker]

Jeg dissosierer kraftig. Har tåkesyn og hørselsnedsettelse i timesvis etterpå. Amnesi. Helt tom i hodet. Alt går i saktefilm. Gradvis bedring i løpet av dagen, men det kan ta dager før jeg kommer mer til meg selv igjen. Selve perioden med terapi trigger så mye at jeg er i en kontinuerlig dissosiasjon, men graden varierer. 
 

For ikke så lenge siden, etter en tøff terapitime, ble jeg påminnet at jeg skulle holde en presentasjon et par timer senere. Det hadde jeg helt glemt. Møtte opp, men de ordene jeg sa gav ikke mye mening hverken for meg selv eller de som hørte på. Var helt i en annen verden og ante ikke hva jeg egentlig pratet om. 
 

På jobb er jeg helt borte. Henger ikke med på møter, får ikke produsert noe, får ikke med meg det som skjer og husker ingenting etterpå. Helt blank. 

Anonymkode: 5fff6...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg dissosierer kraftig. Har tåkesyn og hørselsnedsettelse i timesvis etterpå. Amnesi. Helt tom i hodet. Alt går i saktefilm. Gradvis bedring i løpet av dagen, men det kan ta dager før jeg kommer mer til meg selv igjen. Selve perioden med terapi trigger så mye at jeg er i en kontinuerlig dissosiasjon, men graden varierer. 
 

For ikke så lenge siden, etter en tøff terapitime, ble jeg påminnet at jeg skulle holde en presentasjon et par timer senere. Det hadde jeg helt glemt. Møtte opp, men de ordene jeg sa gav ikke mye mening hverken for meg selv eller de som hørte på. Var helt i en annen verden og ante ikke hva jeg egentlig pratet om. 
 

På jobb er jeg helt borte. Henger ikke med på møter, får ikke produsert noe, får ikke med meg det som skjer og husker ingenting etterpå. Helt blank. 

Anonymkode: 5fff6...dda

Det høres krevende ut! Hjelper terapien på sikt?

Anonymkode: 3c62e...c1a

[nachnoo]

Spesielt i traumeterapi er tiden etter timene en stor påkjenning. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (6 minutter siden):

Spesielt i traumeterapi er tiden etter timene en stor påkjenning. 

Betyr det at terapien "virker"? Når det gjør vondt etterpå? Nå tenker jeg generelt for alle pasienter som strever.

Anonymkode: 3c62e...c1a

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Betyr det at terapien "virker"? Når det gjør vondt etterpå? Nå tenker jeg generelt for alle pasienter som strever.

Anonymkode: 3c62e...c1a

Det betyr at man har snakket om noe viktig ( og ikke om været ).

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 minutter siden):

Det betyr at man har snakket om noe viktig ( og ikke om været ).

Bra. Min kollega spurte meg om jeg følte meg bra nå når jeg hadde vært hos psykologen og fått "alt ut". Jeg svarte ja; men egentlig gjorde det jo mest bare vondt. 

Anonymkode: 3c62e...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres krevende ut! Hjelper terapien på sikt?

Anonymkode: 3c62e...c1a

Må jo bare håpe på det. Vi har ikke funnet riktig nivå ennå.

Anonymkode: 5fff6...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må jo bare håpe på det. Vi har ikke funnet riktig nivå ennå.

Anonymkode: 5fff6...dda

Kjenner du på tillit og trygghet i terapien?

Anonymkode: 3c62e...c1a

[Eva Sofie]

nachnoo skrev (17 timer siden):

Spesielt i traumeterapi er tiden etter timene en stor påkjenning. 

En gang jeg avslutningsvis bemerket at "nå føler jeg meg helt utmattet og forvirret/fjern", fikk jeg til svar: "Det er bra det - det viser at vi har jobbet med noe viktig".

 

Jeg forsøker, så langt det lar seg gjøre, å ikke ha noen store og ansvarsfulle oppgaver/møter samme dag jeg har hatt terapitime. Jeg trives også best med time tidlig på dagen, jo tidligere jo bedre. Da klarer jeg å lande innholdet i terapien sånn noenlunde før natten kommer.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg dissosierer kraftig. Har tåkesyn og hørselsnedsettelse i timesvis etterpå. Amnesi. Helt tom i hodet. Alt går i saktefilm. Gradvis bedring i løpet av dagen, men det kan ta dager før jeg kommer mer til meg selv igjen. Selve perioden med terapi trigger så mye at jeg er i en kontinuerlig dissosiasjon, men graden varierer. 
 

Anonymkode: 5fff6...dda

Har du snakket med terapeuten din om denne reaksjonen din? Hva tenker h*n om så mye dissosiasjon etterpå? Kan dere sammen gjøre noen små tiltak sammen som kan hjelpe deg før du går ut av kontoret?

 

Jeg nevnte for min terapeut at det ble veldig brå overgang, fra terapi og ut i verden. Han var glad for den tilbakemeldingen, og etter det kan vi bruke noen få minutter på å lande, samle følelsene, få på plass en nødvendig "mental rustning mot verden".

 

Og en like viktig prosess under årene som terapi, har vært å endre vaner. Erkjenne for meg selv at et møte går videre selv om jeg melder avbud. Ikke være så pliktoppfyllende overfor andre, men ta mer hensyn til meg selv. Jeg ser at slik jeg har undertrykt egne behov i alle år, er indirekte en medvirkende årsak til hvorfor jeg strever i dag.

[AnonymBruker]

Til å begynne med var jeg helt utkjørt etterpå. Måtte alltid sove litt, og var helt i ørska, fungerte ikke på jobb. Ofte kvalm, en gang kastet jeg opp etterpå. 

Nå er det mer variert, men jeg er som regel ikke så trøtt lenger. Noen ganger kjenner jeg meg revnet i to når timen avsluttes, mens andre ganger opplever jeg at jeg har en god følelse, men så kommer det vonde følelser nesten som kastet på meg noen timer senere, som noen ganger setter meg helt ut, og jeg tenker og gjør dumme ting. 

Tidligere var det som jeg aldri landet etter terapien, kroppen kjentes alltid urolig og i helspenn, nå er det bedre, men jeg bruker forstatt minst to-tre dager på å lande etterpå. Jeg opplever at det oftere og oftere lander gode "ras" i kroppen i terapien,  vanskelig å forklare, men det er akkurat som om noe klikker fysisk på plass i kroppen min. At et vondt lag forsvinner, eller noe sånt. Dette kan følge meg litt utover i uka.

Jeg liker best å ha terapi på morgenen. Jeg er klarere i hodet, jeg har mer kontakt med meg selv, og ikke så påvirket av "livet". Jeg skriver morgensider før terapien, så jeg er mer mentalt klar, på en måte. 

Anonymkode: 64564...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til å begynne med var jeg helt utkjørt etterpå. Måtte alltid sove litt, og var helt i ørska, fungerte ikke på jobb. Ofte kvalm, en gang kastet jeg opp etterpå. 

Nå er det mer variert, men jeg er som regel ikke så trøtt lenger. Noen ganger kjenner jeg meg revnet i to når timen avsluttes, mens andre ganger opplever jeg at jeg har en god følelse, men så kommer det vonde følelser nesten som kastet på meg noen timer senere, som noen ganger setter meg helt ut, og jeg tenker og gjør dumme ting. 

Tidligere var det som jeg aldri landet etter terapien, kroppen kjentes alltid urolig og i helspenn, nå er det bedre, men jeg bruker forstatt minst to-tre dager på å lande etterpå. Jeg opplever at det oftere og oftere lander gode "ras" i kroppen i terapien,  vanskelig å forklare, men det er akkurat som om noe klikker fysisk på plass i kroppen min. At et vondt lag forsvinner, eller noe sånt. Dette kan følge meg litt utover i uka.

Jeg liker best å ha terapi på morgenen. Jeg er klarere i hodet, jeg har mer kontakt med meg selv, og ikke så påvirket av "livet". Jeg skriver morgensider før terapien, så jeg er mer mentalt klar, på en måte. 

Anonymkode: 64564...add

Jeg synes det er vanskelig å gå på jobb etterpå. Må begynne å be om time senere på dagen istedenfor. Har opplevd at jeg er åpnere i brystet, men også at jeg er veldig aktivert og sover dårlig. 

Anonymkode: 3c62e...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kjenner du på tillit og trygghet i terapien?

Anonymkode: 3c62e...c1a

Kjenner ikke på så mye, er helt avstengt fra følelser. Men i hodet mitt har jeg tillit, jeg tror bare kroppen er sterkt uenig. 

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Har du snakket med terapeuten din om denne reaksjonen din? Hva tenker h*n om så mye dissosiasjon etterpå? Kan dere sammen gjøre noen små tiltak sammen som kan hjelpe deg før du går ut av kontoret?

Jeg dissosierer allerede i timene. Går helt i lockdown uten forvarsel. Han har testet ut ulike ting for å få meg ut av den, men suksessraten ligger vel på at jeg er i stand til å forlate timen i det hele tatt. 
 

Det er ganske fortvilende. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for å unngå totalt lockdown. Når jeg er helt låst fungerer heller ikke teknikker for å få meg tilbake, siden jeg ikke får til å respondere. Klarer ikke forebygge det heller, siden det kommer så brått på.
 

Men vi gir ikke opp helt ennå. Skal forsøke noen uker til.

Anonymkode: 5fff6...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjenner ikke på så mye, er helt avstengt fra følelser. Men i hodet mitt har jeg tillit, jeg tror bare kroppen er sterkt uenig. 

Jeg dissosierer allerede i timene. Går helt i lockdown uten forvarsel. Han har testet ut ulike ting for å få meg ut av den, men suksessraten ligger vel på at jeg er i stand til å forlate timen i det hele tatt. 
 

Det er ganske fortvilende. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for å unngå totalt lockdown. Når jeg er helt låst fungerer heller ikke teknikker for å få meg tilbake, siden jeg ikke får til å respondere. Klarer ikke forebygge det heller, siden det kommer så brått på.
 

Men vi gir ikke opp helt ennå. Skal forsøke noen uker til.

Anonymkode: 5fff6...dda

Ikke gi opp! Jeg kan ikke mye om traumer, men det er nok krevende å jobbe med for dere begge. Er det DPS?

Anonymkode: 3c62e...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke gi opp! Jeg kan ikke mye om traumer, men det er nok krevende å jobbe med for dere begge. Er det DPS?

Anonymkode: 3c62e...c1a

Ja; dps. 
 

Det er krevende, og jeg merker det tærer på behandler. Jeg er «beskyttet» av at jeg ikke kjenner egne følelser, men jeg merker at han blir frustrert. Jeg tror ikke han mener det, men jeg tenker det er naturlig. Vi finner liksom ikke en løsning. Jeg forventer at de kommer til å avslutte meg ved neste evaluering siden det bare går i lås. Akkurat det tenker jeg er leit, for dette oppleves som siste sjanse til å få hjelp. Det er så låst nå at jeg ikke håndterer å skulle ha det slik i lengden.

Anonymkode: 5fff6...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja; dps. 
 

Det er krevende, og jeg merker det tærer på behandler. Jeg er «beskyttet» av at jeg ikke kjenner egne følelser, men jeg merker at han blir frustrert. Jeg tror ikke han mener det, men jeg tenker det er naturlig. Vi finner liksom ikke en løsning. Jeg forventer at de kommer til å avslutte meg ved neste evaluering siden det bare går i lås. Akkurat det tenker jeg er leit, for dette oppleves som siste sjanse til å få hjelp. Det er så låst nå at jeg ikke håndterer å skulle ha det slik i lengden.

Anonymkode: 5fff6...dda

Kan jeg spørre om hvilken konsekvenser traumene har for deg? Angst og depresjon? Hvor lenge har du gått I terapi?

Anonymkode: 3c62e...c1a

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg dissosierer allerede i timene. Går helt i lockdown uten forvarsel. Han har testet ut ulike ting for å få meg ut av den, men suksessraten ligger vel på at jeg er i stand til å forlate timen i det hele tatt. 
 

Det er ganske fortvilende. Jeg vet ikke selv hva jeg kan gjøre for å unngå totalt lockdown. Når jeg er helt låst fungerer heller ikke teknikker for å få meg tilbake, siden jeg ikke får til å respondere. Klarer ikke forebygge det heller, siden det kommer så brått på.

Anonymkode: 5fff6...dda

Du kaller det for lockdown? Hvordan ser det ut hos deg? Gjerne innenfra og utenfra, om du vet det.

Kun om du ønsker å fortelle...

 

Hos meg har det vært åpenbart at ulike typer dissosiasjon har trengt ulike terapeutiske intervensjoner, men terapeuten må få tid nok til å kjenne deg, slik at han kan gjenkjenne ditt mønster og se når du er på vei inn i dissosiasjon.

 

For en erfaren terapeut, ser h*n det på små tegn som gjentar seg hver gang vi er på "flukt fra det uutholdelige". For min del har det vært avgjørende å bli stoppet før dissosiasjonen har blitt dyp nok. Da er det lettest å få meg tilbake igjen.

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

En gang jeg avslutningsvis bemerket at "nå føler jeg meg helt utmattet og forvirret/fjern", fikk jeg til svar: "Det er bra det - det viser at vi har jobbet med noe viktig".

Hadde jeg fått et slikt svar, ville jeg ha krevd bytte av behandler på dagen. Behandlere skal opplyse, ikke forvirre pasienten.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (22 minutter siden):

Hadde jeg fått et slikt svar, ville jeg ha krevd bytte av behandler på dagen. Behandlere skal opplyse, ikke forvirre pasienten.

Det viser vel bare at man jobber med noe som sitter dypt inne? Som gjør at når man åpner opp blir påvirket av?

Anonymkode: 3c62e...c1a