Ekspertsvar Slutte med terapi!

[hu']

Etter 8 år med utallige innleggelser og timer med terapi, skal jeg endelig nå slutte. Det var terapeuten sitt forslag, jeg var så lullet inn i tanken om at jeg er en kroniker at det var ufattelig å kunne se for meg en hverdag uten terapeut. Men sannheten er at jeg har mine dårlige perioder, men utenom dem så fungerer jeg faktisk helt fint! Og de dårlige periodene kommer uansett hvor mye terapi jeg har gått i. Nå har jeg jammen meg snakket nok, jeg har vært gjennom barndom og voksenliv og det er nok fremdeles noe der, men trenger vi egentlig å vite alt? Må vi vende hver stein og grave i gørra? Hvilken nytte har det egentlig? Det som nå er viktig er at jeg kjenner igjen mønsteret når jeg er i ferd med å bli dårlig, og sørger for hjelp da. Og egentlig vet jeg det selv - jeg klarer bare ikke å sette grenser.

Jeg føler nå at jeg tar et nytt skritt mot et nytt liv, hvor jeg kan føle meg mer selvstendig og ikke identifiserer meg så mye med psykiatrien. Jeg skal ikke rote i sjelen og lage sår ukentlig, men jeg har et støtteapparat hvis jeg trenger det.

Å Gud, dette kjennes så bra!

[frosken]

Gratulerer!

Sannsynligvis vil du oppleve det som ganske frigjørende å ikke lenger skulle gå i terapi hele tiden :-)

[thinkerbell]

Herlig innlegg.

Det er så til de grader ikke alltid nødvendig å lete rundt etter gamle traurigheter, av og til så kan det være riktig og godt å bare gi faen og starte på nytt.

Gratulerer. og mengder av lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gratulerer!

Livet er fremover :-)