Tvangs behandling!?

[Hyperaktivt vesen :)]

Jeg har hørt om at det diskuteres i å innføre mer tvang på barn under 16 år. det synest jeg er bra, for det er få som innrømmer og gjør ting frivillig og det aller ferreste vet sitt eget beste når situasjonen er der på hva som er best for en sjøl og ikke, en må liksom bare ta en sjanse. Men hva med voksen psykiatrien da? Voksne i "der og da"situasjoner" vet ikke sitt eget beste de heller. Jeg er selv innlagt på en ungdomspost som er åpen avdeling, men har mulighet til å ha stengte dører om det er behov for det. Vi har også skjerming m/belteseng. Etter min mening er den brukt veldig lite, alt for lite egentlig. Mange ha hatt nytte av å fått ligge der og roet seg ned i steden for å rasere rom og bråke slik at vi andre pasienter hører det og blir urolige av det. Personalet sier at de kan ikke bruke den for det er minst ønskelig å bli oppført på listen over tvangsbruk og rapport skriving, kontrollkomisjonen, kontakte vakthavende lege osv. Unskyld meg, men er det ikke meiningen at pasienten skal få det bra og at viandre skal føle oss trygge?! Og hva er det med det å ikke ville stå på en liste!? Herre min det er no vel bedre at folk får det bedre enn å bekymre seg for en dustete liste...unskyld meg, men jeg blir så provosert av slikt! Unødvendig spør du meg! Det jeg da egentlig lurer på er om det finnst regler på det med tvangsbruk? Og hvor jeg finner det og hva skal til for å få det "innført"?!

Jeg selv har egen avtale om bruk av belteseng, men en må jammen ha mege god selvinnsikt for å få i orden en slik avtale. Og det er jammen ikke mange som er innlagt som har en slik evne til å hjelpe seg selv og ha en slik innsikt i seg selv og hva som er best og ikke i visse situasjoner.

Jeg er veldig glad for at jeg har denne avtalen, for om ikke hadde det gått ille. Jeg har ADHD,PTS,Dissosiativ lidelse og muligens TS og OCD, har vert utsatt for mobbing (hele barneskolealderen, snudde på ungdomskolen, da banket jeg alle andre, rektor, sosial lærers, og inspektør sitt kontor hver dag i 3 år (det gjør noe med en), meget dårlig språk og ordforråd, mest ord som Banne ord og tabu ord ellers, veldig negstiv til alt, opptrådde veldig barsk og sterk og ikke redd for noe, selv om fakta da var helt motsatt,mobbing av lærer i u.skolen grunnet mine lese og skrive vansker og "dårlige oppførsel", ingen respekt for zndre og spesielt ikke voksne autoritær personer, overgrep (fra jeg var 5 år og til nå, siste var for 14 dager siden), stoff og alkohol missbruk, gejng medlemm i tungt belastet krimminell gjeng,ekstremt lite sosial,tok over voksen rollen og morsrollen fra fylte 9 år, tok meg av mine 2 mindre søsken, ei på 4 og ei da på ca 5 mnd (grunnet mor som alkoholiker og far som var mye på sjøen), og eller totalt missforstått i alle sammenhenger, skole, jobb, fritid, venner og slekt og ikke minst foreldre. ingen fanget meg opp.. Derfor har jeg et enormt sinne og har store problemer med å takle folk. Er sterk og blir enda sterkere i raseriannfall og andre ubehagelige situasjoner. Det er noen ganger de har måttet være 6 stk på meg for å få lagt meg i belter. Jeg synst det virker sprøtt, jeg er jo ikke så stor egentlig. Det har også hendt at jeg har koblet ut og stukket av fra avdelingen, kjenner ikke igjenn noen og er redd alt og alle, da har de måttet kontakte politiet og de måttet være 4 stk, lagt i handjern, transportert tilbake til avdelingen, i belta og etter noen timer er jeg meg selv igjenn og lurer egentlig på hva som har hendt. Da er jeg utrolig glad for å møte det synet jeg da ser, kjente fjes, kjente omgivelser (på skjerming i belteseng), trygge omgivelser for meg selv og andre (jeg er nemmlig veldig redd for å skade andre skjønner du, for det har vert greia i mange,mange år, nesten ikke en dag uten å klinke noen). For da vet jeg at nå er jeg trygg og kan ikke gjøre verken meg selv eller andre noen ting. Det er en veldig god følelse, og faktisk kunne sleppe ut alt av sinne, redsel og ja alt som suser i hode og kropp, uten å skade noen eller noe. Det som da ofte er spørsmålet når jeg kommer til meg selv er,; Hva har jeg gjort? Har jeg gjort noen vondt? Har jeg skadet noen eller meg selv? Hvordan kom jeg meg hit? Har jeg sagt noe sårende? OSV, det er vondt det!

Derfor mener jeg at det burde være enklere å få til en slik avtale eller at det var en hyppigere bruk av belteseng og skjerming, for det er så mye bedre å få komme seg inn der og slippe og forholde seg til verden når en har det så ufattelig vondt inni seg. Og det går jo mye fortere over og har en avtagende effekt. I alle fall for meg har det julpet veldig, det var mye i begynnelsen, men nå er det faktisk over 4 mnd siden jeg lå i belter sist og har til og med hatt raserianfall og koblet ut uten at det har vert nødvendig med skjerming og belteseng, jeg har klart og jobbe så pass med meg selv at det funker, men avtalen om belte og skjerming står fortsatt ved, det er en betryggende bit oppi behandlingen, om det skulle skjære seg så vet de hva de skal gjøre. Veldig betryggende og godt å vite.

Og så lurte jeg egentlig på om det finnst et forum eller chate greie for de med ADHD?

Vennlig Hilsen Meg!

[Gjest nienna]

På den ungdomsavdelingen jeg var innlagt, var det i perioder daglige beltelegginger av ungdommer _under_ 16 år, og de hadde ingen avtale om det, så dette var tvangsbehandling! Så jeg tror ikke en lovendring vil ha så mye å si i praksis, for tvangsbehandling av barn og ungdom eksisterer jo allerede i aller høyeste grad! (I alle fall på det psykehuset jeg hører til)

Mvh

[Gjest imponert]

Hei

Jeg skriver ikke for å svare på spørsmålet om tvangsbehandling, men jeg skriver fordi jeg ble grepet av historien din.

Det jeg ønsker å si, er at jeg synes du virker oppegående, reflektert og intelligent. Du har god selvinnsikt, og jeg synes også at du skriver ganske bra, jeg.

Så på tross av dine lidelser, aner jeg et potensiale hos deg.

Det jeg skal frem til, er vel egentlig bare å ønske deg lykke til med livet ditt:-)

Jente 21

[Gjest brown eyed girl]

Jeg har selv vært tvangs behandlet for mange år siden, og er egentlig derfor mot dette.

Likevel, jeg respekterer ditt synspunkt, og må bare støtte meg til det andre har skrevet: at du virker til å være en meget ressursrik person!

[Hyperaktivt vesen :)]

Hei

Jeg skriver ikke for å svare på spørsmålet om tvangsbehandling, men jeg skriver fordi jeg ble grepet av historien din.

Det jeg ønsker å si, er at jeg synes du virker oppegående, reflektert og intelligent. Du har god selvinnsikt, og jeg synes også at du skriver ganske bra, jeg.

Så på tross av dine lidelser, aner jeg et potensiale hos deg.

Det jeg skal frem til, er vel egentlig bare å ønske deg lykke til med livet ditt:-)

Jente 21

Takk for det. Og ja det er nok mange potensialer og positive sider med meg og mitt, men du verden hvor det sliter på å holde motet oppe og vinkle alt til det positive og gjøre nytte av lidelsene. det er liskom ingen enkel sak egentlig, men det er jo greit å kunne bruke det til noe fornuftigt.

Jeg og de rundt meg er sikker på at hadde jeg ikke hatt ADHD hadde jeg nok vært sengeliggende pgav alle mine problem, men ADHD en driver meg avgårde, som en selvdreven motor der en ikke finner av knappen for å skru av autopiloten.

Det er slitsomt å hele tiden måtte ha det å holde på med noe for at kroppen ikke klarer å sitte stille eller konsentrere seg om noe uten at hender, føtter og hode er innvolvert. Tragiske greier. Slitsomt. Men jeg beundrer de rundt meg som holder ut med alle mine ideer og påfunn, de kan være ganske heftige og intense i perioder, hehe! Fin gjeng!

Klæm

[Hyperaktivt vesen :)]

Jeg har selv vært tvangs behandlet for mange år siden, og er egentlig derfor mot dette.

Likevel, jeg respekterer ditt synspunkt, og må bare støtte meg til det andre har skrevet: at du virker til å være en meget ressursrik person!

Takk! jo jeg er nok en resursrik person med mange gode sider og mange vonde sider inni meg. Det er liksom av og til her i livet så må en bare gjøre ting som en ikke vil og ta mange sjangser, prøving og feiling er jo det livet består i egentlig.

Jeg tenker hver gang det diskuteres om behandlingsmåter, terapi og slikt, ja så tenker jeg,; Hvorfor ikke, det kan umulig være verre enn det jeg har opplevd tidligere. Hva kan gå galt? Jeg kan jo ikke få det verre, det er liksom bare en vei, nemlig opp og frem! Og det er jo ikke farlig no som jeg har mine rundt meg som er der for meg og som tror på meg og virkelig vil hjelpe meg, det har fått lov til å komme inn i livet mitt for å hjelpe meg og for å forstå hva jeg sliter med og hvordan de kan være der for meg og hva de kan gjøre for meg i forskjellige situasjoner og hvordan de skal forholde seg overfor meg slik at det ikke blir skjæringer. Dette funker for det meste veldig bra!

Stå på til alle dere andre som sliter, og tenk at det kan da umulig være verre en det som har vært, og ta en utfordring med blanke ark og friskt mot!

Klæm

[Hyperaktivt vesen :)]

Jeg har selv vært tvangs behandlet for mange år siden, og er egentlig derfor mot dette.

Likevel, jeg respekterer ditt synspunkt, og må bare støtte meg til det andre har skrevet: at du virker til å være en meget ressursrik person!

Takk for at du synst jeg er en ressursrik person...det setter jeg meget stor pris på, for det er ikke d jeg har fått høre oppover...men fra nå av er det mange som sier det og det styrker!

Klæm til dere alle !