sutrete overvektige

[Gjest det jeg har sett]

Har lest innlegget ditt og de andre innleggene.

Min oppfatning er at problemet mye ligger i det at mange har vanskelig med å vurdere hvor mye de faktisk spiser.

Jeg har hatt flere lange innleggelser på sykehus der jeg har blitt kjent med folk som både sliter med overvekt og undervekt. Jeg har også sett hva disse spiser.

Hovedregelen har hvert at de overvektige spiser etter min mening alt for mye, men de mener selv at de omentrent ikke spiser og at de lever sunt. Og da spiser de gjerne 3-4 brødskiver til hvert måltid med mye smør og usunt pålegg. De påstår også at de går masse tur. Det gjør de ofte. Problemet er bare det at de ikke går lengre enn en kilometer. De unner seg også alltid både dessert og kake som blir satt ut til kaffen.

De undervektige derimot påstår at de spiser en hel masse, men at de fortsatt ikke legger på seg.

De smører seg gjerne to brødskiver med magert pålegg og tar ett glass lettmelk. Så spiser de en brødskive og en tygge og kaster resten av maten. Dessert rører de aldri og heller ikke kakene som blir satt ut til kaffen hver dag.

Jeg personlig har ikke sett et eneste overvektig menneske som lever sunt. Og ikke en undervektig person som spiser nok.

Jeg vet ikke hva årsakene til overvekten er, eller om de er i gruppe 1, 2 eller 3. Uansett så spiser de iallefall for mye,

Synes at de som er tilstrekkelig motivert til å slutte med fråtsing skal få hjelp akkurat som med alkoholikere. Men å springe etter folk og tilby hjelp har neppe noe for seg.

[Lillemus]

Har lest innlegget ditt og de andre innleggene.

Min oppfatning er at problemet mye ligger i det at mange har vanskelig med å vurdere hvor mye de faktisk spiser.

Jeg har hatt flere lange innleggelser på sykehus der jeg har blitt kjent med folk som både sliter med overvekt og undervekt. Jeg har også sett hva disse spiser.

Hovedregelen har hvert at de overvektige spiser etter min mening alt for mye, men de mener selv at de omentrent ikke spiser og at de lever sunt. Og da spiser de gjerne 3-4 brødskiver til hvert måltid med mye smør og usunt pålegg. De påstår også at de går masse tur. Det gjør de ofte. Problemet er bare det at de ikke går lengre enn en kilometer. De unner seg også alltid både dessert og kake som blir satt ut til kaffen.

De undervektige derimot påstår at de spiser en hel masse, men at de fortsatt ikke legger på seg.

De smører seg gjerne to brødskiver med magert pålegg og tar ett glass lettmelk. Så spiser de en brødskive og en tygge og kaster resten av maten. Dessert rører de aldri og heller ikke kakene som blir satt ut til kaffen hver dag.

Jeg personlig har ikke sett et eneste overvektig menneske som lever sunt. Og ikke en undervektig person som spiser nok.

Jeg vet ikke hva årsakene til overvekten er, eller om de er i gruppe 1, 2 eller 3. Uansett så spiser de iallefall for mye,

Synes at de som er tilstrekkelig motivert til å slutte med fråtsing skal få hjelp akkurat som med alkoholikere. Men å springe etter folk og tilby hjelp har neppe noe for seg.

Så en gang et program på tv om overvekt, der tok de for seg en gruppe som bl.a. skylte på at de måtte ha nedsatt stoffskifte for de spiste jo sååå lite!

De ble testet på alle bauger og kanter og stoffskiftet funnet normalt. Så fikk de beskjed om å notere _alt_ de spiste i løpet en en viss periode og det var mange som fikk seg en overraskelse ja...

Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men for noen er det nok det.

[cecily]

Har lest innlegget ditt og de andre innleggene.

Min oppfatning er at problemet mye ligger i det at mange har vanskelig med å vurdere hvor mye de faktisk spiser.

Jeg har hatt flere lange innleggelser på sykehus der jeg har blitt kjent med folk som både sliter med overvekt og undervekt. Jeg har også sett hva disse spiser.

Hovedregelen har hvert at de overvektige spiser etter min mening alt for mye, men de mener selv at de omentrent ikke spiser og at de lever sunt. Og da spiser de gjerne 3-4 brødskiver til hvert måltid med mye smør og usunt pålegg. De påstår også at de går masse tur. Det gjør de ofte. Problemet er bare det at de ikke går lengre enn en kilometer. De unner seg også alltid både dessert og kake som blir satt ut til kaffen.

De undervektige derimot påstår at de spiser en hel masse, men at de fortsatt ikke legger på seg.

De smører seg gjerne to brødskiver med magert pålegg og tar ett glass lettmelk. Så spiser de en brødskive og en tygge og kaster resten av maten. Dessert rører de aldri og heller ikke kakene som blir satt ut til kaffen hver dag.

Jeg personlig har ikke sett et eneste overvektig menneske som lever sunt. Og ikke en undervektig person som spiser nok.

Jeg vet ikke hva årsakene til overvekten er, eller om de er i gruppe 1, 2 eller 3. Uansett så spiser de iallefall for mye,

Synes at de som er tilstrekkelig motivert til å slutte med fråtsing skal få hjelp akkurat som med alkoholikere. Men å springe etter folk og tilby hjelp har neppe noe for seg.

Det du referer til her kan vel knapt kalles et vitenskapelig studie, så i grunn kan de flotte observasjonene dine gå rett i søppelkassa.

[Gjest amparro]

Jeg er helt enig med det du skriver i innlegget ditt! Folk må begynne å ta ansvar for egen helse..

Jeg er en normalt slank person og jeg får ofte høre av overvektige at; "du er jo så heldig, du kan spise hva du vil". Dette sier de f.eks på jobben hvis jeg spiser kaker eller godis. Det de ikke vet er at jeg må "jobbe" for å holde meg slank!! Jeg spiser ikke kaker og godis hver dag, og jeg beveger meg!! Jeg gidder faktisk å trene og jeg spiser sunt og magert til daglig.

[tuss&troll]

Har det slått deg at det er sånne uttalelser som "Det er faktisk veldig enkelt å gå ned i vekt egentlig", som gjør at overvektige går hjem og trøstespiser enda mer?

Tror du ikke at overvektige virkelig har prøvd å slanke seg?

At det offentlige vil satse mer på å hjelpe overvektige, fritar selvfølgelig ikke den overvektige selv fra å ta ansvar for sin egen helse. Men, problemet er faktisk mye mer sammensatt enn det du framstiller det som.

Jeg jobber med overvektige mennesker til daglig og jeg vet nok mer om problemet enn hva du gjør. Jeg kan fortelle deg at det finnes mange forskjellige årsaker til overvekt. Enkelt sagt, så kan man dele inn overvektige i tre grupper.

Gruppe 1: Her finner man de som er overvektige simpelthen fordi de har feil kosthold og trener for lite. Disse er glade i mat og vet det, og denne gruppen har kun seg selv å takke for at de er store. Det er disse slankekurene stort sett er beregnet for.

Gruppe 2: Følelses-spiserne - Disse har en spiseforstyrrelse, det kan være tvangsspising, overspising, bulimi etc. De bruker mat for å dempe vonde følelser, og de bør få et egnet behandlingsopplegg hos psykolog/psykiater og ernæringsspesialister.

Gruppe 3: Her finner man de som er arvelig belastet med fedme, og de som er store som følge av sykdommer. I denne gruppen finnes ofte de som er ekstremt store. Denne gruppen må også få hjelp for sine bakenforliggende problemer, før de i det hele tatt kan greie å gå ned i vekt.

Det som virkelig er synd, er at hver gang det er fokus på overvektige i mediene, så er det bare sunn kost og mosjon som presenteres som løsningen. Det vil si at man dømmer alle overvektige til å tilhøre gruppe 1. Det stemmer ikke! Det er faktisk ikke så enkelt for alle overvektige å gå ned i vekt, de trenger hjelp og de trenger riktig hjelp fra helsevesenet. Det holder ikke med diettliste og beskjed om å mosjonere, det hjelper bare for de i gruppe 1.

Overvektige er alldeles ikke sutrete! Fra før av får jo røykere, alkoholikere, pillemisbukere og narkotikamisbrukere hjelp innen helsevesenet, og deres problemer er jo i høyeste grad selvforskyldte, så hvorfor i all verden skal vi ikke da tilby hjelp til overvektige?

Det er forøvrig en selvmotsigelse i innlegget ditt:

"Dessverre er verdens sånn at den er forskjellig. Noen legger på seg lettere enn andre, sånn er det bare."

Hvorfor er det sånn, tror du? Kan det ha noe med gener å gjøre, kanskje? Hvorfor blir noen syke, mens andre ikke? Hvorfor får noen arvelige sykdommer, mens andre går fri? Kan det ikke da tenkes at noen også arver egenskapene til å bli overvektige?

Jeg har vært overvektig selv, og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av den typisk overvektige som har feil kosthold og feil livsstil. Jeg tilhører selv gruppe 3, jeg ble overvektig som følge av sykdom og arv, og ikke kostholdet.

For gruppe 2 og 3 bør overvekt klassifiseres som sykdom og behandles deretter.

Kjempebra skrevet !!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg får ofte høre at jeg er så heldig for jeg kan spise hva jeg vil.

Ja, jeg kan spise hva jeg vil, men ikke hele tiden og ikke i store mengder.

[Gjest tynne meg]

Slutt å dømme andre. Har du ingen feil du? Ssal man slutte å behandle alle som har sky7ld i sukdommer, f.eks leverskader p.g.a alkohol, lungekreftpasienter p.g.a røyking og hjerte karsykdommer p.g.a overvekt, diabetespasienter p.g.a høyt sukkerinntak, narkomane med sine problemer, osv....? Skal man slutte å hjelpe de siden de har ansvar for egen helse?

[Gjest Du vet visst lite vennen]

"Det er faktisk veldig enkelt å gå ned i vekt egentlig."

Fordi du lett klarte det så er det lett for alle? Blir som å si at balett er egentlig veldig lett. Nei tenk, det er faktisk ikke det for alle. To barn, av samme foreldre. Begge er aktive på lagidrett, begge spiser det samme. Ene blir etter hvert overvektig, andre forblir tynn. Ingen skjønner hvorfor, for begge gjør og spiser det samme. Og jeg kan ikke påstå at godteri en gang i uka er for mye, og at vanlig mat ikke er bra for barna. Sannheten er at ene barnet legger på seg uansett, selv om det spiser normalt sunt og trener mye.

[Gjest så uvitende dere er ...]

Jeg får ofte høre at jeg er så heldig for jeg kan spise hva jeg vil.

Ja, jeg kan spise hva jeg vil, men ikke hele tiden og ikke i store mengder.

Det er ikke alle overvektige som spiser så mye de vil så ofte de vil heller .......

Blir litt sjokker over så lite opplyste dere er !!

[Gjest ja - enig med deg]

Det er ikke alle overvektige som spiser så mye de vil så ofte de vil heller .......

Blir litt sjokker over så lite opplyste dere er !!

Er så enig med deg.

Ble i grunn meget overrasket over å lese hvor uvitende enkelte her er.

[favn]

Overvekt er helt sikkert et sammensatt problem, men jeg må si at jeg undrer meg når folk sier at det ikke har med mat og mosjon å gjøre.

[Gjest havelar]

Har lest innlegget ditt og de andre innleggene.

Min oppfatning er at problemet mye ligger i det at mange har vanskelig med å vurdere hvor mye de faktisk spiser.

Jeg har hatt flere lange innleggelser på sykehus der jeg har blitt kjent med folk som både sliter med overvekt og undervekt. Jeg har også sett hva disse spiser.

Hovedregelen har hvert at de overvektige spiser etter min mening alt for mye, men de mener selv at de omentrent ikke spiser og at de lever sunt. Og da spiser de gjerne 3-4 brødskiver til hvert måltid med mye smør og usunt pålegg. De påstår også at de går masse tur. Det gjør de ofte. Problemet er bare det at de ikke går lengre enn en kilometer. De unner seg også alltid både dessert og kake som blir satt ut til kaffen.

De undervektige derimot påstår at de spiser en hel masse, men at de fortsatt ikke legger på seg.

De smører seg gjerne to brødskiver med magert pålegg og tar ett glass lettmelk. Så spiser de en brødskive og en tygge og kaster resten av maten. Dessert rører de aldri og heller ikke kakene som blir satt ut til kaffen hver dag.

Jeg personlig har ikke sett et eneste overvektig menneske som lever sunt. Og ikke en undervektig person som spiser nok.

Jeg vet ikke hva årsakene til overvekten er, eller om de er i gruppe 1, 2 eller 3. Uansett så spiser de iallefall for mye,

Synes at de som er tilstrekkelig motivert til å slutte med fråtsing skal få hjelp akkurat som med alkoholikere. Men å springe etter folk og tilby hjelp har neppe noe for seg.

Jeg er enig med deg, jeg har også observert dette. De som er "naturlig" tynne har liten appetitt og er ikke så glade i mat og spiser ikke boller, kaker, sjokolade, skolebrød, brus, godterier, potetgull, pølser, mcDonaldsmat osv. Selv spiser jeg kanskje én av disse tingene én gang i måneden, og folk sier: "Gud, du er så heldig som kan spise hva du vil uten å legge på deg", mens de selv er "naturlig" lubne, og spiser én av disse tingene hver dag. Ellers spiser vi det samme til lunsj, middag osv., og de forsøker å kutte ut en skive til frokosten?

Jeg tror at den eneste grunnen til at man legger på seg er at man spiser mer enn man forbrenner. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er lett for alle å gjøre noe med det, men det er det som er årsaken i hvert fall. Og jeg tro som deg at folk ikke vet hvor mye de faktisk spiser og drikker, de tror at de spiser mindre (eller mer) enn de faktisk gjør.

[Søssa]

Tja, tjo. Du har selvfølgelig et poeng. Men overvekt handler for VELDIG mange om en psyke som ikke er bra. Da kan man snakke til man blir blå om å spise riktig og riktig mengde - det hjelper ikke likevel. Og man øker bare den psykiske belastningen på den overvektige.

Men bortsett fra noen ytterst få, så har du jo rett. Overvekt handler om å spise nok og bevege seg nok. PRoblemet er alle variablene...

For mange er det som å være alholiker eller narkoman. Maten er deres "drug of choice", og det kan være like vanskelig å gi opp maten som det er for en alkholiker å slutte å drikke, eller en narkoman å slutte å ruse seg - eller for en røyker å slutte å røyke.

Det finnes mange enkle løsninger, men sjelden noe som fungerer 100% på alle...

Jeg tror det til tider kan være vanskeligere for en matmisbruker (hvis en kan kalle det noe sånt) å få et normalt kosthold, enn det er for en alkoholiker å slutte å drikke.

Alkohol kan du kutte helt ut, men ikke mat, du må ha det for å overleve.

[Søssa]

Har det slått deg at det er sånne uttalelser som "Det er faktisk veldig enkelt å gå ned i vekt egentlig", som gjør at overvektige går hjem og trøstespiser enda mer?

Tror du ikke at overvektige virkelig har prøvd å slanke seg?

At det offentlige vil satse mer på å hjelpe overvektige, fritar selvfølgelig ikke den overvektige selv fra å ta ansvar for sin egen helse. Men, problemet er faktisk mye mer sammensatt enn det du framstiller det som.

Jeg jobber med overvektige mennesker til daglig og jeg vet nok mer om problemet enn hva du gjør. Jeg kan fortelle deg at det finnes mange forskjellige årsaker til overvekt. Enkelt sagt, så kan man dele inn overvektige i tre grupper.

Gruppe 1: Her finner man de som er overvektige simpelthen fordi de har feil kosthold og trener for lite. Disse er glade i mat og vet det, og denne gruppen har kun seg selv å takke for at de er store. Det er disse slankekurene stort sett er beregnet for.

Gruppe 2: Følelses-spiserne - Disse har en spiseforstyrrelse, det kan være tvangsspising, overspising, bulimi etc. De bruker mat for å dempe vonde følelser, og de bør få et egnet behandlingsopplegg hos psykolog/psykiater og ernæringsspesialister.

Gruppe 3: Her finner man de som er arvelig belastet med fedme, og de som er store som følge av sykdommer. I denne gruppen finnes ofte de som er ekstremt store. Denne gruppen må også få hjelp for sine bakenforliggende problemer, før de i det hele tatt kan greie å gå ned i vekt.

Det som virkelig er synd, er at hver gang det er fokus på overvektige i mediene, så er det bare sunn kost og mosjon som presenteres som løsningen. Det vil si at man dømmer alle overvektige til å tilhøre gruppe 1. Det stemmer ikke! Det er faktisk ikke så enkelt for alle overvektige å gå ned i vekt, de trenger hjelp og de trenger riktig hjelp fra helsevesenet. Det holder ikke med diettliste og beskjed om å mosjonere, det hjelper bare for de i gruppe 1.

Overvektige er alldeles ikke sutrete! Fra før av får jo røykere, alkoholikere, pillemisbukere og narkotikamisbrukere hjelp innen helsevesenet, og deres problemer er jo i høyeste grad selvforskyldte, så hvorfor i all verden skal vi ikke da tilby hjelp til overvektige?

Det er forøvrig en selvmotsigelse i innlegget ditt:

"Dessverre er verdens sånn at den er forskjellig. Noen legger på seg lettere enn andre, sånn er det bare."

Hvorfor er det sånn, tror du? Kan det ha noe med gener å gjøre, kanskje? Hvorfor blir noen syke, mens andre ikke? Hvorfor får noen arvelige sykdommer, mens andre går fri? Kan det ikke da tenkes at noen også arver egenskapene til å bli overvektige?

Jeg har vært overvektig selv, og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av den typisk overvektige som har feil kosthold og feil livsstil. Jeg tilhører selv gruppe 3, jeg ble overvektig som følge av sykdom og arv, og ikke kostholdet.

For gruppe 2 og 3 bør overvekt klassifiseres som sykdom og behandles deretter.

Meget bra innlegg.

[Gjest KariKruskakli]

Det er ikke alle overvektige som spiser så mye de vil så ofte de vil heller .......

Blir litt sjokker over så lite opplyste dere er !!

Sa jeg det?

[jubalong70]

Jeg tror det til tider kan være vanskeligere for en matmisbruker (hvis en kan kalle det noe sånt) å få et normalt kosthold, enn det er for en alkoholiker å slutte å drikke.

Alkohol kan du kutte helt ut, men ikke mat, du må ha det for å overleve.

Godt sagt!

[jubalong70]

Jeg tror det til tider kan være vanskeligere for en matmisbruker (hvis en kan kalle det noe sånt) å få et normalt kosthold, enn det er for en alkoholiker å slutte å drikke.

Alkohol kan du kutte helt ut, men ikke mat, du må ha det for å overleve.

Godt sagt!

[Gjest det jeg har sett]

Det du referer til her kan vel knapt kalles et vitenskapelig studie, så i grunn kan de flotte observasjonene dine gå rett i søppelkassa.

Hvorfor så snurt? Føler deg truffet.

Mine observasjoner gjør meg ikke til noen spesialist.

Men det å være overvektig gjør heller ingen til spesialist.

Og når de overvektige får lov å si hva de tenker så må vell jeg få lov til det samme

Forøvrig så kan du ta de sure kommentarene dine å putte dem der du mener jeg skal putte mine observasjoner.

Hvis du ikke har noe å bidra med, så la være takk

[cecily]

Hvorfor så snurt? Føler deg truffet.

Mine observasjoner gjør meg ikke til noen spesialist.

Men det å være overvektig gjør heller ingen til spesialist.

Og når de overvektige får lov å si hva de tenker så må vell jeg få lov til det samme

Forøvrig så kan du ta de sure kommentarene dine å putte dem der du mener jeg skal putte mine observasjoner.

Hvis du ikke har noe å bidra med, så la være takk

Jeg kjenner også tynne tynne folk som spiser som gamper og som nesten er døden nær om de ikke får mat ca hver tredje time.

Og overvektige som knapt spiser.

Så observasjonene dine er ikke mye verdt som en fasit.