Undomsopprør?

[Gjest skraldepande]

Ja nå snakker vi ikke Islam her da.

Der hadde jeg også satt ned foten ganske så tydelig.

Det var vel for å berøre en type radikale, som også er et moment siden du nevner opprør.

Vi har mange jenter i Norge som blir muslimer som en slags protest. Problemet mange har er at islam er så uforståelig, merkelig og gammeldags. Ideologien begynner å bli så kjent at det blir vanskelig å forsvare alle angrepspunktene. Et av poengene er at ingen andre skal ha innsikt, men det begynner å rakne, mange vet nå mye om islam selv, og stiller uhyre vanskelige spørsmål om det å være muslim.

[Gjest kalendria]

Og ikke-kristne klager over at kristne er fordomsfulle...!

La gutten få velge livet sitt og vennene sine i fred. Han er tydeligvis verken fordomsfull eller livsfjern, og deltar i ikke-kristne såvel som kristne sammenhenger. Hva er problemet,da? Han er tydeligvis mer tolerant enn opphavet skulle tilsi

[skorpionfisken]

Beklager å si det men da hadde jeg daua. Knis, det hadde vært mye verre enn røyking og drikking. '

Det hadde jeg faktisk ikke visst hvordan jeg skulle taklet. Tror jeg hadde taklet det dårlig.

Du er jo i faresonen da. Du har også barnet ditt på en kristen friskole.

Vi legger vel på en måte opp til det selv tenker jeg :-).

Jeg sa alltid før at vi døpte barna sånn at de skulle få velge selv når de ble voksne. Og når han så blir stor og velger selv, det jeg ikke trodde han ville velger, så bekymrer det meg.

[Dorthe]

Du er jo i faresonen da. Du har også barnet ditt på en kristen friskole.

Vi legger vel på en måte opp til det selv tenker jeg :-).

Jeg sa alltid før at vi døpte barna sånn at de skulle få velge selv når de ble voksne. Og når han så blir stor og velger selv, det jeg ikke trodde han ville velger, så bekymrer det meg.

Jeg vet det. Og jeg vet hva jeg følte da eldstemann valgte å døpe seg sammen med minstemann.

Høres sikkert fælt ut men jeg synes det var skikkelig krise

og skjønte og skjønner enda ikke hvorfor han gjorde det.

Men jeg kunne ikke nekte så og man kan ikke bestemme slike ting. Men det er jo slik at man lurer på om man har gjort noe oppriktig galt i oppdragelsen. Antagelig har man gjort det riktige, ungene tør å stå for noe som vi er uenig i og er ikke redde for å si det.