ENDA mer babysyk

[Gjest mirakel*2?]

Idag lurte min far på når vi endelig skulle få neste unge. Han spurte ikke meg direkte, men snakket med min mor om det. Min mor sa det til meg, og hun virket litt nysgjerrig hun og. Jeg hadde aldri trodd at de var så sugen på å få barnebarn nr to ennå.

Jeg svarte ikke, de skulle bare visst:) Håper så inderlig jeg kan glede de neste måned!!

[Gjest lille rosinen]

Jeg håper også du lykkes! Jeg er nok litt babysyk selv innimellom, men vi har ikke noe hastverk enda :-) Vi skal pusse opp og reiser litt først :-)

Lykke til!

[cecily]

Og i dag var det like før jeg buste ut med hele prøverørshistorien til moren min. Fikk plutselig så lyst til å fortelle henne alt og å få litt trøst av henne. Ikke minst også for å la henne vite at det etterlengtete barnebarnet har vært under planlegging i lange tider allerede.

[Gjest propell1]

He he, gøy å høre at det er flere sånne pappa'er. Min far har alltid vært veldig opptatt av utdannelse, jobb og at datteren hans skal kunne klare seg uten å være avhengig av en mann osv. Han begynte å snakke om dette med å få barn her for en stund siden, og da bare stålsatte jeg meg for en ny runde med videre studier osv. Og så kom han og sa at jeg måtte ikke vente til jeg ble for gammel før jeg fikk barn! Jeg holdt på å dette av stolen! ) Så nå bare gleder jeg meg til den dagen jeg kan fortelle han at han skal bli morfar! Håper det blir snart... For deg også!

[Gjest mirakel*2?]

Og i dag var det like før jeg buste ut med hele prøverørshistorien til moren min. Fikk plutselig så lyst til å fortelle henne alt og å få litt trøst av henne. Ikke minst også for å la henne vite at det etterlengtete barnebarnet har vært under planlegging i lange tider allerede.

jeg skjønner hva du mener, selv om jeg ikke helt er i din situasjon med prøverør.

Jeg pleier å snakke med min mor om nesten alt, og det er litt synd at jeg ikke kan snakke om dette (selv om jeg bare nettopp har begynt).

Jeg tror at det lureste for min del, er å tie stille om det. Ellers kommer spørsmålene til å hagle i tiden fremover. Det blir litt ekstra press da. Nei, det beste er at bare vi vet om dette.

[cecily]

jeg skjønner hva du mener, selv om jeg ikke helt er i din situasjon med prøverør.

Jeg pleier å snakke med min mor om nesten alt, og det er litt synd at jeg ikke kan snakke om dette (selv om jeg bare nettopp har begynt).

Jeg tror at det lureste for min del, er å tie stille om det. Ellers kommer spørsmålene til å hagle i tiden fremover. Det blir litt ekstra press da. Nei, det beste er at bare vi vet om dette.

Jeg for min del føler at det blir hakket for privat til å fortelle moren min, prøverør eller naturmetoden som vi også har forsøkt.

Dersom jeg faktisk blir gravid, tror jeg at jeg kan si hvordan det skjedde... altså prøverør da,.. måte på intime detaljer ellers... hihi,.

[Gjest mirakel*2?]

He he, gøy å høre at det er flere sånne pappa'er. Min far har alltid vært veldig opptatt av utdannelse, jobb og at datteren hans skal kunne klare seg uten å være avhengig av en mann osv. Han begynte å snakke om dette med å få barn her for en stund siden, og da bare stålsatte jeg meg for en ny runde med videre studier osv. Og så kom han og sa at jeg måtte ikke vente til jeg ble for gammel før jeg fikk barn! Jeg holdt på å dette av stolen! ) Så nå bare gleder jeg meg til den dagen jeg kan fortelle han at han skal bli morfar! Håper det blir snart... For deg også!

jeg husker han sa at det var bare til å kjøre på med en ny en med en gang, da førstemann var baby. Jeg trodde det var spøk, men jeg har tatt slike små hint iløpet av denne tiden, uten at han direkte har sagt noe og uten at jeg visste hvor mye alvor som lå bak. Ble litt sjokket da han hadde tatt det opp ved frokosten med min mor.

Jeg er under utdanning nå, men jeg er ferdig før en eventuell fødsel. Jeg har tenkt å ta litt videre utdanning etterpå. Det er derfor jeg har lyst å få unge nå, slik at det ikke blir så mange år mellom den vi har nå og nestemann. Da kan jeg være både egoistisk, med tanke på videre utdanning, og ungene får småbarnstiden sammen.

Min far har også vært veldig opptatt med at en må være ferdig med utdanning og få jobb før graviditet. Jeg synes det var helt supert å begynne å studere igjen etter førstemann var født, istedenfor å gå ut i jobb igjen. Det er veldig fleksibelt å være student når du har småbarn. Min samboer tjener ok. Ikke kjempehøy lønn, men heller ikke lav så vi har absolutt ingen problemer med økonomien.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg for min del føler at det blir hakket for privat til å fortelle moren min, prøverør eller naturmetoden som vi også har forsøkt.

Dersom jeg faktisk blir gravid, tror jeg at jeg kan si hvordan det skjedde... altså prøverør da,.. måte på intime detaljer ellers... hihi,.

jeg hadde nok ikke fortalt om mensen, eggeløsning og slike ting:), men jeg hadde ikke hatt problemer med å si til henne at neste barn var under planlegging.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg håper også du lykkes! Jeg er nok litt babysyk selv innimellom, men vi har ikke noe hastverk enda :-) Vi skal pusse opp og reiser litt først :-)

Lykke til!

Takk for det:)

Det kan nok være lurt å reise før du får unge. Oppussing hadde ikke jeg lagt så stor vekt på. Da jeg var høygravid, kjøpte vi en leilighet som vi pusset helt opp. Jeg malte ikke, det måtte samboeren min ta seg av. Vi tok det vi synes var viktigst. Etter vi flyttet inn, tok vi litt og litt etterhvert, men det var aldri slik at babyen bodde i malings- og oppussings lukt

[Gjest propell1]

jeg husker han sa at det var bare til å kjøre på med en ny en med en gang, da førstemann var baby. Jeg trodde det var spøk, men jeg har tatt slike små hint iløpet av denne tiden, uten at han direkte har sagt noe og uten at jeg visste hvor mye alvor som lå bak. Ble litt sjokket da han hadde tatt det opp ved frokosten med min mor.

Jeg er under utdanning nå, men jeg er ferdig før en eventuell fødsel. Jeg har tenkt å ta litt videre utdanning etterpå. Det er derfor jeg har lyst å få unge nå, slik at det ikke blir så mange år mellom den vi har nå og nestemann. Da kan jeg være både egoistisk, med tanke på videre utdanning, og ungene får småbarnstiden sammen.

Min far har også vært veldig opptatt med at en må være ferdig med utdanning og få jobb før graviditet. Jeg synes det var helt supert å begynne å studere igjen etter førstemann var født, istedenfor å gå ut i jobb igjen. Det er veldig fleksibelt å være student når du har småbarn. Min samboer tjener ok. Ikke kjempehøy lønn, men heller ikke lav så vi har absolutt ingen problemer med økonomien.

Drømmer om å kunne studere fulltid etter en evt. fødsel, har både jobbet og studert en stund nå. Veldig slitsomt... Vet at jeg ikke kommer til å orke det OG være småbarnsmamma! Er også stemor til min manns to barn som vi har 50 %, så det blir mye! Jeg har nettopp begynt i en ny og spennende jobb også, føler at jeg ikke kan "stikke av" for å få barn og så bli student i tillegg. ) Men jeg håper jeg kan ta et permisjonsår senere, må jo få gjort meg helt ferdig. Har heldigvis en snill sjef. ) Kvier meg litt for å bli gravid så snart etter at jeg begynte å jobbe der, men det er jo mitt liv...

[Gjest mirakel*2?]

Drømmer om å kunne studere fulltid etter en evt. fødsel, har både jobbet og studert en stund nå. Veldig slitsomt... Vet at jeg ikke kommer til å orke det OG være småbarnsmamma! Er også stemor til min manns to barn som vi har 50 %, så det blir mye! Jeg har nettopp begynt i en ny og spennende jobb også, føler at jeg ikke kan "stikke av" for å få barn og så bli student i tillegg. ) Men jeg håper jeg kan ta et permisjonsår senere, må jo få gjort meg helt ferdig. Har heldigvis en snill sjef. ) Kvier meg litt for å bli gravid så snart etter at jeg begynte å jobbe der, men det er jo mitt liv...

Du skal ikke kvi deg, men er du i en situsjon der du synes det blir for mye så må jo du sette dine begrensninger.

Jeg jobber og studerte før, men etter jeg ble mor så studerer jeg bare. Om sommeren derimot, jobber jeg fullt.