Sosial angst

11. september 2005

Hvordan blir man kvitt sosial angst?

Jeg vet jo at man må eksponere seg for andre. Men når jeg gjør det, så opplever jeg (selvsagt!) at noen mennesker liker meg godt, noen misliker meg, mens andre er mer likegyldig. Jeg opplever også at folk som liker meg ikke synes at jeg er perfekt, dvs. at de enkelte av mine egenskaper og noen av de tingene jeg gjør.

Dette er jo helt normalt, sånn er jo verden.

Men problemet er at jeg får angst når jeg opplever/bekymrer meg for at folk jeg er sammen med ikke synes at jeg er perfekt. Når jeg er sammen med noen (særlig hvis det er snakk om en fyr), så blir jeg mer opptatt av at han kanskje ikke liker noe ved meg, enn om JEG liker HAN. Selv om vi har det fint sammen, får jeg angst etterpå fordi jeg bare tenker på de ting jeg har gjort/sagt som kanskje var rart eller dumt eller unormalt eller på ulike måter "uønsket atferd".

Hvordan kan jeg lære meg å akseptere at jeg er uperfekt som alle andre, og føle glede ovenfor de relasjonene jeg har - uten å bekymre meg grønn etter sosiale greier?

11. september 2005

Jeg oppfatter dette som et klassisk eksempel på en indelig dårlig selvtillit.

Ingen er perfekte marlene, alle driter seg ut og gjør feil -og det må da sannelig du og ha lov til.

Det er ok, det er mennesklig.

Hadde jeg vært deg ville jeg lagt vekt på å bygge opp selvbildet mitt. Når disse negative tankene kommer og du blir usikker klarer du å stoppe opp å gjøre noe annet/ bryte ut?

11. september 2005

Jeg oppfatter dette som et klassisk eksempel på en indelig dårlig selvtillit.
Ingen er perfekte marlene, alle driter seg ut og gjør feil -og det må da sannelig du og ha lov til.
Det er ok, det er mennesklig.
Hadde jeg vært deg ville jeg lagt vekt på å bygge opp selvbildet mitt. Når disse negative tankene kommer og du blir usikker klarer du å stoppe opp å gjøre noe annet/ bryte ut?

Ja, jeg er enig med deg. Jeg blir egentlig ganske sjokka over hvor selvkritisk jeg er. Med fornuften vet jeg jo at ingen er perfekt, men til tross for denne innsikten, så tar jeg meg stadig i å føle angst etter å ha vært sammen med (enkelte) folk.

Jeg fatter ikke hvorfor det må være slik, hvorfor jeg reagerer på måter som jeg jo VET innmari godt er helt skrullete! Det er akkurat som at det ikke hjelper å ha innsikt, for jeg FØLER det samme uansett. Og det gir meg en følelse av å være i et slags psykisk fengsel jeg ikke kommer meg ut av... at det er en slags straff.

Men uansett, takk for svaret!