Prøver å forstå.

[Gjest dumsnilla]

Tror mitt problem er at jeg ikke takler nære relasjoner. Trives best med folk jeg er trygg på, men jeg må ha dem på avstand.

Familien har jeg dårlig kontakt med, for lenge sammen med dem bare MÅ jeg bort. De jeg knytter nær kontakt med er gjerne folk som for det meste tar og ikke gir. Hvorfor foretrekker jeg det tro??

[Velouria]

Fordi du er redd for at de skal se ditt innerste jeg, hvem som er bak masken og kanskje bruke det imot deg? Fordi det er den erfaringen du har fra tidligere?

Du vil ikke vise deg svak for noen fordi du alltid har vært sterk og tilsynelatende kommet deg helskinnet gjennom de krisene du har møtt i livet. Derfor er det enklere å hjelpe andre, da kan du skyve ditt unna så du slipper å face dine egne greier?

Det funker en stund, men til slutt så sier både kroppen og hodet ditt at nok er nok. Så alle tingene du har skøvet foran deg som kastet over deg og det blir for mye.

Finn noen å snakke med, noen som er upartiske som f.eks legen din.

Been there, done that, bought the t-shirt.