Sint pappa

[Ørkenvandreren]

Åååå, typisk kvinnfolk som skal snakke om følelsene sine....

Tabben her var at du du ringte, det burde du latt være med.

[hjertebarnet]

Den dusten av en far skal du ikke bry deg med!! - du bør heller synes synd i den gutten som har en slik far For et uheldig temperament har han nok ja!

Enig!

[Gjest Anonym akkurat nå]

Åååå, typisk kvinnfolk som skal snakke om følelsene sine....

Tabben her var at du du ringte, det burde du latt være med.

Det har du selvsagt rett i. Jeg angrer jo nå.

[Gjest Anonym akkurat nå]

Den dusten av en far skal du ikke bry deg med!! - du bør heller synes synd i den gutten som har en slik far For et uheldig temperament har han nok ja!

Jeg tenker mer sånn i dag. Men jeg ville jo høre om jeg manglet fullstendig selvinnsikt, og det gjør jeg tydeligvis ikke. For jeg innså jo umiddelbart at jeg kunne spart meg telefonen etterpå. *slår meg med hånden med flat hånd*

[frosken]

Jeg innser at det var fryktelig dumt å ringe. Jeg trodde kanskje det gikk an å formidle noe begge veier, men det var dumt, Jeg nagrer som en hund på det nå!

Jeg har forklart gutten min noen ganger at han ikke skal sparke av seg skoene. Han har ikke gjort det så mange ganger. Jeg mener likevel at en fireåring ikke klarer å forstå konsekvensen av å sparke av seg skoen mht at det kan treffe andre. Når det skjedde, mener jeg det var et uhell at skoen traff i ansiktet.

Hadde gutten ikke vært dypt fortvilet, også på bakgrunn av mannens reaksjon overfor gutten min, ville jeg ikke trøstet ham umiddelbart. Jeg oppfattet jo med en gang at guttens far var sint, og at min gutt også oppfattet det. Dette var ingen trygg læringssituasjon for gutten min. Da var det naturlig å trøste ham først, deretter lære/forkalre etterpå. Det var i alle fall mine instinkter, men det er mulig det kunne vært gjort annerledes.

Enig i at han er for ung til fullt ut å forstå konsekvensen av sin uvane og at det så avgjort var et uhell at skoen traff den andre. Men det er vel ikke så farlig at han oppfatter at noen ble sinte som følge av det han gjorde?

Synes selvfølgelig at faren til den andre gutten oppfører seg teit, men tror at man vinner mest på å ignorere den slags oppførsel - også hos voksne...

[Gjest Anonym akkurat nå]

Enig i at han er for ung til fullt ut å forstå konsekvensen av sin uvane og at det så avgjort var et uhell at skoen traff den andre. Men det er vel ikke så farlig at han oppfatter at noen ble sinte som følge av det han gjorde?

Synes selvfølgelig at faren til den andre gutten oppfører seg teit, men tror at man vinner mest på å ignorere den slags oppførsel - også hos voksne...

Du har et poeng mht det å ignoere ting/ikke lage stor sak ut av slikt. Den tar jeg til meg.

Men det spiller faktisk en rolle for meg om voksne blir sinte på den måten på mine barn (og indirekte også på meg) som i går. Noe så dust å bli så sint. Jeg tror nemlig at han mente jeg skulle bli sint på gutten min, men det kunne jeg altså ikke når han hadde gjort det først. For jeg måtte jo inn og dempe reaksjonen til min gutt som følge av situasjonen med en sint toåring og en sint pappa. Da skjønner jeg godt at min fireåring også begynte å gråte, når han ikke hadde ment å gjøre noe galt. Han skjønte jo at han hadde gjort noe dumt, som forårsaket dette, men det var jo ikke meningen å skade/ramme noen. Og det at jeg senser at noen blir sinte på meg fordi jeg ikke blir sint på min gutt fordi han har blitt sint først, og jeg må normalisere stressituasjonen, det synes jeg er "farlig". (Jeg tror generelt ikke på læring pga at jeg blir sint, men jeg tror jo på å gi tydelige og strenge beskjeder om nødvendig, men da ikke til en stresset gutt som er veldig lei seg).

Men selv om det spiller noen rolle at han blir sint på "oss" sånn, burde jeg ignorert det i den forstand at jeg ikke burde ringt. Jeg er jo helt enig, og det skjønte jeg jo allerede da jeg skrev hovedinnlegget.

Men takk for tilbakemelding, jeg ser du har et poeng! ;o)

Mvh

[frosken]

Du har et poeng mht det å ignoere ting/ikke lage stor sak ut av slikt. Den tar jeg til meg.

Men det spiller faktisk en rolle for meg om voksne blir sinte på den måten på mine barn (og indirekte også på meg) som i går. Noe så dust å bli så sint. Jeg tror nemlig at han mente jeg skulle bli sint på gutten min, men det kunne jeg altså ikke når han hadde gjort det først. For jeg måtte jo inn og dempe reaksjonen til min gutt som følge av situasjonen med en sint toåring og en sint pappa. Da skjønner jeg godt at min fireåring også begynte å gråte, når han ikke hadde ment å gjøre noe galt. Han skjønte jo at han hadde gjort noe dumt, som forårsaket dette, men det var jo ikke meningen å skade/ramme noen. Og det at jeg senser at noen blir sinte på meg fordi jeg ikke blir sint på min gutt fordi han har blitt sint først, og jeg må normalisere stressituasjonen, det synes jeg er "farlig". (Jeg tror generelt ikke på læring pga at jeg blir sint, men jeg tror jo på å gi tydelige og strenge beskjeder om nødvendig, men da ikke til en stresset gutt som er veldig lei seg).

Men selv om det spiller noen rolle at han blir sint på "oss" sånn, burde jeg ignorert det i den forstand at jeg ikke burde ringt. Jeg er jo helt enig, og det skjønte jeg jo allerede da jeg skrev hovedinnlegget.

Men takk for tilbakemelding, jeg ser du har et poeng! ;o)

Mvh

Hei!

Vil bare si at det er gøy å gi tilbakemeldinger til folk som ikke bare ønsker å høre at en er enig i enhver detalj de måtte ha foretatt seg :-)

Også tror jeg du er en varm og god mor (- som kanskje av og til må tåle at lillegutt også utsettes for livets påkjenninger).

[Gjest Anonym akkurat nå]

Hei!

Vil bare si at det er gøy å gi tilbakemeldinger til folk som ikke bare ønsker å høre at en er enig i enhver detalj de måtte ha foretatt seg :-)

Også tror jeg du er en varm og god mor (- som kanskje av og til må tåle at lillegutt også utsettes for livets påkjenninger).

Det var en veldig hyggelig tilbakemelding. Jeg ønsker jo tilbakemelding på det som kan ha vært dumt, og jeg setter pris på saklig tilbakemelding der jeg kan gjøre det annerledes en annen gang. Men jeg må jo svelge litt, da. Men det er spennende med begrunnede tilbakemeldinger fra dere!

Og ja, lillegutt må nok og vil nok utsettes for livets urettferdighet, men heldigvis uten meg som tilskuer i de fleste situasjoner!;o)