Hjelp til å bli åpen?

[Gjest stjeler tid]

Jeg bruker av tiden til behandleren min til å være stille. H*n sier h*n ikke vet hva h*n skal gjøre mer for meg og at tiden går. Jeg vet at jeg tar av verdifull tid. Jeg vet at jeg burde slutte hvis jeg ikke klarer å bruke tiden fornuftig, men er så fryktelig redd for å bli alene. H*n er i ferd med å gi meg opp fordi jeg sitter fast og har gjort det lenge. H*n snakker om at jeg bruker mye tid. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten behandleren men vet at jeg burde gå og la andre slippe til som klarer å ta i mot hjelp. Jeg føler meg så deprimert av meg selv. Hvordan skal man klare å slippe seg løs en gang.

Jeg er fryktelig lei meg og redd for å bli alene. Bruker behandleren. Vet ikke hvor jeg skal gå hvis jeg må slutte.

Fins det noen utveier for å bli mer åpen og fri til å snakke? Jeg vil så gjerne, men det er så mange mekanismer som stopper, som jeg er min egen verste fiende. Fins det råd for et "håpløst tilfelle"?

[Gjest Saigon]

Skriv et brev til behandleren. Så kan dere snakke ut fra det brevet. Ofte er det lettere å skrive om ting enn å snakke direkte om dem.

[mamma til ni]

Tenk etter kva du drømmer om natta, og snakk om det. Draumane innheld mykje nyttig informasjon. Eg brukte dei for å finne ut kven eg egentleg var, og kva eg egentleg ville.

[Gjest Timari]

hadde det hjulpet å skrive ned en del tanker på forhånd som du kunne levere til behandler før timen? Det kan ofte være til hjelp, for mange opplever at de står bom stille når de først har terapitime

Det finnes også mange ulike terapiformer. kanskje er ikke terapeuten den rette til å hjelpe deg? Det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre, men rett og slett at en annen terapeut har mere kompetanse til å håndtere dine problemer

kanskje kjemien ikke er så god mellom dere at feks det å gå til en annen kanskje ville kunnne løsne opp?

Jeg tviler ikke på at du liker terapeuten, men kanskje en annen person eller en annen behandlingsform kan hjelpe deg bedre likevel?

Det er din helse og det er bare du som vet hva som passer for deg

[Gjest Oslo30]

Jeg synes ikkje du er et håpløst tilfelle!

Jeg lurer litt på hvorfor du ikke klare åpne deg for dene behandleren?Kanskje du ikkje klare stole nok på denne personen? da må du høre på det og anten ta det opp eller du kan velge bytte?

jeg har hørt at når folk står fast kan det være godt å bytte behanlder få nye innspill. Det er selvsagt skummelt fordi enn vet hva enn har og enn vet ikke hva enn får. Men jeg tenker at om behandleren din er "oppgitt" så er dette faktisk ikke bare din feil? Dette er et samspill mellom deg og din behandler? Er også hans ansvar for at derre skal komme videre? han får tross alt betalt? Eller om han/hennes føler han ikke har noe gi. Er det kanskje også han/hennes ansvar hjelpe deg videre anten det blir ny behandler eller ei...

Lykke til:-)

[thinkerbell]

Alt tar tid, også dette.

Det første jeg tenker er at du må ha det klart for deg hvorfor du velger terapi og at du har mål å jobbe mot. Å sitte fast i stillhet er vondt, du må forsøke å på en eller annen måte komme din behandler i møte. Du kan kanskje vise vedk. innlegget du har skrevet her? Kanskje det ville være enklere å prate dersom du hadde med deg noe håndskrevet til hver time?

Selvsagt er det viktig at kjemien stemmer mellom dere, men jeg tar for gitt at det ikke er noe problem da du ikke nevner det. Kort oppsumert; dette ligger i dine hender. Ta sats, hva er det verste som kan skje? Å bli avvist? Ja, det er vondt og det vil en eller annen gang skje,- men du vil overleve. Du ønsker deg et bedre liv, ikke sant.

[Gjest nienna]

Alle er forskjellige og jeg tror ikke det er et ukjent problem at en klienten har problemer med å åpne seg. Selv satt jeg taus i 7 år før jeg sa noe særlig, og selv om jeg ikke sier noe særlig enda har jeg og behandleren funnet andre måter å kommunisere på.

Nå går som regel induvidualterapien ut på å male eller å bevege seg, noe som fungerer mye bedre enn at behandleren sitter å snakker i 60 minutter, mens jeg ser ned i bakken.

Poenget mitt er vel at det finnes alternative måter å åpne seg på og hver enkelt må finne den måten som passer best for seg.

Og jeg tror absolutt ikke at du er et håpløst tilfelle =)

Mvh

[Gjest stjeler tid]

Skriv et brev til behandleren. Så kan dere snakke ut fra det brevet. Ofte er det lettere å skrive om ting enn å snakke direkte om dem.

Takk for svar og råd!

[Gjest stjeler tid]

Tenk etter kva du drømmer om natta, og snakk om det. Draumane innheld mykje nyttig informasjon. Eg brukte dei for å finne ut kven eg egentleg var, og kva eg egentleg ville.

Lurt. Takk for svaret!

[Gjest sjeler tid]

hadde det hjulpet å skrive ned en del tanker på forhånd som du kunne levere til behandler før timen? Det kan ofte være til hjelp, for mange opplever at de står bom stille når de først har terapitime

Det finnes også mange ulike terapiformer. kanskje er ikke terapeuten den rette til å hjelpe deg? Det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre, men rett og slett at en annen terapeut har mere kompetanse til å håndtere dine problemer

kanskje kjemien ikke er så god mellom dere at feks det å gå til en annen kanskje ville kunnne løsne opp?

Jeg tviler ikke på at du liker terapeuten, men kanskje en annen person eller en annen behandlingsform kan hjelpe deg bedre likevel?

Det er din helse og det er bare du som vet hva som passer for deg

Kanskje, men det er nok meg. Takk for svaret og råd!

[Gjest stjeler tid]

Jeg synes ikkje du er et håpløst tilfelle!

Jeg lurer litt på hvorfor du ikke klare åpne deg for dene behandleren?Kanskje du ikkje klare stole nok på denne personen? da må du høre på det og anten ta det opp eller du kan velge bytte?

jeg har hørt at når folk står fast kan det være godt å bytte behanlder få nye innspill. Det er selvsagt skummelt fordi enn vet hva enn har og enn vet ikke hva enn får. Men jeg tenker at om behandleren din er "oppgitt" så er dette faktisk ikke bare din feil? Dette er et samspill mellom deg og din behandler? Er også hans ansvar for at derre skal komme videre? han får tross alt betalt? Eller om han/hennes føler han ikke har noe gi. Er det kanskje også han/hennes ansvar hjelpe deg videre anten det blir ny behandler eller ei...

Lykke til:-)

Takk skal du ha! :-)

[Gjest stjeler tid]

Alt tar tid, også dette.

Det første jeg tenker er at du må ha det klart for deg hvorfor du velger terapi og at du har mål å jobbe mot. Å sitte fast i stillhet er vondt, du må forsøke å på en eller annen måte komme din behandler i møte. Du kan kanskje vise vedk. innlegget du har skrevet her? Kanskje det ville være enklere å prate dersom du hadde med deg noe håndskrevet til hver time?

Selvsagt er det viktig at kjemien stemmer mellom dere, men jeg tar for gitt at det ikke er noe problem da du ikke nevner det. Kort oppsumert; dette ligger i dine hender. Ta sats, hva er det verste som kan skje? Å bli avvist? Ja, det er vondt og det vil en eller annen gang skje,- men du vil overleve. Du ønsker deg et bedre liv, ikke sant.

Ja, du har rett i det. Takk for svaret!

[Gjest stjeler tid]

Alle er forskjellige og jeg tror ikke det er et ukjent problem at en klienten har problemer med å åpne seg. Selv satt jeg taus i 7 år før jeg sa noe særlig, og selv om jeg ikke sier noe særlig enda har jeg og behandleren funnet andre måter å kommunisere på.

Nå går som regel induvidualterapien ut på å male eller å bevege seg, noe som fungerer mye bedre enn at behandleren sitter å snakker i 60 minutter, mens jeg ser ned i bakken.

Poenget mitt er vel at det finnes alternative måter å åpne seg på og hver enkelt må finne den måten som passer best for seg.

Og jeg tror absolutt ikke at du er et håpløst tilfelle =)

Mvh

Takk! :-)