Kreft -Hva nå?

[Reg@l]

En person får konstatert brystkreft i oktober 2002. Opereres 3 ganger, får 25 strålebehandlinger. Får beskjed om at alt ser bra ut.

Sommeren 2005: Er på kontroll og får beskjed om at alt ser bra ut.

September 2005: Går til lege pga vondt på den ene siden. Blir sendt på røntgen og CT

Oktober 2005: Får vite at det finnes kreft på lunger, lever og skjelett. Allmenntilstanden er bra.

Hvor gode er sjansene? Hva skjer nå?

[yellow]

Det er en alvorlig diagnose...Jeg er ikke lege (men jobber på onkologisk avdeling)så vil ikke utale meg om sjansene...

Hva som skjer videre kommer jo litt ann på hva legene mener er hensiktsmessig..Hvis de mener "løpet" er kjørt, vil personen mest sannsynlig bare få smertelindrende behandling i form av medikamenter og evt. strålebehandling...hvis ikke så kjører de full pakke med div cellegiftkurer og strålebehandling.

Håper dette hjalp..

[Gjest god bedring]

Det høres ikke så lyst ut, men jeg rekner med personen får behandling nå?

[Reg@l]

Det er en alvorlig diagnose...Jeg er ikke lege (men jobber på onkologisk avdeling)så vil ikke utale meg om sjansene...

Hva som skjer videre kommer jo litt ann på hva legene mener er hensiktsmessig..Hvis de mener "løpet" er kjørt, vil personen mest sannsynlig bare få smertelindrende behandling i form av medikamenter og evt. strålebehandling...hvis ikke så kjører de full pakke med div cellegiftkurer og strålebehandling.

Håper dette hjalp..

Takk :-)

[Gjest lykke til :)]

Huff, utrolig trist og høre.

Moren min fikk brystkreft i 1998. Gikk til behandling (stråling og cellegift), og ble friskmeldt.

Alt var fint i flere år og blodprøvene fine.

Våren 2004 fikk hun plutselig vondt i den ene siden. Trodde det var et knekt ribbein, men skjønte ikke hvordan det kunne skje så gikk til legen. Kreft igjen. Legene mener at ikke alt vevet fra brystkreften ble fjernet, men de vet ikke så er bare antagelser.

Pga kreft i skjellettet (ribbena) fikk hun tabletter mot spredning og smerter. Kunne ikke operere skjellettet, og jeg aner ikke hvorfor de ikke kunne ta cellegift eller stråling.

Et år gikk, og plutselig fikk hun fryktelig vondt i hoftene, og klarte ikke å gå. Ble lagt inn på sykehus, kreften hadde spredd seg til hoftene. (Selv om hun fikk tabletter mot spredning.) Stråling igjen, og skulle ta cellegift etter strålingen, men innen den tid viste nye prøver at kreften hadde spredd seg så langt at det ikke var mer å gjøre. Å få en slik beskjed er ikke lett, og vi mistet henne i juni.

Etter jeg mistet moren min er jeg ganske bitter for at de ikke kan ha de jevnlige undersøkelsene med røntgen og CT, ikke bare blodprøver. Jeg har spurt noen leger om det, og de sier selv at blodprøver ikke viser alle typer kreft, men å ha CT og røntgen fast i undersøkelsen har de ikke. Det er jo veldig rart når de VET at blodprøver ikke viser alt. Jeg syns det er helt forjæ**** at man selv må gå til legen pga vondt et sted og dermed finner ut at det er kreft. Hadde du/din person tatt CT og røntgen på undersøkelsen i sommer hadde de kanskje kunne startet med behandling tidligere enn nå, og det er jo helt klart at jo tidligere man starter behandlingen, jo bedre resultater får man.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og håper alt går bra. Nyt den tiden dere har sammen. Siden du skriver at allmenntilstanden er bra har dere sikkert mye bedre sjanser enn vi hadde, for min mor var syk. Jeg vil ikke "skremme" deg med innlegget mitt, så håper det var greit at jeg skrev det, selv om det ikke er noen solskinnshistore.

[Line]

Uff... når det har spredt seg til skjelettet, er det dessverre lite å gjøre. Da må man bare gjøre det beste ut av tida man har foran seg, og ta imot den hjelpa man kan etter hvert som dagene blir tyngre.

Jeg er ofte innom en pasient som har akkurat den spredningen du forteller om. Hun har gode og dårlige dager, veldig vondt en dag, ingen smerter neste dag.

Som hun sier selv, så har hun lært seg å ta en dag av gangen, fordi hun ikke vet hvor lenge hun får lov til å være her. Hun kan ikke langtidsplanlegge, men føle på dagsformen fra dag til dag.

Personen du forteller om vil nok ha god hjelp i å kontakte en kreftsykepleier, for å få den beste veiledning og hjelp gjennom en vanskelig periode både for en selv og omgivelsene...

[Elis31]

Huff, utrolig trist og høre.

Moren min fikk brystkreft i 1998. Gikk til behandling (stråling og cellegift), og ble friskmeldt.

Alt var fint i flere år og blodprøvene fine.

Våren 2004 fikk hun plutselig vondt i den ene siden. Trodde det var et knekt ribbein, men skjønte ikke hvordan det kunne skje så gikk til legen. Kreft igjen. Legene mener at ikke alt vevet fra brystkreften ble fjernet, men de vet ikke så er bare antagelser.

Pga kreft i skjellettet (ribbena) fikk hun tabletter mot spredning og smerter. Kunne ikke operere skjellettet, og jeg aner ikke hvorfor de ikke kunne ta cellegift eller stråling.

Et år gikk, og plutselig fikk hun fryktelig vondt i hoftene, og klarte ikke å gå. Ble lagt inn på sykehus, kreften hadde spredd seg til hoftene. (Selv om hun fikk tabletter mot spredning.) Stråling igjen, og skulle ta cellegift etter strålingen, men innen den tid viste nye prøver at kreften hadde spredd seg så langt at det ikke var mer å gjøre. Å få en slik beskjed er ikke lett, og vi mistet henne i juni.

Etter jeg mistet moren min er jeg ganske bitter for at de ikke kan ha de jevnlige undersøkelsene med røntgen og CT, ikke bare blodprøver. Jeg har spurt noen leger om det, og de sier selv at blodprøver ikke viser alle typer kreft, men å ha CT og røntgen fast i undersøkelsen har de ikke. Det er jo veldig rart når de VET at blodprøver ikke viser alt. Jeg syns det er helt forjæ**** at man selv må gå til legen pga vondt et sted og dermed finner ut at det er kreft. Hadde du/din person tatt CT og røntgen på undersøkelsen i sommer hadde de kanskje kunne startet med behandling tidligere enn nå, og det er jo helt klart at jo tidligere man starter behandlingen, jo bedre resultater får man.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og håper alt går bra. Nyt den tiden dere har sammen. Siden du skriver at allmenntilstanden er bra har dere sikkert mye bedre sjanser enn vi hadde, for min mor var syk. Jeg vil ikke "skremme" deg med innlegget mitt, så håper det var greit at jeg skrev det, selv om det ikke er noen solskinnshistore.

Har og litt inntrykk av at helsevesenet ikke gjør noe før man er skikkelig syk. Men det er sikkert vanskelig. Det er vel mange som sjekker hos legen støtt uten at de feiler noe. Men det blir nesten fristende å teste seg hos private helsevesen. Men aner ikke hva de tar for ct-undersøkelse

[cec5]

Sjansene er lik 0. Når det har spredd seg til skjelettet er det ingenting å gjøre. Annet enn å håpe på god smertelindring resten av tiden når vedkommende begynner å få vondt.

[yellow]

Huff, utrolig trist og høre.

Moren min fikk brystkreft i 1998. Gikk til behandling (stråling og cellegift), og ble friskmeldt.

Alt var fint i flere år og blodprøvene fine.

Våren 2004 fikk hun plutselig vondt i den ene siden. Trodde det var et knekt ribbein, men skjønte ikke hvordan det kunne skje så gikk til legen. Kreft igjen. Legene mener at ikke alt vevet fra brystkreften ble fjernet, men de vet ikke så er bare antagelser.

Pga kreft i skjellettet (ribbena) fikk hun tabletter mot spredning og smerter. Kunne ikke operere skjellettet, og jeg aner ikke hvorfor de ikke kunne ta cellegift eller stråling.

Et år gikk, og plutselig fikk hun fryktelig vondt i hoftene, og klarte ikke å gå. Ble lagt inn på sykehus, kreften hadde spredd seg til hoftene. (Selv om hun fikk tabletter mot spredning.) Stråling igjen, og skulle ta cellegift etter strålingen, men innen den tid viste nye prøver at kreften hadde spredd seg så langt at det ikke var mer å gjøre. Å få en slik beskjed er ikke lett, og vi mistet henne i juni.

Etter jeg mistet moren min er jeg ganske bitter for at de ikke kan ha de jevnlige undersøkelsene med røntgen og CT, ikke bare blodprøver. Jeg har spurt noen leger om det, og de sier selv at blodprøver ikke viser alle typer kreft, men å ha CT og røntgen fast i undersøkelsen har de ikke. Det er jo veldig rart når de VET at blodprøver ikke viser alt. Jeg syns det er helt forjæ**** at man selv må gå til legen pga vondt et sted og dermed finner ut at det er kreft. Hadde du/din person tatt CT og røntgen på undersøkelsen i sommer hadde de kanskje kunne startet med behandling tidligere enn nå, og det er jo helt klart at jo tidligere man starter behandlingen, jo bedre resultater får man.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og håper alt går bra. Nyt den tiden dere har sammen. Siden du skriver at allmenntilstanden er bra har dere sikkert mye bedre sjanser enn vi hadde, for min mor var syk. Jeg vil ikke "skremme" deg med innlegget mitt, så håper det var greit at jeg skrev det, selv om det ikke er noen solskinnshistore.

Skjønner godt bitterheten din....men å skulle ha jevnlige CT og røntgenundersøkelser av alle tidligere kreftpasienter vil være en for stor oppgave for helsevesenet. Det er en veldig stor gruppe det da blir snakk om, og det vil kreve massevis av ressurser, både i arbeidskraft og maskiner..

desverre....

[Reg@l]

Huff, utrolig trist og høre.

Moren min fikk brystkreft i 1998. Gikk til behandling (stråling og cellegift), og ble friskmeldt.

Alt var fint i flere år og blodprøvene fine.

Våren 2004 fikk hun plutselig vondt i den ene siden. Trodde det var et knekt ribbein, men skjønte ikke hvordan det kunne skje så gikk til legen. Kreft igjen. Legene mener at ikke alt vevet fra brystkreften ble fjernet, men de vet ikke så er bare antagelser.

Pga kreft i skjellettet (ribbena) fikk hun tabletter mot spredning og smerter. Kunne ikke operere skjellettet, og jeg aner ikke hvorfor de ikke kunne ta cellegift eller stråling.

Et år gikk, og plutselig fikk hun fryktelig vondt i hoftene, og klarte ikke å gå. Ble lagt inn på sykehus, kreften hadde spredd seg til hoftene. (Selv om hun fikk tabletter mot spredning.) Stråling igjen, og skulle ta cellegift etter strålingen, men innen den tid viste nye prøver at kreften hadde spredd seg så langt at det ikke var mer å gjøre. Å få en slik beskjed er ikke lett, og vi mistet henne i juni.

Etter jeg mistet moren min er jeg ganske bitter for at de ikke kan ha de jevnlige undersøkelsene med røntgen og CT, ikke bare blodprøver. Jeg har spurt noen leger om det, og de sier selv at blodprøver ikke viser alle typer kreft, men å ha CT og røntgen fast i undersøkelsen har de ikke. Det er jo veldig rart når de VET at blodprøver ikke viser alt. Jeg syns det er helt forjæ**** at man selv må gå til legen pga vondt et sted og dermed finner ut at det er kreft. Hadde du/din person tatt CT og røntgen på undersøkelsen i sommer hadde de kanskje kunne startet med behandling tidligere enn nå, og det er jo helt klart at jo tidligere man starter behandlingen, jo bedre resultater får man.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og håper alt går bra. Nyt den tiden dere har sammen. Siden du skriver at allmenntilstanden er bra har dere sikkert mye bedre sjanser enn vi hadde, for min mor var syk. Jeg vil ikke "skremme" deg med innlegget mitt, så håper det var greit at jeg skrev det, selv om det ikke er noen solskinnshistore.

Jeg er i grunnen bare ute etter å få vite, og å høre historier som dine. Takk for at du delte dine erfaringer med meg.

Ha en fin kveld.

[Gjest lykke til :)]

Har og litt inntrykk av at helsevesenet ikke gjør noe før man er skikkelig syk. Men det er sikkert vanskelig. Det er vel mange som sjekker hos legen støtt uten at de feiler noe. Men det blir nesten fristende å teste seg hos private helsevesen. Men aner ikke hva de tar for ct-undersøkelse

Hadde jeg visst for fem år siden det jeg vet nå hadde jeg insistert på at mamma hadde gått til en privat lege. Uansett pris. Da kunne de kanskje ha oppdaget kreften tidligere og dermed gjort noe mer. Mulig jeg ikke kunne hatt mamma mer enn ett år til, men det hadde hjulpet å vite at legene hadde gjort alt for å få avdekket eventuell spredning.

Når man i ettertid får høre at legene vet at ikke alle krefttyper vises i blodprøver så må man begynne å lure. Skjønner det er snakk om alt for mye tid og penger siden kreft er så vanlig (uheldigvis), men det er også snakk om å kunne fortelle de som har blitt rammet av kreft at man har muligheten til å få det undersøkt privat. Vi fikk ikke vite at ikke blodprøvene viste alt, og dermed trodde vi at legene gjorde alt de kunne. Og det syns jeg er feil.

[Gjest lykke til :)]

Skjønner godt bitterheten din....men å skulle ha jevnlige CT og røntgenundersøkelser av alle tidligere kreftpasienter vil være en for stor oppgave for helsevesenet. Det er en veldig stor gruppe det da blir snakk om, og det vil kreve massevis av ressurser, både i arbeidskraft og maskiner..

desverre....

Må nesten svare det samme til deg som jeg sa til Elis31. Det som er mest bittert er at de aldri fortalte oss at blodprøvene ikke viste alle krefttyper. Skjønner at det ikke er nok av verken tid eller penger, men å gi oss informasjon syns jeg vi har krav på. Det å vite, og å ha et valg.

Jeg kjenner ei som er i samme situasjon som jeg var i for noen år siden, da alt virket problemfritt. Nå har jeg fortalt henne min historie, og da vil jo så klart moren hennes prøve å få tatt røntgen og ct så ofte som mulig. Hun har heller ikke fått beskjed om det. Så det virker nesten som om de ikke vil si at blodprøvene ikke dekker alt i frykt for at kreftpasienter skal kreve at de får røntgen og ct. Og det blir feil.

[yellow]

Må nesten svare det samme til deg som jeg sa til Elis31. Det som er mest bittert er at de aldri fortalte oss at blodprøvene ikke viste alle krefttyper. Skjønner at det ikke er nok av verken tid eller penger, men å gi oss informasjon syns jeg vi har krav på. Det å vite, og å ha et valg.

Jeg kjenner ei som er i samme situasjon som jeg var i for noen år siden, da alt virket problemfritt. Nå har jeg fortalt henne min historie, og da vil jo så klart moren hennes prøve å få tatt røntgen og ct så ofte som mulig. Hun har heller ikke fått beskjed om det. Så det virker nesten som om de ikke vil si at blodprøvene ikke dekker alt i frykt for at kreftpasienter skal kreve at de får røntgen og ct. Og det blir feil.

La ikke spesifikt merke til den delen av innlegget ditt jeg....og selvfølgelig..informasjon SKAL alle ha. Det er jeg helt enig i...