Ekspertsvar Kommer det tilbake????????

[Gjest Er jeg verdt....]

Jeg har det nå bra, sett i forhold for 1/2 år siden, da jeg var nære ved på og ta livet av meg flere ganger. Jeg viste ikke hva jeg gjorte, og spiste coctailpiller hver dag. Nå har jeg det bra, men er veldig tenkende. Grubler veldig, og tolker alt som blir sagt. Har en del redsel, redsel for tilbakefall, og for at jeg ikke skal takle ting. Tenker veldig på selvmord og har klare tanker på hva jeg vil gjøre dersom jeg merker at det nå går tilbake igjen. Jeg går nå ikke på annet en Sobril, men det spiser jeg tilgangs, + sovepiller da. Har også begynt og ty til litt alkohol for og roe meg ned. Jeg er fullstedig klar over at dette ikke er bra. Jeg gjør det fortsatt i smug. Har ingen oppfølging ifra fastlegen utenom når jeg selv bestiller time. Har avtale med psykiatrisk sykepleier som jeg har gått til i mange år nå, men kjenner jeg gruer meg så veldig, og føler at nå må jeg klare meg selv. Vet ikke om jeg kommer til og klare og gå til henne.

Problemer blir det hele tiden. Riktignok er de vel egentlig små men for meg blir de store som berg og føler nesten jeg ikke kommer over. Men jeg er mye bedre enn for noen måneder siden og det er positivt. Er det noen som føler som meg. Har du noen råd, og er det fare for at jeg er på veg nedover igjen?????????? Håper noen gidder og svare meg. Hilsen en som føler seg veldig alene og uten noen gode venner

[mariex]

Hei!

Du skriver at du er så trøtt. Kan det ha noe å gjøre med forbruket av vival og alkohol å gjøre tror du?

Tror nok at du ville ha veldig godt av å gå til den psykiariske sykepleieren.Hvorfor gruer du deg til det? Kan det være at h*n kan komme med nærgående spørsmål om pilleforbruk og alkoholforbruk?

Du skriver at du har det bedre enn før,men er redd for å bli psyk igjen.

Jeg er ingen lege, men det er en kjennsgjerning at angsdempende medisiner-kan- fremkalle depresjon.

Spør du meg , trenger du apsolutt hjelp til å trappe ned på medisin og alkohol.

mvh

[Gjest gjør positive valg]

Du bør absolutt slutte med den der selvdestruktive atferden din. Du vil bare ødelegge mer og mer for deg selv.

Be om henvisning til en psykolog, og få samtidig en resept fra fastlegen på et middel du ikke blir avhengig av. SSRI.

Denne onde sirkelen må du ut av på en konstruktiv måte, det vil ta tid, men du har ingen tid å miste.

[thinkerbell]

Svarte deg på innlegget ditt over, men det var før jeg leste dette. Nå fikk jeg litt mer sammenheng.

Du er inne i en ond sirkel, du kan sitte å se på at du faller og at alt går til helvete eller du kan forsøke å gjøre noe med det.

I så fall bør du:

- Holde på timene hos psykiatrisk sykepleier. Du må være så ærlig som det er mulig for deg å være. Snakk med ham/henne. Det er ganske logisk at man ønsker å slutte når det begynner å bli ubehagelig, desto mer viktig er det at du gjennomfører.

- Det er aldri et godt tegn at man drikker i smug. Og drikker du for å glemme/døyve ned smerte er det på tide du setter fra deg flasken og tar dette opp med behandler.

- All denne grublingen er vanlig ved depresjon. Om du ikke gir all disse destruktive tankene motvekt vil det til slutt erobre deg. Finn noe som kan gi deg påfyll; Gå en tur, les litt i en bok, hør på musikk, ta en telefon. Det viktigste er ikke hva du gjør men at du gjør noe,- slik at du slipper å tenke hele tiden. Det kan være steinhardt å dra seg ut blant andre mennesker men siden du har vært syk før regner jeg med du forstår nødvendigheten av det.

Jeg håper du klarer å bryte dette mønsteret. Det er flott at du har det bedre nå enn tidligere men det er jo åpenbart at du sliter og har det vondt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du sier du vil greie deg selv. Derfor går du ikke til psyk sykepleier.

Men du grier deg ikke selv nå heller: Du må ha benzo + sovepiller + + .

Velg heller hjelp fra sykepleieren enn å ruse deg på piller og annet.

Du er i en blindgate.