er jeg deprimert?

[lillabilla]

Hei!

Jeg er en jente på 21 år som har et problem. Jeg føler ofte en ubeskrivelig tristhet og er ofte nedstemt uten at jeg har noen spesiell grunn. Det kommer og går i perioder, men når det er som værst, har jeg bare lyst til å ligge i sengen og gråte. Jeg har en kjæreste som jeg har har vært sammen med i 5 år, og som jeg også bor sammen med. Vi har det kjempe fint sammen, bortsett fra når jeg er så deppa. Føler at dette ødelegger så mye i livet mitt. Jeg har en helt fantastisk familie(mor, far og søster)som jeg er mye sammen med. Har snakket mye med mamma om hvordan jeg har det, og der og da hjelper det veldig. Men så går det en stund ogalt er like ille.

Jeg er utrolig pessimistisk og tenker at ingenting blir bedre. Kan nevne at jeg som liten alltid var veldig redd, spesielt om natten når jeg skulle sove. Skjønner ikke helt grunnen til dette, for jeg har vokst opp i et trygt og godt hjem. Det eneste jeg kan huske, er at jeg var livredd når mamma og pappa eller andre i familien drakk og ble litt annerledes enn de pleide. Jeg har alltid vært veldig nærvøs, redd for mye, vært veldig følsom og tyr lett til tårene. Jeg har også alltid hatt et stort behov for å føle trygghet. Søsteren min, som er tre år eldre enn meg, hadde en periode hvor hun var veldig trist og nedstemt når hun var rundt 20 år.Jeg føler allikevel ikke at vi har det samme problemet, for vi er veldig forskjellige og hun var i denne perioden usikker på sin egen legning...og var deprimert pga det.

Det hele toppet seg da jeg mistet bestemoren min for et halvt år siden..som jeg hadde et veldig godt forhold til. Jeg gråt masse den første tiden, men så begynte jeg på skolen igjen, jobbet og var med venner. Jeg trodde jeg hadde bearbeidet det, men ser nå at det siste halvåret bare har vært rot. Jeg har prøvd å være postiv, være med venner, dra på ferie, jobbe, lese til eksamen...men plutselig en dag jeg var på jobb, stoppet alt opp. Jeg begynte plutselig å gråte, fikk hjertebank og måtte dra hjem. Tiden etter dette er det vondeste jeg har opplevd. Jeg fikk ikke sove, orket ikke spise, ville bare gråte...og dette holdt på i to uker. Jeg var hos legen som tok blodprøve og fant ut at jeg manglet jern og B12. etter dette hadde jeg en opptur..snakket masse med mamma, men var allikevel redd for å bli trist igjen. For fire dager siden ble jeg igjen utrolig trist. Når jeg er i disse periodene, tenker jeg at alt jeg gjør er galt, at jeg bør slutte på studiene og flytte hjem igjen til mamma og pappa. Jeg blir så usikker på alt i livet mitt når jeg har disse periodene. Kan nevne at jeg går på ppiller, trionetta, men føler egentlig ikke at humørsvigningene kommer av dette.

Tror du dette kan være en depresjon og hvor kan jeg itilfellet få hjelp. Jeg er så lei av å alltid være trist! Vil så gjerne nyte livet!

[Gjest båt-1]

Jeg er ikke fagperson men kom til å tenke på flere muligheter for hva det kan være du sliter med. Det ene jeg kom til å tenke på er noe som kalles RBD. Her fakta om det:

FAKTA – rasktsvingende depresjon (RBD)

Sinnsstemningen kan skifte radikalt i løpet av en time eller en natt. Vanligvis varer depresjonen i to til fire dager, men varigheten kan strekke seg opptil to uker.

Depresjonen opptrer i et fast mønster en gang per måned eller oftere, vanligvis hver tredje til fjerde uke.

Halvparten med RBD har såkalt atypisk depresjon, dvs at de sover mer og får økt matlyst når de er deprimerte. Ved andre depresjoner vil de langt fleste fortelle om nedsatt matlyst og vansker med å sove.

Depresjonen er dyp, med tristhet og andre klassiske symptomer, og er ofte forbundet med stor selvmordsfare.

Antidepressiver har ofte ingen virkning.

Like mange kvinner som menn rammes, mens ved vanlig middels tung depresjon er kvinner i flertall.

Første episode opptrer ofte i 19-20-årsalderen.

RBD må ikke forveksles med premenstruell spenning (PMS) og ustabil personlighetsforstyrrelse, som også kjennetegnes av store humørsvingninger.

- - - - -

Hvis du også har oppstemte perioder kan det tenkes at du har en bipolar lidelse, mest sannsynlig type 2

Diagnosen Bipolar 2 brukes ved tilstander som er kjennetegnet av følgende:

1. Det har vært en eller flere alvorlige depressive perioder

2.Det er eller har vært minst en hypoman periode.

3 Det har aldri forekommet en manisk episode ( eller blandingsformer mellom alvorlig depresjon og mani).

En HYPOMAN periode er kjennetegnet av

1. Oppblåst selvfølelse eller grandiositet.

2.Nedsatt søvnbehov ( føle seg uthvilt etter 3 timers søvn).

3. Økt taletrang/ mer "snakkesalig" enn vanlig.

4. Tankeflykt eller en subjektiv opplevelse av at tankene raser.

5. Økt distraherbarhet.

6. Økt tendens til målrettede aktiviteter eller psykomotorisk agitasjon.

7. Glede av deltagelse i aktiviteter som har høy risiko for uheldige konsekvenser. ( endring av kjøpetrang/ sexuelle indiskresjoner eller uheldige forretnings investeringer.

I tillegg er endringen observerbar av andre uten at en kan konkludere med at episoden medførere uttalte vansker i sosial fungering eller det er behov for sykehusinnleggelse pga. intensiteten.

For å fylle kriteriene for Bipolar 2 må en ha minst 3 av disse symptomene i løpet av den hypomane perioden.

Det virker som om mange personer kan oppleve disse oppstemte periodene som de beste periodene i livet. Summen av arbeidslyst, energifølelse, nedsatt søvnbehov og kreativitet resulterer ofte i gode og intense arbeidsperioder. Ugjorte ting blir unnagjort i en fei, aktiviterer som ofte utsettes blir iverksatt. Språkforståelse kan oppleves som bedre og iderikdommen kan resultere i gode og kreative arbeidsperioder. Det er mange bilder som er malt og gode bøker skrevet i hypomane faser. Kunstnere, forfattere , entreprenører kan ha denne lidelsen og fungere glimrende, problemene oppleves oftest kun når disse periodene erstattes av depressive perioder.

Hos mange personer med denne lidelsen kan de kreative periodene bli sjeldnere i 40-50 års alderen. Mange søker først lege i denne alder og det opplyses om gjentatte invalidiserende depresjoner. Lidelsen blir derfor ikke diagnostisert som Bipolar 2 men som residiverende depresjoner.

- - - - -

Det kan også være en "vanlig depresjon".

Plagene forbundet med depresjon kan variere fra person til person. Vanlige symptomer på depresjon er:

Følelse av tretthet, slitenhet uten spesiell årsak

Problemer med konsentrasjonen og med å ta beslutninger

Lite initiativ og interesse

Fravær av glede – tristhet

Følelse av frustrasjon eller irritasjon

Endret appetitt, enten øket eller redusert

Problemer med søvnen, vanskelig for å sovne om kvelden, våkner tidlig og får ikke sove igjen

Uro og følelse av at en er tregere enn før

Tilbaketrekning og isolasjon

Følelse av å være verdiløs, skyldfølelse

Tanker om døden, selvmordstanker

Uansett hva det nå er så håper jeg at du får det bedre for det høres ut som du har det veldig vondt.

Det kan være god hjelp i medisiner og samtaleterapi. Hjelpsøking starter hos fastlegen.

God bedring.