Ekspertsvar Bør jeg skifte jobb?

[Gjest ganske desperat etter gode råd...]

Jeg jobber som lærer i grunnskolen og lurer på om jeg bør fortsette med det. Trenger noen gode råd om hva som vil være lurt å gjøre.

Først litt om meg: Jeg er en person som sliter med selvtilliten i store forsamlinger. Tar aldri ordet på møter og liker absolutt ikke å lede møter o.l. Har nok en form for sosial angst, selv om jeg fungerer helt fint sosialt i mindre grupper og andre sammenhenger.

Det sliter veldig på meg å måtte konfrontere meg selv med denne frykten for å ta ordet i forsamlinger hele tiden. Det er selvsagt blitt en vane på et vis å undervise og jeg er ikke lenger direkte nervøs for å stå foran en klasse. Men jeg er ikke noen naturlig autoritet og absolutt ingen ledertype. Så jeg føler ikke at jeg er "på rett sted".

De fleste forbinder vel en lærer med en som klarer å ta ledelsen og ta ordet når det trengs. Jeg føler at jeg daglig får en knekk på selvtilliten fordi jeg ikke er en sånn type. En del situasjoner unngår jeg hvis jeg kan, mens andre ting er det jo ikke mulig å slippe unna. Resultatet blir at jeg ofte er nervøs, urolig eller anspent i forbindelse med jobben.

Mitt spørsmål til deg er: Hva er det _sunneste_ for meg å gjøre? Er det slik at en person med en viss sosial angst "har godt av" å måtte eksponere seg litt? At yrket mitt på sikt kan gjøre meg tryggere? Og at det vil være en fallitterklæring å gå inn i en annen jobb hvor jeg slipper å konfronteres så mye med mine svake sider?

Eller er det feil av meg å "plage meg selv" hver eneste dag? Burde jeg funnet en jobb hvor jeg kunne være mer anonym og dermed trives bedre? Vil en slik trygghet kanskje gi bedre grunnlag for å gjøre meg tryggere også i sosiale sammenhenger?

Jeg har tenkt på dette i flere år, men klarer ikke å finne et klart svar. Vil så gjerne ha en jobb hvor jeg får brukt mine sterke sider. Tror det ville gjøre godt for selvtilliten. Er livredd for at jeg er "på feil sted" og at jeg skal gå gjennom livet og gjøre en halvdårlig jobb pga det. Kjenner ofte at jeg er redd for hva elevene mine synes om meg, om de liker meg osv.. Samtidig kjenner jeg at det er en veldig tilfredsstillelse når jeg lykkes i timene. Da kan jeg stå og kose meg og synes jeg er kjempeflink som klarer å lede klassen på en god måte.

Så jeg blir temmelig forvirret... Bør jeg samle på de gode opplevelsene i jobben og håpe at de vil bli flere etterhvert som jeg "modnes"? Eller bør jeg ta konsekvensen av at jeg ikke er rett "type" til denne jobben og finne meg noe annet å gjøre?

[Gjest lykke til du]

Du bestemmer selv. Du kan fortsette og jobbe med deg selv og angsten, eller du kan finne en ny jobb. Jeg vil da anbefale deg jobb i f.eks. hjemmetjenesten på sykehjem (i pleien).

[Gjest ganske desperat etter gode råd...]

Du bestemmer selv. Du kan fortsette og jobbe med deg selv og angsten, eller du kan finne en ny jobb. Jeg vil da anbefale deg jobb i f.eks. hjemmetjenesten på sykehjem (i pleien).

Hvorfor akkurat der?

[Gjest lykke til du]

Hvorfor akkurat der?

Da jobber du med mennesker og du får gitt noe av deg selv. Det tror jeg du trenger. Det er et spennende og interessant yrke, og du er ikke sammen med mange mennesker på en gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva sier lederen din?

Hvilke tilbakemeldinger får du fra leder, kolleger, elever og foreldre?

Uten å vite dette kan jeg ikke svare deg.

[Gjest ganske desperat etter gode råd...]

Hva sier lederen din?

Hvilke tilbakemeldinger får du fra leder, kolleger, elever og foreldre?

Uten å vite dette kan jeg ikke svare deg.

Jeg diskuterer ikke slike ting med lederen min eller andre på jobben for den saks skyld. Har aldri fått negativ tilbakemelding på noe så jeg tror alle rundt meg regner med at jeg gjør en grei jobb. Og det gjør jeg vel også, selve undervisningen er ikke direkte preget av mine problemer. Bortsett fra at jeg kunne hatt nytte av å være en tydeligere leder.

Problemet er størst for meg personlig, det koster meg mentale krefter. Uten at noen andre nødvendigvis legger merke til det.

Sammenhenger hvor mine kolleger _kan_ merke det er f.eks foreldremøter. Da er det nok tydelig for alle at jeg er nervøs. Også i sosiale sammenhenger. F.eks takler jeg ikke oppmerksomhet, taler, sang el.l når jeg har bursdag. Men dette er jo situasjoner jeg vil møte i mange andre jobber også.

Det som kanskje er det tøffeste for meg er følelsen av til enhver tid å bli vurdert. Og det blir jeg jo av elevene hver eneste dag. tror nok ikke jeg er favorittlæreren deres, men får ingen direkte dårlige tilbakemeldinger.

Jeg har store problemer med å fortelle andre om min sosiale angst. Føler at det bare vil føre til enda mer fokus på meg selv, og det er jo det jeg vil unngå.

[Gjest Timari]

jeg tror vi alle har godt av å utfordre grensene våre men det finnes grenser for det også.

Er man en stille og innadvendt person så bør man ikke satse på en karriere som politiker

du kan ikke være en annen person enn du er. Men kanskje en annen jobb hvor du måtte akseptere å være litt i fokus men også ha mulighet for å kunne trekke seg tilbake.

hva med en videreutdanning? det finnes ulike tilbud for lærer feks innen barnevern, juss, spesialpedagogikk. Mange av mine medstudenter er lærere som syntes den vanlige skolehverdagen ble for tøff og har derfor satset på en videreutdaning hvor de vil arbeide på en annen måte enn tidligere

Så det finnes muligheter...

lykke til

mvh

[Gjest ganske desperat etter gode råd...]

jeg tror vi alle har godt av å utfordre grensene våre men det finnes grenser for det også.

Er man en stille og innadvendt person så bør man ikke satse på en karriere som politiker

du kan ikke være en annen person enn du er. Men kanskje en annen jobb hvor du måtte akseptere å være litt i fokus men også ha mulighet for å kunne trekke seg tilbake.

hva med en videreutdanning? det finnes ulike tilbud for lærer feks innen barnevern, juss, spesialpedagogikk. Mange av mine medstudenter er lærere som syntes den vanlige skolehverdagen ble for tøff og har derfor satset på en videreutdaning hvor de vil arbeide på en annen måte enn tidligere

Så det finnes muligheter...

lykke til

mvh

Videreutdanning for lærere innen barnevern? Finnes det?

[Gjest Timari]

Videreutdanning for lærere innen barnevern? Finnes det?

aner ikke, det var et eksempel men det er godt mulig det finnes:). Som lærer har du en god plattform å stå på så du har mange muligheter.

[Gjest prust]

Ut fra det du skriver, likner du veldig på en veldig god venninne av meg. Hun utdannet seg også til lærer, og jobbet som det i en del år (4-5?). Hun hadde det vel omtrent som deg, og gikk til det skrittet og sa opp og gikk arbeidsledig en stund, tok noen ekstra fag på Høyskolen (matematikk og noe edb) og fikk etterhvert jobb i firmaer som jobber med å programmere undervisningsopplegg for bedrifter. Hun trives godt der, men må også i den sammenhengen har noe utadvent jobbing i forbiundelse med presentasjon av nye produkter for kunder, og kurs for kunder.

Tross dette, fungerer hun mye bedre enn i jobben som lærer. Hun tjener imidlertid en god del dårligere.

Jeg tror ikke det er sunt at en i lengre tid går på akkord med seg selv. En del ting kan en jobbe seg gjennom, men noe klarer en ikke å takle.

Min venninnes elever og kolleger var, ettersom jeg forstod, strålende fornøyd med henne!

[Gjest Timari]

Da jobber du med mennesker og du får gitt noe av deg selv. Det tror jeg du trenger. Det er et spennende og interessant yrke, og du er ikke sammen med mange mennesker på en gang.

jeg ser min sjanse til å rekrutere deg til spesialpedagogikken. Der har du en stor fordel som er utdannet lærer. Det vil bli stor bruk for deg, et hyggelig studiemiljø og du tjener bra når du er ferdig også. Mye bedre enn hva du vil gjøre innen hjemmetjenesten. ikke noe galt å si om hjemmetjenesten, de gjør en kjempejobb, men synes jo det er litt synd å kaste bort fire års utdanning og praksis på å jobbe som ufaglært i hjemmetjenesten.

nei kom heller over til oss du