Tidenes mest oppskrytte album

[Kat-1]

Nå er jo mye av grunnlaget for reggae nettopp ganja, iom. at det er enn innbakt del av kulturen. Men jeg foretrekker også å være foruten, ja :-)

"..........................................."

Er vel ikke helt enig i at mye av grunnlaget for reggae er ganjaen, men at den er en del av kulturen og "rastafari-religionen er jeg med på.

Nå oppsto vel reggae på 50-60- tallet da befolkningen fikk inn radiosignaler fra USA, falt pladask for Rock and Roll og lagde en egen stil som var ska- musikk =)

[Prozak]

Er vel ikke helt enig i at mye av grunnlaget for reggae er ganjaen, men at den er en del av kulturen og "rastafari-religionen er jeg med på.

Nå oppsto vel reggae på 50-60- tallet da befolkningen fikk inn radiosignaler fra USA, falt pladask for Rock and Roll og lagde en egen stil som var ska- musikk =)

"Er vel ikke helt enig i at mye av grunnlaget for reggae er ganjaen, men at den er en del av kulturen og "rastafari-religionen er jeg med på."

Ok, la meg omformulere: Det er en meget sentral del av kulturen. Og reggae er "evolusjonert" ska, og meget preget av kulturen både i rytmer og levesett :-)

"........................................"

[musikeren]

Men uten Rogers Waters er jo Pink Floyd redusert til absolutt ingenting.

Roger Waters derimot, og det kan jeg trygt skrive all den tid In The Flesh i skrivende stund ruver ut av fem høytalere rundt meg, er ikke noe dårligere alene enn Pink Floyd med ham. I hvert fall ikke live.

Pink Floyd uten Roger Waters hadde jeg ikke engang giddet å bruke penger på å se.

Roger Waters kan derimot gjerne ta se en tur til Spektrum!

For meg også er Roger'n my main man:-) Og Pink Floyd uten Roger'n er dessverre ikke det samme. Men... Det er en kjensgjerning at også Gilmour var ansvarlig for mye av fargelegginga. Og således vil jeg nok også si at Waters savner noe vesentlig uten gitarene til Gilmour. For eksempel ville Pros And Cons Of Hitch-hiking vært uendelig mye bedre med Gilmour, istedet for den enerververende pling-plongspellende Eric Clapton. Jeg liker Pros And Cons og Amused To Death, men de når ikke opp til Pink Floyd-nivå. Waters trenger nok noen å spelle ball med.

Clapton forøvrig, er tidenes mest oppskrytte gitarist.

[Prozak]

For meg også er Roger'n my main man:-) Og Pink Floyd uten Roger'n er dessverre ikke det samme. Men... Det er en kjensgjerning at også Gilmour var ansvarlig for mye av fargelegginga. Og således vil jeg nok også si at Waters savner noe vesentlig uten gitarene til Gilmour. For eksempel ville Pros And Cons Of Hitch-hiking vært uendelig mye bedre med Gilmour, istedet for den enerververende pling-plongspellende Eric Clapton. Jeg liker Pros And Cons og Amused To Death, men de når ikke opp til Pink Floyd-nivå. Waters trenger nok noen å spelle ball med.

Clapton forøvrig, er tidenes mest oppskrytte gitarist.

"Clapton forøvrig, er tidenes mest oppskrytte gitarist."

Kanskje. Men han både var og er steike god på sin greie. Men det er flere tiår siden han har laget noe remotely interessant.

Hva med Hendrix? Granted, han banet vei for en del, og var ganske halveksperimentell og morsom. Men så fryktelig fett er det ikke å høre på.

".........................................."

[musikeren]

Kommer an på hva man definerer som en god musiker dette her da.

Snakker man da om teknikk; eller om kompetansen til å bruke instrumentene til å formidle stemninger og følelser?

Tross alt, det er mange musikere som teknisk sett har klare mangler, men likevel greier å formidle stemninger og følelser i langt større grad enn teknisk eminente musikere.

I forhold til PF og The Wall, registrerer jeg at det er mange som deler min oppfatning av folk med langt mer musikkunnskap enn meg.

Også musikere.

Men jeg registrerer vel og at du er såpass fascinert av denne plata at du vil ha vanskelig for å akseptere at andre har oppfatninger som avviker sterkt fra den du har ;-)

"Tross alt, det er mange musikere som teknisk sett har klare mangler, men likevel greier å formidle stemninger og følelser i langt større grad enn teknisk eminente musikere."

Jeg må nok være klossete til å skrive, for det var faktisk akkurat dette jeg prøvde å si:-)

Og ellers erkjenner jeg at en musikkdiskusjon mellom deg og meg neppe blir særlig givende. Men selvfølgelig aksepterer jeg meningene dine. Det er også alt. I denne saka:-)

[musikeren]

Jeg er enig med deg. The Wall er sikkert teknisk ypperlig på alle hold, men er dessverre blottet for sjel og groove - hvilket gjør albumet heller uinteressant.

Hør, hør, når kjennere snakker...

Det er jo nettopp sjela og grooven som gjør albumet interessant! Teknisk sett er det meste ganske enkelt.

[musikeren]

Sjel må ikke forstås bokstavelig, da det kun er mennesket som (så langt) evt har sjel. Du sier også selv 'menneskelig sjel' i og utenfor musikken. Det er vanlig å besjele verden, dvs tillegge saker&ting menneskelige egenskaper. Men det er jo selvsagt en sprø feilkobling av oss og bunner antagelig i at vi higer etter oss selv på et absurd-narsissistisk plan...

Nok om det.

Med sjel mener jeg altså det udefinerbare, det som svinger, 'it'. Vanskelig å begrepsliggjøre.

Eksempler på musikk med 'sjel', er Bob Dylans låter, Neil Youngs låter. Musikk uten 'sjel'? Vikingarna, kanskje. For å sette på spissen såklart - men eksempler er fint og nødvendig for å vise hva man snakker om på et uutsigelig, generelt plan.

Det faller mange veldig lett å henvise all persepsjon av musikk, kunst osv til subjektive sanse- og verdiopplevelser. Men det er ikke så enkelt, synes jeg.

Nå rører du ivei. Hva som oppleves som å ha "sjel" er hundre prosent subjektivt. Bob Dylan treffer noe i deg. For meg suger han pung så det holder. Og deprimerende og utrulig nok finnes det folk som opplever at Vikingarna også har sjel. Og det er jo litt ille. For kommersialisme og sjel hører igrunn ikke sammen. Men altså, hva som treffer folk ER personlig.

[Prozak]

Nå rører du ivei. Hva som oppleves som å ha "sjel" er hundre prosent subjektivt. Bob Dylan treffer noe i deg. For meg suger han pung så det holder. Og deprimerende og utrulig nok finnes det folk som opplever at Vikingarna også har sjel. Og det er jo litt ille. For kommersialisme og sjel hører igrunn ikke sammen. Men altså, hva som treffer folk ER personlig.

"For kommersialisme og sjel hører igrunn ikke sammen"

Nå er jo svensk dansband, enten man liker det eller ei, en etablert sjanger.

Det er teknisk enkelt, og fælt etc. på mange måter, men likevel er det noe ved det som er eget. Jeg snakket med trommisen fra bl.a Stage Dolls og Vagabond (husker pokker ikke navnet...Steinar...?...) en gang, hvor han fortalte at han hadde blitt hyret inn for å spille trommetracket på en dansebandinnspilling. Han ble ganske jekket ned når han, bråkjekk som han var i utgangspunktet, rett og slett måtte jobbe masse for å få til danseband-"groovet". :-)

"........................................"

[favn]

Nå rører du ivei. Hva som oppleves som å ha "sjel" er hundre prosent subjektivt. Bob Dylan treffer noe i deg. For meg suger han pung så det holder. Og deprimerende og utrulig nok finnes det folk som opplever at Vikingarna også har sjel. Og det er jo litt ille. For kommersialisme og sjel hører igrunn ikke sammen. Men altså, hva som treffer folk ER personlig.

Du rører selv. Jeg snakker ikke om hva som 'treffer', altså om meg.

Jeg snakker om musikken.

[Kat-1]

"Er vel ikke helt enig i at mye av grunnlaget for reggae er ganjaen, men at den er en del av kulturen og "rastafari-religionen er jeg med på."

Ok, la meg omformulere: Det er en meget sentral del av kulturen. Og reggae er "evolusjonert" ska, og meget preget av kulturen både i rytmer og levesett :-)

"........................................"

Hehe =)

Da skal jeg ikke flisespikke noe mere =)

Liker reggae likevell, jeg da..

Feel Jah guidence

[Prozak]

Hehe =)

Da skal jeg ikke flisespikke noe mere =)

Liker reggae likevell, jeg da..

Feel Jah guidence

"Da skal jeg ikke flisespikke noe mere =) Liker reggae likevell, jeg da.."

Jeg også. Men jeg er såpass sær at jeg synes egentlig ikke noen andre enn Marley er noe særlig å høre på :-)

"............................................"

[musikeren]

Du rører selv. Jeg snakker ikke om hva som 'treffer', altså om meg.

Jeg snakker om musikken.

Nåh. Har du lest eventyret "God dag mann! Økseskaft"?

;-)

[Hawkwind]

"Tross alt, det er mange musikere som teknisk sett har klare mangler, men likevel greier å formidle stemninger og følelser i langt større grad enn teknisk eminente musikere."

Jeg må nok være klossete til å skrive, for det var faktisk akkurat dette jeg prøvde å si:-)

Og ellers erkjenner jeg at en musikkdiskusjon mellom deg og meg neppe blir særlig givende. Men selvfølgelig aksepterer jeg meningene dine. Det er også alt. I denne saka:-)

Hehe, musikk kan man saktens diskutere - men kan vel konstatere at våre -subjektive- meninger om PF differensierer en god del.

Egentlig burde jeg likt den gruppa, det er det som er litt merkelig.

Blant det som høres mye på for tiden, er det tidligere PF cover-bandet R.P.W.L. :-)

[Kat-1]

"Da skal jeg ikke flisespikke noe mere =) Liker reggae likevell, jeg da.."

Jeg også. Men jeg er såpass sær at jeg synes egentlig ikke noen andre enn Marley er noe særlig å høre på :-)

"............................................"

Marley er vel den mest kjente reggae artisten. Alle kjenner vel mer eller mindre til musikken hans.

Jeg var på Capletons avslutnings- konsert i Uppsala i sommer. Ingenting som å høre skikkelig blod- reggae live =)

Til å få perring av =)

[IngenLurerDenneGutten]

Marley er vel den mest kjente reggae artisten. Alle kjenner vel mer eller mindre til musikken hans.

Jeg var på Capletons avslutnings- konsert i Uppsala i sommer. Ingenting som å høre skikkelig blod- reggae live =)

Til å få perring av =)

"Jeg var på Capletons avslutnings- konsert i Uppsala i sommer"

Der var jeg også, hadde hanekam, så du meg?

[Kat-1]

"Jeg var på Capletons avslutnings- konsert i Uppsala i sommer"

Der var jeg også, hadde hanekam, så du meg?

Jepp=)

Du var en av de to nordmennene som ikke fikk komme inn på konsert- området.

For mye fyll og tull. Dette var jo tross alt en familiekonsert

Til neste år kan du kanskje klare å oppføre deg?

[IngenLurerDenneGutten]

Jepp=)

Du var en av de to nordmennene som ikke fikk komme inn på konsert- området.

For mye fyll og tull. Dette var jo tross alt en familiekonsert

Til neste år kan du kanskje klare å oppføre deg?

"Du var en av de to nordmennene som ikke fikk komme inn på konsert- området"

Det var det jeg visste, det var vi to:)

[Kat-1]

"Du var en av de to nordmennene som ikke fikk komme inn på konsert- området"

Det var det jeg visste, det var vi to:)

Hehe =)

Nei, jeg har arvet en del galskap, men når det gjelder noe så seriøst som å få opplleve en SÅ viktig konsert, for ikke å snakke om historisk, så kan du banne på at jeg var inne i varmen=)

Var du?

[IngenLurerDenneGutten]

Hehe =)

Nei, jeg har arvet en del galskap, men når det gjelder noe så seriøst som å få opplleve en SÅ viktig konsert, for ikke å snakke om historisk, så kan du banne på at jeg var inne i varmen=)

Var du?

Nei:)

[musikeren]

"Clapton forøvrig, er tidenes mest oppskrytte gitarist."

Kanskje. Men han både var og er steike god på sin greie. Men det er flere tiår siden han har laget noe remotely interessant.

Hva med Hendrix? Granted, han banet vei for en del, og var ganske halveksperimentell og morsom. Men så fryktelig fett er det ikke å høre på.

".........................................."

Jeg synes igrunn det er ganske fett å høre på Hendrix:-)