Gå til innhold

forvirra-er dette normalt?


firebird1365380441

Anbefalte innlegg

firebird1365380441

de snart 10 siste årene har jeg ikke greid å ha et "normalt" sexliv, etter at jeg fortalte om incesten jeg var usatt for fra jeg var 5 til jeg var 9 år.Fortalte om dette da jeg var 21 år.Er 32 nå.

Men i vår/sommer fikk jeg et forhold og sexlivet blomstret opp for fulle mugger.Jeg greier å sette et skille mellom overgrepene som skjedde for lenge siden, og den sexen jeg vil ,og velger å ha nå.

Det føltes friskt,sunnt,berikende og rikt å ha sex.Jeg nøt det,uten å skamme meg eller få dårlig samvittighet.

Sånne følelser hdde jeg ikke før.Syntes sex var skittent,ekkelt,motbydelig,"syndig" og det som verre var.

Ikke så rart,tatt i betraktning av hva som skjedde da jeg var lita..

Forholdet tok slutt for ikke så lenge siden.Jeg er ikke spesielt deppa over det - det var dømt til å gå den veien.

Men, nå, sitter jeg her ogføler meg skitten...frdi jeg ikke gjør stort annet å tenke på han jeg hadde forhold til og hva vi gjorde.Ikke noe" gal" sex, men har fått et merkelig og ambivalent forhold til det jeg gjorde.

Mange tanker som "tenk om det virkelig VAR skittent"..."tenk om andre som vet om hva jeg har vært utsatt for, synes at jeg er motbydelig som har hatt sex og nytt det, selv om jeg har vært incestutsatt"....Sånne tanker.I tillegg har jeg det vanskelig for tida,både fysisk og psykisk, og dette gjør det ikke noe bedre...

Har et "muligens nytt forhold" på gang nå, men vet ikke om jeg tør, pga disse tankene.Egentlig er det idiotisk og temmelig urassjonelt...hvorfor skulle jeg bry meg om hva andre synes om meg og disse tingene?Det er tross alt jeg som setter grensene for hva jeg vil og ikke vil være med på.

Men, likevel - er redd for kommentarer,bemerkninger og kritikk.Folk jeg kjenner, som vet, vet også at jeg er sårbar for kommentarer og kritikk.

Og jeg er redd for at folk skal si noe som sårer meg, eller at jeg skal si noe som sårer dem også....

Er jeg helt skrudd i toppen?

Eller er det andre som opplever slike ting også?

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er ikke unormal. Du har ikke noe å skamme deg over.

Flott at du ikke lenger lar overgrepene hindre et godt seksliv.

Du må (sikkert vanskelig) slutte å tenke på hva andre kanskje (og sannsynligvis ikke) tenker. Det er det DU tenker og føler som er viktig.

Nyt kjærligheten og nyt livet! Du har fortjent et godt liv på alle områder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klin normal.

Selvfølgelig er du sårbar og hudløs når det gjelder sex og nærhet. Etter det du har opplevd er det helt normalt. Jeg ble virkelig glad da jeg leste om forholdet du hadde i sommer. Jeg vil tro det gjorde deg godt.

At du nå sitter med disse tankene er, i din situasjon, også normalt. Det er inne i ditt lille hode disse tankene befinner seg, det er kun du som begrenser deg. Du er så mye mer en en incestutsatt.

Du har opplevd å bli fratatt friheten og nå er du på god vei med å ta den tilbake.

Dessuten, hvem faen er ikke usikker, sårbar og litt forfjamset i begynnelsen av et forhold. Man snubler, faller, sårer og blir såret. Og så kan man være heldig å oppleve å elske og bli elsket. Ta sats, du er verdt det.

(Sex er bare skittent om man gjør det riktig. Jeg tror det var W.Allen som sa så..og da må det jo bare være sant..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og det var veldig lettende... På en absurd måte...

Jeg ble misbrukt av en onkel ved ett tilfelle da jeg var barn. Jeg har hatt "småproblemer" med usikkerhet rundt sex, men det ser ut til å bli verre og verre. Jeg er nå 26, er på vei inn i et seriøst forhold med en virkelig fantastisk gutt, men mine problemer med sex er på sitt verste noen sinne. Jeg er så anspent, skammer meg, er flau, føler meg så skitten, så anderledes. Jeg føler at jeg ikke har lov til å nyte sexen. Han er utrolig støttende, vi prater mye om dette, men det ser ikke ut til å hjelpe. Har et 5 år langt samboerforhold bak meg, der sexen var bra helt i begynnelsen, men gradvis ble det vanskeligere og vanskeligere. Jeg har hatt masse terapi, hypnoterapi, og stort sett, men det blir altså bare verre. Hva skjer?? Alt jeg ønsker, er å ha et avslappa forhold til sex, at jeg ikke ser på det som farlig å ha lyset på, at jeg tør å ta initiativ og være litt utfordrende. Men det er som du sier, vi som er misbrukte har ikke lov til å nyte sex. Jeg vil bli kvitt denne skammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...