Ekspertsvar NHD-hva gjør jeg NÅ?????

[firebird1365380441]

Selvsagt måtte "velstanden" ta slutt en gang...Har vært "bra" lenge nå,men de to siste ukene har det vært flere(korte) innleggelser, med fotfølging,politi og alt det "gamle"....

En av overlegene på psykehuset har funnet ut at jeg skal utredes for stemningslidelse - bipolar 2.

Jeg vet jo at det er mulig å ha bipolar lidelse og borderline.

Men jeg er så lei meg!!!Gjemmer meg helst under dyna,synker langt ned i en depresjon som synes å aldri ta slutt.

Har slitt med hodepine i flere uker, såpass ille at det går ut over livskvaliteten.Skal til CT og MR pga det.I tillegg har jeg fått trigeminus nevralgi på venstre side, og tar tegretol mot det.

I tillegg har det kødda seg sånn til,eller, dvs ,jeg har kødda det til.Med plutselige "blackout's", hvor jeg ikke vet hva som skjer.Går totalt amok,skriker,dissosierer,knuser-utagerer.Og etterpå sier de at jeg får "krampeanfall".Etter utageringene,altså.De har vart fra 2 minutter til 5-6 minutter.Etterpå sovner jeg,og våkner opp,beltelagt.Og husker ingenting.Skal til EEG og div utredninger ved nevrologisk avd.

Jeg vet ikke HVA jeg skal gjøre...er jeg i ferd med å bli slik jeg var før?Ting er for det meste kaos, jeg gråter for det meste av det aller meste.

Har lenge hatt en virusinfksjon som de ikke finner ut av.Er sliten og trøtt.Og deppa.Greier å holde maska,som smilende, i godt humør osv.Men inni meg er det kaotisk og jeg vet ikke hvordan dette skal ende.

Kan det være noen sammenheng mellom hodepinen,nevralgien, depresjonen og krampeanfallene?Egentlig har jeg nok vært deppa siden hysterektomien i april,da jeg holdt på å blø tom...Hadde dessuten et kjærlighetsforhold i sommer, som sprakk..Går rundt og er så SINT , og kan ikke huske at jeg har hatt det sånn siden i 2000.DBT terapien og behprosjektet mitt holder på å gå i stå.

For tia går jeg på følgende medikamenter:

*Tegretol 600 mg

*Lamictal 200 mg(kveld)

*Xanor 3 mg depot(kveld)

*Tramagetic OD 150 x 2(morgen og kveld)mot pankreatittsmerter

*Pankuron/Creon8 inntil 6 stk om dagen)

*Atenolol 75 mg(mot migrene)

Eventuelt:Vival 10 mg inntil 3 og oxynorm 5 mg ved sterke pankreatittsmerter.

Kan du, NHD, ut i fra dette, si noe om hva du tenker?

Mvh

[vanilje]

Det er ikke uvanlig at overgrepsutsatte kan ha "krampeanfall" / "epilepsilignende anfall" i forbindelse med flashback. Disse har som regel blitt borte når overgrepene har blitt mer bearbeidet.

(har ingen som helst faglig bakgrunn til å si dette, men skriver det utifra egne opplevelser og fra andre som sier det samme)

[bugge -jenta]

Jeg vil bare si at jeg også har og har hatt diagnosen trigeminusnevralgi. Vil du skrike ut din smerte til noen som har vært der, så vær så god. Det er ikke så mange av oss. Jeg håper tegretol kan hjelpe deg, og jeg vet at det er kommet nye medisiner mot lidelsen en også kan prøve. Trigeminusnevralgi kan komme og gå. Jeg har hatt mange gode år i så henseende, selv om det stod hardt på en god periode. Men det likner ikke på noe annet, og jeg håper du ikke har fått det så sterkt.

Ellers håper jeg du får svar fra NHD.

Vennlig hilsen bugge.

[firebird1365380441]

Det er ikke uvanlig at overgrepsutsatte kan ha "krampeanfall" / "epilepsilignende anfall" i forbindelse med flashback. Disse har som regel blitt borte når overgrepene har blitt mer bearbeidet.

(har ingen som helst faglig bakgrunn til å si dette, men skriver det utifra egne opplevelser og fra andre som sier det samme)

Takk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi er ett. Kroppen og psyken henger sammen. Dårlig psyke forverrer kroniske somatiske lidelser og omvendt.

Den gode behandling du har mottatt kombinert med ditt harde arbeid i terapi har brakt deg langt fremover.

Når du nå i det siste opplever å få så ekstremt mange og alvorlige somatiske lidelser, er det ikke rart at du for en stund blir satt tilbake i utvikling i din psyke.

Jeg har ikke forslag til behandling ut over det du har nevnt. Det virker som du er i gode hender.

Det vil forbause meg om du ikke "står han av" denne gangen også :-)

[firebird1365380441]

Vi er ett. Kroppen og psyken henger sammen. Dårlig psyke forverrer kroniske somatiske lidelser og omvendt.

Den gode behandling du har mottatt kombinert med ditt harde arbeid i terapi har brakt deg langt fremover.

Når du nå i det siste opplever å få så ekstremt mange og alvorlige somatiske lidelser, er det ikke rart at du for en stund blir satt tilbake i utvikling i din psyke.

Jeg har ikke forslag til behandling ut over det du har nevnt. Det virker som du er i gode hender.

Det vil forbause meg om du ikke "står han av" denne gangen også :-)

Takk for svaret ditt.

Jaaaa, står han nok av, men det tar så forbaska lang tid.Og folk snakker om at "dette ser ikke ut til å gå særlig bra likevel".Kjipt å høre når det kommer fra ansatte i avd jeg har vært lagt inn i....

"Tok meg sammen" i stad og malte litt...også har jeg 5 katter(4 unger og 1 mor)og de er GALE det meste av tida.snart 9 uker nå...De gjør at jeg kommer meg opp om morran,at jeg i hvert fall får tatt meg av de.Og litt av meg selv.

Var godt å få svar fra folk som ser ting ulikt meg....hmmmm...

Takk!!!

[PieLill]

Takk for svaret ditt.

Jaaaa, står han nok av, men det tar så forbaska lang tid.Og folk snakker om at "dette ser ikke ut til å gå særlig bra likevel".Kjipt å høre når det kommer fra ansatte i avd jeg har vært lagt inn i....

"Tok meg sammen" i stad og malte litt...også har jeg 5 katter(4 unger og 1 mor)og de er GALE det meste av tida.snart 9 uker nå...De gjør at jeg kommer meg opp om morran,at jeg i hvert fall får tatt meg av de.Og litt av meg selv.

Var godt å få svar fra folk som ser ting ulikt meg....hmmmm...

Takk!!!

Selv om du får tilbakefall betyr ikke det at du har mistet _alt_ du har byggd opp disse årene. Det betyr først og fremst at du fortsatt er sårbar.

F.eks. ville du for noen år siden hatt en så sterk protest i deg mot at du igjen utagerer? Ville du klart å se deg selv så mye fra utsiden? Ville du klart å ha den tilliten til de som hjelper deg som du har nå?

Du er ikke den samme, selv om du av og til gjør det samme som før.

God bedring, fysisk og psykisk!

Klem fra

[firebird1365380441]

Selv om du får tilbakefall betyr ikke det at du har mistet _alt_ du har byggd opp disse årene. Det betyr først og fremst at du fortsatt er sårbar.

F.eks. ville du for noen år siden hatt en så sterk protest i deg mot at du igjen utagerer? Ville du klart å se deg selv så mye fra utsiden? Ville du klart å ha den tilliten til de som hjelper deg som du har nå?

Du er ikke den samme, selv om du av og til gjør det samme som før.

God bedring, fysisk og psykisk!

Klem fra

Takk for svaret ditt.Er nok mye,mye bedre nå enn før,men etter å ha hatt en for jævlig situasjon i forhold til somatiske sykdommer - 5 operasjoner fra Januar 05 til Juni 05 - begynte ting langsomt,men sikkert å rakne.Var svært deppa etter en livmorfjerning i april,der det gikk hull på en arterie og jeg fikk et stort blodtap(2,7 liter ..det er en del,det.).Lå 4 uker på sykehuset, med infeksjon, som gjorde at jeg måtte opereres på nytt.Deetter kom det ene etter det andre rullende, med flere innleggelser pga somatiske lidelser.Journalen min på sykehuset er gigantisk...hehe...som Oslos telefon katalog x 2 el 3... ;D

Så, selvsagt har de somatiske tingene mye å si.Må ta noen piller resten av livet for at diverse "vitale" organer skal fungere.Og når de psykiske tingene blir ekstra tøffe,med alt dette somatiske oppå,så er det nok ikke så rart at det går galt...tilslutt.

Trodde jeg hadde rodd meg i land i løpet av august(ka sko vi ha gjort i nordnorge vesst vi ikkje hadde sjøen?Sko vi bært båtan?...så jeg måtte ro),men det varte et kort øyeblikk.

Hadde en fin sommer,skjønner du.... ))

Men så kom høsten og ting ble svart inni meg.Helvete fra 2000 startet på nytt.Og jeg tenkte - dette greier jeg ikke.Ikke en gang til!!!!Aldri mer fengsel...

Jeg vil ikke bli sånn igjen.Ikke faen!Men det er som om noe mørkt og ekkelt drar meg ned, vil at jeg skal gjøre "onde" ting.Ser det så godt.Men føler meg handlingsrammet.Føler meg fæl,slem,ond.Svarte, dunkle tanker.Som å ikke få puste..du ligger i respirator,er halvvåken, men kan ikke løfte en finger.Noe sånt er det jeg føler.Jeg SER med egne øyne hvor galt dette kan gå.Men er så vanvittig sliten.Er redd.Sint.Skremt.Men jeg vil ikke bli "sånn" igjen....

[PieLill]

Takk for svaret ditt.Er nok mye,mye bedre nå enn før,men etter å ha hatt en for jævlig situasjon i forhold til somatiske sykdommer - 5 operasjoner fra Januar 05 til Juni 05 - begynte ting langsomt,men sikkert å rakne.Var svært deppa etter en livmorfjerning i april,der det gikk hull på en arterie og jeg fikk et stort blodtap(2,7 liter ..det er en del,det.).Lå 4 uker på sykehuset, med infeksjon, som gjorde at jeg måtte opereres på nytt.Deetter kom det ene etter det andre rullende, med flere innleggelser pga somatiske lidelser.Journalen min på sykehuset er gigantisk...hehe...som Oslos telefon katalog x 2 el 3... ;D

Så, selvsagt har de somatiske tingene mye å si.Må ta noen piller resten av livet for at diverse "vitale" organer skal fungere.Og når de psykiske tingene blir ekstra tøffe,med alt dette somatiske oppå,så er det nok ikke så rart at det går galt...tilslutt.

Trodde jeg hadde rodd meg i land i løpet av august(ka sko vi ha gjort i nordnorge vesst vi ikkje hadde sjøen?Sko vi bært båtan?...så jeg måtte ro),men det varte et kort øyeblikk.

Hadde en fin sommer,skjønner du.... ))

Men så kom høsten og ting ble svart inni meg.Helvete fra 2000 startet på nytt.Og jeg tenkte - dette greier jeg ikke.Ikke en gang til!!!!Aldri mer fengsel...

Jeg vil ikke bli sånn igjen.Ikke faen!Men det er som om noe mørkt og ekkelt drar meg ned, vil at jeg skal gjøre "onde" ting.Ser det så godt.Men føler meg handlingsrammet.Føler meg fæl,slem,ond.Svarte, dunkle tanker.Som å ikke få puste..du ligger i respirator,er halvvåken, men kan ikke løfte en finger.Noe sånt er det jeg føler.Jeg SER med egne øyne hvor galt dette kan gå.Men er så vanvittig sliten.Er redd.Sint.Skremt.Men jeg vil ikke bli "sånn" igjen....

Hvem som helst kan gå av hengslene av det du har vært gjennom. Du må være sliten.

Håper skråtten kommer seg. Da vil det andre også bli bedre. Ikke slutt å kjempe mot det destruktive selv om du taper kampen iblant.

Ka vi sku gjort uten havet? Sku vi bært båtan og skåtte torsken!

mvh

[firebird1365380441]

Hvem som helst kan gå av hengslene av det du har vært gjennom. Du må være sliten.

Håper skråtten kommer seg. Da vil det andre også bli bedre. Ikke slutt å kjempe mot det destruktive selv om du taper kampen iblant.

Ka vi sku gjort uten havet? Sku vi bært båtan og skåtte torsken!

mvh

æ like ikkje torsk...hahahahaha..

Kommer mæ vel igjen.Må nok bare innse at det tar TIIIIIIIIIIIIId.Ting tar tid.

Skal begynne med arbeidstrening før jul.1-2 dager i en stall.Håper kroppen oppfører seg til da

Går det bra med deg?

[mysterygirl]

Støtter meg til vaniljes svar til deg...

[goliane]

Vi er ett. Kroppen og psyken henger sammen. Dårlig psyke forverrer kroniske somatiske lidelser og omvendt.

Den gode behandling du har mottatt kombinert med ditt harde arbeid i terapi har brakt deg langt fremover.

Når du nå i det siste opplever å få så ekstremt mange og alvorlige somatiske lidelser, er det ikke rart at du for en stund blir satt tilbake i utvikling i din psyke.

Jeg har ikke forslag til behandling ut over det du har nevnt. Det virker som du er i gode hender.

Det vil forbause meg om du ikke "står han av" denne gangen også :-)

Takk for svar til firebird.

Håper endelig hun "står han av". men hun er ute i hardt vær:Varetektsfengsla i dag pga. en av episodene hun nevnte i innlegget.

Hun uteble fra permisjon fra psykehuset, og politi ble sendt for å hente henne. Ikke noe sjakktrekk når en vet hennes redsel for sånne etater og hennes korte lunte. Så hun reagerte kraftig og uklokt.

Hun er dypt fortvilt over det som skjedde.

Bare ett å gjøre: Ta ting til etterretning, lære av sine feil, gjøre opp for seg og kare seg framover igjen.

Jeg og velger å tro at hun "står han av".

[goliane]

Det er ikke uvanlig at overgrepsutsatte kan ha "krampeanfall" / "epilepsilignende anfall" i forbindelse med flashback. Disse har som regel blitt borte når overgrepene har blitt mer bearbeidet.

(har ingen som helst faglig bakgrunn til å si dette, men skriver det utifra egne opplevelser og fra andre som sier det samme)

Det går ikke så bra med firebird akkurat nå.

Hvordan har du det, egentlig?