panikkangst.

[pleietrengende]

Hei! Skriver her for første gang for å fortelle om min opplevelse. Jobber for tiden i en psykiatrisk institusjon, og sjebnens ironi er at jeg nå selv sitter med en psykisk lidelse, nærmere bestemt, en, panikklidelse. Jeg kan vel kanskje skylde meg selv. Var på ferie med gode venner, og hadde drukket alkohol tett i fem dager, samtidig som det hadde blitt lite søvn og mat. En kveld jeg skulle sove, våknet jeg plutselig opp av en følelse av at jeg ikke pustet, at jeg holdt på å dø. Dette anfallet varte i to timer, jeg var rådvill og kunne ikke få tak i lege. Tenkte at bare jeg fikk sovemedisiner, og fikk sove så ville alt ordne seg. Kom hjem til norge og fikk utskrevet stilnok, og vival...har sovet, men angsten vil ikke slippe taket.Har nesten sammenhengende i fem dager nå hatt grusom angst.Kan tilføye at jeg har hatt timer, med gode perioder...en liten trøst. Må krype til korset i morgen, og kontakte psykiatriker, da jeg nå forstår at jeg ikke kan ordne opp i dette selv. Har nå mange tanker rundt det at jeg før har følt meg psykisk sterk, og nå bare er en skygge av meg selv. Får bare håpe at jeg kan komme tilbake i jobb når jeg blir bedre, hvis jeg i hele tatt blir det..ser mørkt på det nå...men sånn er det. Noen trøstende ord...råd til fortvilet?

[cathlin]

Hei, jeg har selv hatt panikkanfall, så vet hva det går i. Angst for angsten. Det første var skremmende. Huff.

Men det går over.

Bra at du søker hjelp. Kanskje du også kan bruke nettverket ditt eller familie for støtte i disse dagene.

Mvh

[pleietrengende]

Hei, jeg har selv hatt panikkanfall, så vet hva det går i. Angst for angsten. Det første var skremmende. Huff.

Men det går over.

Bra at du søker hjelp. Kanskje du også kan bruke nettverket ditt eller familie for støtte i disse dagene.

Mvh

Tusen takk for omtanken, cathlin!

Kan heldigvis fortelle at angsten nesten har sluppet taket.Vet ikke helt hva som hjalp, men har fått sove godt ut.Har også pratet mye med venner, som du anbefalte.Var hos lege og fikk Remeron, men venter med å starte på dette, siden bedringen har vært så god.Høres kanskje dumt ut, men har aldri hatt en så god følelse av bare "være meg"! Kommer til å ta det rolig med alkohol i framtiden(også passe på å få nok søvn).Vet nå at jeg er mer sårbar enn jeg trodde.

Så til deg,som leser dette, og som sliter med samme problem: Det er store muligheter for at du kan bli bedre.. viktigst er å holde ut, og søke hjelp tidlig.