sutrete overvektige

[Gjest nettopp_sett_standpunkt]

Nettopp sett på standpunkt hvor det handlet om overvekt. Der var det generelt en utrolig fokusering på forskning , at leger må gjøre ditt og datt , mer behandlingstilbud etc. Er det ikke noe som heter personlig ansvar lenger. Mest irritert ble jeg på hun fra landsforeningen for overvekt. Hun mente tydeligvis at gener og sykdom hadde hovedårsaken for overvekt. De aller fleste kan greie å holde seg relativt normalvektige om de har et bra kosthold og nok fysisk aktivitet.

Dessverre er verdens sånn at den er forskjellig. Noen legger på seg lettere enn andre, sånn er det bare. Men det fritar en ikke for ansvar for sin egen kropp. Da må en ta de grep som er nødvendig for at en ikke skal legge på seg. Jeg merker nå når jeg er blitt litt eldre at det er helt umulig for meg å spise like mye som jeg gjorde før. Da legger jeg på meg.

Er selvfølgelig enig i at hjelp og støtte fra det offentlige er bra. Men til syvende og sist er det den overvektige det er opp til. Man må selv ta et valg og stå for det.

Det er det samme med de andre spiseforstyrrrelsene. Du blir ikke frisk før du selv greier å gjøre det som er riktig for å gå opp eller ned i vekt.

Jeg kjenner en som har slitt med anorexia. Hun sa hun måtte trene seg til å spise nok og at hun syntes det var forferdelig lenge. Maten smakte ikke godt , hun ble altfor mett etc. Sånn er det..Det er tøft å legge om vaner.

Jeg spiste kjempeusunt før. masse fet og salt mat. Jeg opplevde det samme når jeg skulle legge om kostholdet mitt. Var ikke godt nok og ble heller ikke mett nok. Eller jeg var nok fysisk mett. Men ikke psykisk. Fordi jeg var vant til å stappe i meg masse mat på engang. Tror aldri jeg kommer til å tenke at jeg spiser alt det jeg har lyst til. For det gjør jeg ikke. Men det er prisen man må betale. "lide for skjønnheten"

Tror man gjør folk en bjørnetjeneste ved å sette på medlidenhetstempelet å synes synd på de. Det er faktisk veldig enkelt å gå ned i vekt egentlig. Og man bør heller oppmuntre til at man skal ta ansvar for sin egen helse enn å skyte på resten av samfunnet.

Livet handler om valg , og hvis du velger bort trening og sunt kosthold til fordel for å fråtse i usunn mat foran sofaen har du deg selv å skylde.

[Aryane]

Helt enig med deg, uansett årsak til fedme må man begynne med seg selv, da er mye gjort!

Man blir ikke tynn av å sitte på ræven og syte!

[Gjest lifestyle]

Handler helt klart om LIVSTIL!

Spreke foreldre tar barna med seg ut på tur,spiller fotball,går på ski,er kostbevist osv

Fete foreldre har ikke det samme overskuddet og kjøper seg fri fra fysiske aktiviteter med tv-og dataspill.

Grunnlaget for din livstil ble kanskje lagt allerede i din barndom.

Men det er aldri for sent å ta ansvar for egen kropp og helse!

[Gjest togli]

Helt enig med deg, uansett årsak til fedme må man begynne med seg selv, da er mye gjort!

Man blir ikke tynn av å sitte på ræven og syte!

Å være overvektig er et ganske komplekst fenomen. Ofte er det ikke kun overvekten som er et problem. Problemet kan like gjerne ligge på det psykiske plan og da er det ikke like enkelt å klare å gå ned i vekt på egen hånd...

[Gjest lifestyle]

Helt enig med deg, uansett årsak til fedme må man begynne med seg selv, da er mye gjort!

Man blir ikke tynn av å sitte på ræven og syte!

Men mange trenger helt klart hjelp til å komme i gang.Kan være mange grunner til at folk kommer ut i "uføret",men noen timer hos psykolog kunne kanskje være det rette..?

[Gjest Søte saker]

Det er sikkert mange som er overvektige pga kosthold. Men det er nok ikke så enkelt som du skisserer.

Det er fakisk mange psykisk syke, som er overvektige, De bruker mat som en del av "medisineringen", og har absolutt behov for spesialister, for å komme seg ut av sirkelen.

Det er også mange som er overvektige, som følge av hendikap. Noen har desverre ikke mulighet til å trene den treningen som trengs for å holde vekta i sjakk.

Ustabilitet i hormonene i kroppen kan også føre til overvekt.

Og det stemmer faktisk at noen er arvelig belastet.

Alle overvektige sitter ikke å fråtser i seg søtsaker. Noen har kanskje et sunnere kosthold enn deg?

Kunnskap gjør vis!!

[hjertebarnet]

Å være overvektig er et ganske komplekst fenomen. Ofte er det ikke kun overvekten som er et problem. Problemet kan like gjerne ligge på det psykiske plan og da er det ikke like enkelt å klare å gå ned i vekt på egen hånd...

Enig. Overvekt kan ofte være en spiseforstyrrelse, i likhet med anoreksi.Den har da med psykiske ting å gjøre, som kan ta lang tid å endre.

Det finns mange typer overvektsproblematikk, som krever helt ulike typer løsninger.

[Aryane]

Å være overvektig er et ganske komplekst fenomen. Ofte er det ikke kun overvekten som er et problem. Problemet kan like gjerne ligge på det psykiske plan og da er det ikke like enkelt å klare å gå ned i vekt på egen hånd...

Ja det er sant, jeg sier ikke at det er lett, men jeg tror uansett man må endre livstilen, legge om kostholdet og mosjonere. Å gå ned i vekt er ikke noe problem for de fleste, problemet er å holde seg der.

[avtrykk]

Handler helt klart om LIVSTIL!

Spreke foreldre tar barna med seg ut på tur,spiller fotball,går på ski,er kostbevist osv

Fete foreldre har ikke det samme overskuddet og kjøper seg fri fra fysiske aktiviteter med tv-og dataspill.

Grunnlaget for din livstil ble kanskje lagt allerede i din barndom.

Men det er aldri for sent å ta ansvar for egen kropp og helse!

Hva med oss som har overvektige barn, som trener flere timer om dagen, spiser sunt, reiser på turer i fjell og skog i helgene?

Burde vi sette barna ned foran TVen, gi dem godis, for å gjøre bildet ditt perfekt?

[Gjest togli]

Ja det er sant, jeg sier ikke at det er lett, men jeg tror uansett man må endre livstilen, legge om kostholdet og mosjonere. Å gå ned i vekt er ikke noe problem for de fleste, problemet er å holde seg der.

Helt enig med deg i det du sier. Selv synes jeg slanking er noe tull. Livsstilsendringer er det som må til. Det kan høres forholdsvis enkelt ut å foreta en slik livsstilsendring, men fordi overvektige ofte sliter med mer sammensatte problemer, klarer de ikke foreta denne endringen på egen hånd. For å klare å endre livsstil trenger de kanskje hjelp til å endre tankemønsteret sitt. man vet f.eks. at mange overvektige har vært utsatt for overgrep og dermed "beskytter" seg selv ved å legge på seg (blir jeg tjukk får ingen lyst på meg e.l.)

Jeg sier ikke at alle overvektige har sammensatte problemer, men svært mange har nok det....

[Gjest det er forskjell på folk]

Handler helt klart om LIVSTIL!

Spreke foreldre tar barna med seg ut på tur,spiller fotball,går på ski,er kostbevist osv

Fete foreldre har ikke det samme overskuddet og kjøper seg fri fra fysiske aktiviteter med tv-og dataspill.

Grunnlaget for din livstil ble kanskje lagt allerede i din barndom.

Men det er aldri for sent å ta ansvar for egen kropp og helse!

Beklager å måtte ødelegge det forenklede verdensbildet ditt, men det er faktisk ikke slik at alle overvektige foreldre lærer ungene en passiv livsstil.

Selv er jeg overvektig, men jeg tar selvfølgelig med meg familien ut på tur, ofte flere ganger i uka. Vi aker, sykler, går i skogen, på ski, spiller ball og leker.

Vi praktiserer godteri bare på lørdager og sunn hverdagsmat.

Kanskje nettopp fordi jeg er overvektig selv, er det veldig viktig for meg at barna mine får sen sunn og god livsstil helt fra starten av.

[Gjest nettopp_sett_standpunkt]

Hva med oss som har overvektige barn, som trener flere timer om dagen, spiser sunt, reiser på turer i fjell og skog i helgene?

Burde vi sette barna ned foran TVen, gi dem godis, for å gjøre bildet ditt perfekt?

flere timer om dagen?

morsom du..

da hadde ikke barna dine vært overvektige hvis det du sier er sant.

kanskje de smugspiser.

Kan bli for mye av det gode og

[avtrykk]

flere timer om dagen?

morsom du..

da hadde ikke barna dine vært overvektige hvis det du sier er sant.

kanskje de smugspiser.

Kan bli for mye av det gode og

Aktive barn, er faktisk i aktivitet flere timer om dagen. Min spiller fotball i hvert friminutt, løper ut rett etter skolen å spiller fotball på løkka med andre fotballgutter. Han har fast treningstid to ganger i uka, + kamp, og familiens fritidsaktiviteter kommer i tillegg.

Han har hverken problemer med kondisen eller motorikken.

Han er bare kraftig anlagt, og følger ikke "mormale" mål hverken på høyde eller livvidde. Det er mange måter å ikke følge "normalen", og være overvektig på.

Når du ikke vet hva det vil si å være så aktiv, er han tydligvis i mer aktivitet enn deg:-)

[Aryane]

Helt enig med deg i det du sier. Selv synes jeg slanking er noe tull. Livsstilsendringer er det som må til. Det kan høres forholdsvis enkelt ut å foreta en slik livsstilsendring, men fordi overvektige ofte sliter med mer sammensatte problemer, klarer de ikke foreta denne endringen på egen hånd. For å klare å endre livsstil trenger de kanskje hjelp til å endre tankemønsteret sitt. man vet f.eks. at mange overvektige har vært utsatt for overgrep og dermed "beskytter" seg selv ved å legge på seg (blir jeg tjukk får ingen lyst på meg e.l.)

Jeg sier ikke at alle overvektige har sammensatte problemer, men svært mange har nok det....

Sant nok, men de trenger vel først og fremst hjelp til å takle det de sliter med psykisk, og har det noen sammenheng med overvekten, vil de nok etterhvert få bukt med den også, men så var det det å få hjelp da....

[Gjest vet hva jeg snakker om]

Har det slått deg at det er sånne uttalelser som "Det er faktisk veldig enkelt å gå ned i vekt egentlig", som gjør at overvektige går hjem og trøstespiser enda mer?

Tror du ikke at overvektige virkelig har prøvd å slanke seg?

At det offentlige vil satse mer på å hjelpe overvektige, fritar selvfølgelig ikke den overvektige selv fra å ta ansvar for sin egen helse. Men, problemet er faktisk mye mer sammensatt enn det du framstiller det som.

Jeg jobber med overvektige mennesker til daglig og jeg vet nok mer om problemet enn hva du gjør. Jeg kan fortelle deg at det finnes mange forskjellige årsaker til overvekt. Enkelt sagt, så kan man dele inn overvektige i tre grupper.

Gruppe 1: Her finner man de som er overvektige simpelthen fordi de har feil kosthold og trener for lite. Disse er glade i mat og vet det, og denne gruppen har kun seg selv å takke for at de er store. Det er disse slankekurene stort sett er beregnet for.

Gruppe 2: Følelses-spiserne - Disse har en spiseforstyrrelse, det kan være tvangsspising, overspising, bulimi etc. De bruker mat for å dempe vonde følelser, og de bør få et egnet behandlingsopplegg hos psykolog/psykiater og ernæringsspesialister.

Gruppe 3: Her finner man de som er arvelig belastet med fedme, og de som er store som følge av sykdommer. I denne gruppen finnes ofte de som er ekstremt store. Denne gruppen må også få hjelp for sine bakenforliggende problemer, før de i det hele tatt kan greie å gå ned i vekt.

Det som virkelig er synd, er at hver gang det er fokus på overvektige i mediene, så er det bare sunn kost og mosjon som presenteres som løsningen. Det vil si at man dømmer alle overvektige til å tilhøre gruppe 1. Det stemmer ikke! Det er faktisk ikke så enkelt for alle overvektige å gå ned i vekt, de trenger hjelp og de trenger riktig hjelp fra helsevesenet. Det holder ikke med diettliste og beskjed om å mosjonere, det hjelper bare for de i gruppe 1.

Overvektige er alldeles ikke sutrete! Fra før av får jo røykere, alkoholikere, pillemisbukere og narkotikamisbrukere hjelp innen helsevesenet, og deres problemer er jo i høyeste grad selvforskyldte, så hvorfor i all verden skal vi ikke da tilby hjelp til overvektige?

Det er forøvrig en selvmotsigelse i innlegget ditt:

"Dessverre er verdens sånn at den er forskjellig. Noen legger på seg lettere enn andre, sånn er det bare."

Hvorfor er det sånn, tror du? Kan det ha noe med gener å gjøre, kanskje? Hvorfor blir noen syke, mens andre ikke? Hvorfor får noen arvelige sykdommer, mens andre går fri? Kan det ikke da tenkes at noen også arver egenskapene til å bli overvektige?

Jeg har vært overvektig selv, og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av den typisk overvektige som har feil kosthold og feil livsstil. Jeg tilhører selv gruppe 3, jeg ble overvektig som følge av sykdom og arv, og ikke kostholdet.

For gruppe 2 og 3 bør overvekt klassifiseres som sykdom og behandles deretter.

[Gjest Simiana]

Min umiddelbare reaksjon på innlegget ditt (uten å ha leste de andre kommentarene) var at det du skriver er jeg 100% enig i.

[Tootsieroll1365380854]

Beklager å måtte ødelegge det forenklede verdensbildet ditt, men det er faktisk ikke slik at alle overvektige foreldre lærer ungene en passiv livsstil.

Selv er jeg overvektig, men jeg tar selvfølgelig med meg familien ut på tur, ofte flere ganger i uka. Vi aker, sykler, går i skogen, på ski, spiller ball og leker.

Vi praktiserer godteri bare på lørdager og sunn hverdagsmat.

Kanskje nettopp fordi jeg er overvektig selv, er det veldig viktig for meg at barna mine får sen sunn og god livsstil helt fra starten av.

Hør! Hør!

Slik er det her også.

[jubalong70]

Tja, tjo. Du har selvfølgelig et poeng. Men overvekt handler for VELDIG mange om en psyke som ikke er bra. Da kan man snakke til man blir blå om å spise riktig og riktig mengde - det hjelper ikke likevel. Og man øker bare den psykiske belastningen på den overvektige.

Men bortsett fra noen ytterst få, så har du jo rett. Overvekt handler om å spise nok og bevege seg nok. PRoblemet er alle variablene...

For mange er det som å være alholiker eller narkoman. Maten er deres "drug of choice", og det kan være like vanskelig å gi opp maten som det er for en alkholiker å slutte å drikke, eller en narkoman å slutte å ruse seg - eller for en røyker å slutte å røyke.

Det finnes mange enkle løsninger, men sjelden noe som fungerer 100% på alle...

[Gjest togli]

Sant nok, men de trenger vel først og fremst hjelp til å takle det de sliter med psykisk, og har det noen sammenheng med overvekten, vil de nok etterhvert få bukt med den også, men så var det det å få hjelp da....

Jepp, ikke alltid like lett å få den hjelpen man trenger mest...

[Gjest Tidligere spiseforstyrret]

Jeg burde vel egentlig være litt forsiktig med å uttale meg, siden jeg har hatt begge beina i gjørma selv. Hadde bulimi i 3 år, og vet at det veldig ofte (også i mitt tilfelle) har en mer eller mindre direkte sammenheng med psyken.

Men jeg må si at jeg også har opplevd det der med at en del overvektige (absolutt ikke alle!!) kan oppleves som sytete. F.eks. en jeg kjenner, som er ganske mange kilo overvektig, har store komplekser for det. Problemer med å finne klær, og virker rett og slett flau for å vise seg. Hun går og klager hele tida på hvor ille det er, og at "bare hun går ned 30 kilo, så skal hun ha sånne og sånne klær" osv. For å si det rett ut, så blir jeg litt sliten av akkurat det der- for jeg kan da ikke slanke meg for henne! Det må jo nødvendigvis være hun selv som gjør noe med det! Selvfølgelig vil jeg veldig gjerne være moralsk støtte, men hun har tydeligvis bestemt seg for hva som er problemet, og har hengt seg opp i det, og det er kun hennes løsninger på ting som kan tenkes å fungere, og hun er ikke interessert i å prøve noe annet enn akkurat det.

Så jeg tror nok at det ofte er et sammensatt problem det med overvekt, det er mye som spiller inn. Og jeg tror at innstillinga er den største utfordringen når det gjelder å gå ned i vekt - man må være 100% motivert for å få det til. Og det kan man ikke være dersom man hele tiden unnskylder overvekten med alt mulig annet. Dessuten tror jeg det har veldig mye å si det med motivasjon utenfra, så jeg synes det virker fornuftig å ha en eller annen form for veiledning dersom man virkelig ønsker å gjøre noe med problemet - alene er det fort gjort å finne unnskyldninger for å ikke gjennomføre ting (selvfølgelig finnes det dem som har en selvdisiplin av en annen verden også, med det tror jeg i mange tilfeller er unntakene).