Hjelp til depresjon/noe lignende (langt)

[DarkPink]

Reaksjonsmønsteret du beskriver er svært typisk for en del personer som sliter med den type problemer du forteller om. Det betyr ikke at det er enkelt å oppsøke helsevesenet og be om hjelp - og det skal noe til å ikke føle at den hjelpen som tilbys er utilstrekkelig når man endelig har mannet seg opp til å be om hjelp.

Men den eneste du "straffer" ved å ikke gi legen noen nye sjanser. er deg selv. Håper du får time hos psykolog, men hvis du skulle få avslag bør du selvfølgelig drøfte situasjonen med legen, men dette vet du vel selv:-)

Hm.. men hva da nye sjanser? Hun mente jo at det ikke var alvorlig nok til medisiner. Kanskje har hun rett? Kanskje jeg bare overdramatiserer og synes altfor synd i meg selv? Når hun sa nei til tabletter sist, så gjør hun det vel fortsatt om jeg kommer tilbake.

[frosken]

Hm.. men hva da nye sjanser? Hun mente jo at det ikke var alvorlig nok til medisiner. Kanskje har hun rett? Kanskje jeg bare overdramatiserer og synes altfor synd i meg selv? Når hun sa nei til tabletter sist, så gjør hun det vel fortsatt om jeg kommer tilbake.

De vanskeligste psykiske lidelsene er ikke nødvendigvis de som kan behandles med medisiner. Enkelte typer problemstillinger behandles hovedsaklig gjennom langvarig samtaleterapi, og før man igangsetter medikamentell behandling bør man være sikker på hva som er den mest dekkende diagnosen.

Det at hun så raskt har valgt å henvise deg videre til psykolog, viser at hun sannsynligvis har oppfattet at du sliter mye.

Dersom du selv mener at en depresjon er hovedproblemet, så må du si det til henne neste gang du snakker med henne. Hun har gjennomført en standard screening for å fange opp alvorlig depresjon, og har tydeligvis oppfattet situasjonen som at det er andre ting som er mer fremtredende. Det betyr ikke nødvendigvis at hun mener du ikke har store vanskeligheter, kun at hun ikke mener at depresjon nødvendigvis er hovedproblemet.

Bruk muligheten til å snakke mer med henne, slik at dere begge kan få et tydeligere bilde av hva som er hovedproblemet.

[Gjest lykketil:)]

Oj, det hørtes freaka ut. Hva går det ut på, og hvor kan jeg finne noe om det?

Hei!

Det er overhodet ikke sikkert at du har en personlighetsforstyrrelse (det finnes flere typer), men det var en del ting i innlegget ditt som kunne minne om borderline pf. Du har problemer med å kontrollere temperamentet ditt, og du sa noe om at du anser følelsene dine som noe "umodne". Du nevnte også en tomhetsfølelse og noe om håpløshet. Dette er karakteristiske forhold ved borderline. Andre kjennetegn er bl.a. humørsvingninger, svart/hvitt-tenkning, tendens til å handle impulsivt/dårlig impulskontroll (som vansker med å besinne seg nettopp kan være et utslag av), selvskading, redsel for å bli forlatt (av f.eks kjæreste), suicidal adferd, ustabilt selvbilde (du nevner jo at du ofte plages med mindreverdighetsfølelse) osv. Vet ikke om det gjelder deg? Man har et uheldig tankemønster ved borderline, som lett leder til depresjon -nettopp fordi man fanges inn i lite fleksible måter å se verden på, bl.a. denne svart/hvitt-tenkningen.

Du kan lese masse om personlighetsforstyrrelser på nettet:)

Men nå er altså ikke jeg noen fagperson, så ta dette med en stor klype salt....!! Du får lese litt om dette og se om du kjenner deg igjen. Men som sagt så finnes det også andre typer pf.

Når det gjelder medisinering (andidepressiva), så kan jeg forstå at legen din er litt restriktiv. Det kan være lurt at du blir utredet nærmere før man vurderer eventuell medisinering. Hvis det skulle vise seg at du lider av "vanlig" (unipolar) depresjon, kan kanskje antidepressiva være lurt. Men skulle det på den annen side vise seg at du har en annen diagnose, som da _f.eks._ personlighetsforstyrrelse, eller bipolar (manisk depressiv) lidelse - eller noe annet, vil kanskje annen/ingen medisinering være aktuelt - alt ettersom. F.eks. så har antidepressiva begrenset effekt ved borderline.

Poenget er at legen din muligens vil la det være opp til en psykolog/psykiater å avgjøre dette. Og dessuten er du så ung; ikke alle leger er så begeistret for å medisinere 19-åringer med mindre det er absolutt nødvendig. Legen din er kanskje av den sorten og vil kanskje avvente dette lengst mulig, og ønsker kanskje at du skulle prøve samtaleterapi først. Men selvsagt så fordrer jo dette en henvisning..

Hvis den aldri kommer (var det så at legen virkelig skulle henvise deg, eller skulle hun bare tenke på det foreløpig?), så synes jeg, som så mange andre her sier, at du burde ta kontakt med legen igjen og etterlyse en henvisning. Det er ikke nedverdigende - det er din rett å få adekvat hjelp. Du kan jo si at du har tenkt litt mer på dette og kommet frem til at du virkelig ønsker å bli vurdert av en psykolog. Kanskje er det det som skal til, at du kommer tilbake. Det er i hvert fall min erfaring at fastlegen ser ulike problemer litt an; ser om det blir bedre eller ikke. Hvis pasienten kommer tilbake etter en tid fordi noe har vist seg ikke å bli bedre, kan det være utslagsgivende for at legen beslutter å henvise en videre.

Så hvis status nå er at legen ikke har henvist deg videre til utredning hos en psykolog, så ta kontakt igjen. Hvis legen derimot har sendt en henvisning, så får du sikkert snart svar på om du kvalifiserer til psykologhjelp (henvisningen vurderes av en psyk. poliklinikk). Da blir du i såfall utredet og får antidepressiva hvis det er nødvendig.

Hilsen en jente på 21:)

[DarkPink]

Hei!

Det er overhodet ikke sikkert at du har en personlighetsforstyrrelse (det finnes flere typer), men det var en del ting i innlegget ditt som kunne minne om borderline pf. Du har problemer med å kontrollere temperamentet ditt, og du sa noe om at du anser følelsene dine som noe "umodne". Du nevnte også en tomhetsfølelse og noe om håpløshet. Dette er karakteristiske forhold ved borderline. Andre kjennetegn er bl.a. humørsvingninger, svart/hvitt-tenkning, tendens til å handle impulsivt/dårlig impulskontroll (som vansker med å besinne seg nettopp kan være et utslag av), selvskading, redsel for å bli forlatt (av f.eks kjæreste), suicidal adferd, ustabilt selvbilde (du nevner jo at du ofte plages med mindreverdighetsfølelse) osv. Vet ikke om det gjelder deg? Man har et uheldig tankemønster ved borderline, som lett leder til depresjon -nettopp fordi man fanges inn i lite fleksible måter å se verden på, bl.a. denne svart/hvitt-tenkningen.

Du kan lese masse om personlighetsforstyrrelser på nettet:)

Men nå er altså ikke jeg noen fagperson, så ta dette med en stor klype salt....!! Du får lese litt om dette og se om du kjenner deg igjen. Men som sagt så finnes det også andre typer pf.

Når det gjelder medisinering (andidepressiva), så kan jeg forstå at legen din er litt restriktiv. Det kan være lurt at du blir utredet nærmere før man vurderer eventuell medisinering. Hvis det skulle vise seg at du lider av "vanlig" (unipolar) depresjon, kan kanskje antidepressiva være lurt. Men skulle det på den annen side vise seg at du har en annen diagnose, som da _f.eks._ personlighetsforstyrrelse, eller bipolar (manisk depressiv) lidelse - eller noe annet, vil kanskje annen/ingen medisinering være aktuelt - alt ettersom. F.eks. så har antidepressiva begrenset effekt ved borderline.

Poenget er at legen din muligens vil la det være opp til en psykolog/psykiater å avgjøre dette. Og dessuten er du så ung; ikke alle leger er så begeistret for å medisinere 19-åringer med mindre det er absolutt nødvendig. Legen din er kanskje av den sorten og vil kanskje avvente dette lengst mulig, og ønsker kanskje at du skulle prøve samtaleterapi først. Men selvsagt så fordrer jo dette en henvisning..

Hvis den aldri kommer (var det så at legen virkelig skulle henvise deg, eller skulle hun bare tenke på det foreløpig?), så synes jeg, som så mange andre her sier, at du burde ta kontakt med legen igjen og etterlyse en henvisning. Det er ikke nedverdigende - det er din rett å få adekvat hjelp. Du kan jo si at du har tenkt litt mer på dette og kommet frem til at du virkelig ønsker å bli vurdert av en psykolog. Kanskje er det det som skal til, at du kommer tilbake. Det er i hvert fall min erfaring at fastlegen ser ulike problemer litt an; ser om det blir bedre eller ikke. Hvis pasienten kommer tilbake etter en tid fordi noe har vist seg ikke å bli bedre, kan det være utslagsgivende for at legen beslutter å henvise en videre.

Så hvis status nå er at legen ikke har henvist deg videre til utredning hos en psykolog, så ta kontakt igjen. Hvis legen derimot har sendt en henvisning, så får du sikkert snart svar på om du kvalifiserer til psykologhjelp (henvisningen vurderes av en psyk. poliklinikk). Da blir du i såfall utredet og får antidepressiva hvis det er nødvendig.

Hilsen en jente på 21:)

Det kan på mange måter minne om slik jeg har det ja.. Det kan kanskje virke som om jeg har en mild versjon av denne forstyrrelsen. Men jeg føler at når man har personlighetsforstyrrelse, så er man liksom TOTALT psyko, og ikke kan tenke rasjonelt om sykdommen sin....?

Hun sendte en henvisning som jeg forstod fungerte slik at det var opp til poliklinikken å vurdere om jeg skulle få psykolog, og at det uansett svar ville ta en tid før jeg hørte noe.

Men idag tidlig ble jeg oppringt av en lokal voksenpsykriatrisk klinikk! Jeg var for trøtt til å ta den eller sjekke hvem som ringte, ög da jeg ringte opp igjen senere visste ikke jenta hvem som kunne ha ringt om hva, men det var likevel en gnist av håp! =)

[Gjest lykketil:)]

Det kan på mange måter minne om slik jeg har det ja.. Det kan kanskje virke som om jeg har en mild versjon av denne forstyrrelsen. Men jeg føler at når man har personlighetsforstyrrelse, så er man liksom TOTALT psyko, og ikke kan tenke rasjonelt om sykdommen sin....?

Hun sendte en henvisning som jeg forstod fungerte slik at det var opp til poliklinikken å vurdere om jeg skulle få psykolog, og at det uansett svar ville ta en tid før jeg hørte noe.

Men idag tidlig ble jeg oppringt av en lokal voksenpsykriatrisk klinikk! Jeg var for trøtt til å ta den eller sjekke hvem som ringte, ög da jeg ringte opp igjen senere visste ikke jenta hvem som kunne ha ringt om hva, men det var likevel en gnist av håp! =)

Så bra at du har fått "svar"! Det betyr sikkert at du får time. Da kan du jo nevne at du muligens kjenner deg litt igjen i denne personlighetsforstyrrelsen - det vil jo være nyttig i alle fall, for da får behandleren et inntrykk av problematikken din:)

Det finnes jo grader av personlighetsforstyrrelser, og alle har vi trekk fra gjerne flere av typene. Pf handler jo kort sagt om at noen få personlighetstrekk er mer fremtredende enn andre. Alle har jo varierende grad av ulike karaktertrekk. Det er først når enkelte karaktertrekk blir betydelig "overdrevet", at man får en diagnose. Når det gj. f.eks. borderline, så må man etter det diagnosesystemet som brukes i Norge (det finnes flere) oppfylle 5 av 9 kriterier for å få diagnosen. Det er flytende overganger, men grensen må settes et sted.

Jeg vil ikke si at man er helt psycho om man har en pf. Noen klarer å fungere bra på tross av en pf. Da har det kanskje ikke vært full kræsj mellom hvordan de er "skrudd sammen personlighetsmessig" og deres møte med og tilpasning til verden der ute. Det er ikke alle med en pf man merker det er noe med engang. Sikkert mange rundt omkring som har en pf uten å være klar over det, ja, kanskje uten å ha de største problemene. Mens andre med pf vil kunne ha større problemer med å tilpasse seg, og da kan det bli mer tydelig også for omverdenen at noe er galt. Man er jo også mer preget av en pf om man oppfyller 9 kriterier enn det man er hvis man oppfyller "bare" 5.

Men - pf leder ofte til tilleggslidelser som depresjon, angst, tvangstanker/handlinger etc. Uheldige tankemønstre leder til vansker med å fungere normalt - som i sin tur kan gi f.eks. en depresjon.

Så depresjon/angst etc. er altså ikke del av en pf i seg selv, men en følge av den. Det er vel gjerne dette man legger merke til hos en person, uten å vite at det ligger en pf bak (og dette gjelder også personen selv).

Det er gjerne pga følgelidelser at man kommer i kontakt med psykiatrien. Så kan det komme frem gjennom utredningen at man har en pf. Ofte er da denne årsaken til følgelidelsen, at man f.eks. er deprimert, har tvangstanker, sosial angst eller hva det måtte være.

(jeg er student...)

[DarkPink]

Så bra at du har fått "svar"! Det betyr sikkert at du får time. Da kan du jo nevne at du muligens kjenner deg litt igjen i denne personlighetsforstyrrelsen - det vil jo være nyttig i alle fall, for da får behandleren et inntrykk av problematikken din:)

Det finnes jo grader av personlighetsforstyrrelser, og alle har vi trekk fra gjerne flere av typene. Pf handler jo kort sagt om at noen få personlighetstrekk er mer fremtredende enn andre. Alle har jo varierende grad av ulike karaktertrekk. Det er først når enkelte karaktertrekk blir betydelig "overdrevet", at man får en diagnose. Når det gj. f.eks. borderline, så må man etter det diagnosesystemet som brukes i Norge (det finnes flere) oppfylle 5 av 9 kriterier for å få diagnosen. Det er flytende overganger, men grensen må settes et sted.

Jeg vil ikke si at man er helt psycho om man har en pf. Noen klarer å fungere bra på tross av en pf. Da har det kanskje ikke vært full kræsj mellom hvordan de er "skrudd sammen personlighetsmessig" og deres møte med og tilpasning til verden der ute. Det er ikke alle med en pf man merker det er noe med engang. Sikkert mange rundt omkring som har en pf uten å være klar over det, ja, kanskje uten å ha de største problemene. Mens andre med pf vil kunne ha større problemer med å tilpasse seg, og da kan det bli mer tydelig også for omverdenen at noe er galt. Man er jo også mer preget av en pf om man oppfyller 9 kriterier enn det man er hvis man oppfyller "bare" 5.

Men - pf leder ofte til tilleggslidelser som depresjon, angst, tvangstanker/handlinger etc. Uheldige tankemønstre leder til vansker med å fungere normalt - som i sin tur kan gi f.eks. en depresjon.

Så depresjon/angst etc. er altså ikke del av en pf i seg selv, men en følge av den. Det er vel gjerne dette man legger merke til hos en person, uten å vite at det ligger en pf bak (og dette gjelder også personen selv).

Det er gjerne pga følgelidelser at man kommer i kontakt med psykiatrien. Så kan det komme frem gjennom utredningen at man har en pf. Ofte er da denne årsaken til følgelidelsen, at man f.eks. er deprimert, har tvangstanker, sosial angst eller hva det måtte være.

(jeg er student...)

Setter veldig pris på at du tar deg tid og ork til å gi så fullstendige svar!

Får bare vente i spenning nå og se hva som skjer mht psykolog, behandling osv.

Over til en liten digresjon... går du på profesjonsstudiet? I så fall, hvor, og greide du det på første forsøk? Jeg forbedrer to fag nå, og håper å komme inn til høsten.

[Gjest ...lykketil:)]

Setter veldig pris på at du tar deg tid og ork til å gi så fullstendige svar!

Får bare vente i spenning nå og se hva som skjer mht psykolog, behandling osv.

Over til en liten digresjon... går du på profesjonsstudiet? I så fall, hvor, og greide du det på første forsøk? Jeg forbedrer to fag nå, og håper å komme inn til høsten.

Hei

Jeg går master. Du virker så reflektert og oppegående at jeg er sikker på at du med litt innsats kommer inn på profesjon! Jeg vet ikke om du mente at du forbedrer to fag fra vdg eller to grunnfagsemner. Kanskje du vet alt dette fra før - men ved ntnu er det i hvert fall karakterene fra psykologi grunnfag (årsstudium) som danner oppptaksgrunnlaget for profesjon, og ikke karakterene fra vdg. Man må ha stort sett A'er, men det er jeg sikker på at du klarer:) Men det er mange som må bruke et år ekstra, men det er jo ingen krise. Det er nok av spennende ting man i såfall kan bruke det ekstra året til, ved siden av å forbedre en karkater eller to! Reise m.m..

Jeg sier igjen.......

[DarkPink]

Hei

Jeg går master. Du virker så reflektert og oppegående at jeg er sikker på at du med litt innsats kommer inn på profesjon! Jeg vet ikke om du mente at du forbedrer to fag fra vdg eller to grunnfagsemner. Kanskje du vet alt dette fra før - men ved ntnu er det i hvert fall karakterene fra psykologi grunnfag (årsstudium) som danner oppptaksgrunnlaget for profesjon, og ikke karakterene fra vdg. Man må ha stort sett A'er, men det er jeg sikker på at du klarer:) Men det er mange som må bruke et år ekstra, men det er jo ingen krise. Det er nok av spennende ting man i såfall kan bruke det ekstra året til, ved siden av å forbedre en karkater eller to! Reise m.m..

Jeg sier igjen.......

Hei,

jeg forbedrer to fag fra grunnkurs ja, som jeg tok i fjor. Har en B og en A utenom den B'en jeg tar om igjen nå, og så tar jeg i tillegg et fag jeg ikke tok ifjor. Så får jeg A på begge disse nå, så regner jeg med at jeg kommer inn.

Tar begge eksamenene til jul, så det neste halvåret tenkte jeg at jeg skulle prøve å få meg jobb i utlandet et halvår! =) Det hadde jeg hatt veldig godt av. Vet ikke hvordan det går med psykolgtimer da, da men.

[Gjest lykketil:)]

Hei,

jeg forbedrer to fag fra grunnkurs ja, som jeg tok i fjor. Har en B og en A utenom den B'en jeg tar om igjen nå, og så tar jeg i tillegg et fag jeg ikke tok ifjor. Så får jeg A på begge disse nå, så regner jeg med at jeg kommer inn.

Tar begge eksamenene til jul, så det neste halvåret tenkte jeg at jeg skulle prøve å få meg jobb i utlandet et halvår! =) Det hadde jeg hatt veldig godt av. Vet ikke hvordan det går med psykolgtimer da, da men.

..men kanskje det er å oppleve noe annet og få litt nye impulser du trenger nå? Det kan være verdt et forsøk! Så kan psyk.terapien fortsette igjen når du er tilbake til høsten.

[DarkPink]

..men kanskje det er å oppleve noe annet og få litt nye impulser du trenger nå? Det kan være verdt et forsøk! Så kan psyk.terapien fortsette igjen når du er tilbake til høsten.

Tror du har valgt riktig utdanning, du får ihvertfall meg til å føle meg bedre =)

[Gjest lurulf]

Jeg ble litt nysgjerrig på nicket ditt pga James Bond tråden. Derfor bare klikket jeg på denne tråden fra 100 nyeste nå.

Nå fikk jeg virkelig vite mye om deg... Du er veldig åpen.

Stakkars, du har det ikke lett nå!

Jeg har ikke lest resten av tråden, håper du får gode råd her.

Vil bare sende deg noen varme tanker.

*Klemmer hardt og lenge* - om jeg får lov...

[DarkPink]

Jeg ble litt nysgjerrig på nicket ditt pga James Bond tråden. Derfor bare klikket jeg på denne tråden fra 100 nyeste nå.

Nå fikk jeg virkelig vite mye om deg... Du er veldig åpen.

Stakkars, du har det ikke lett nå!

Jeg har ikke lest resten av tråden, håper du får gode råd her.

Vil bare sende deg noen varme tanker.

*Klemmer hardt og lenge* - om jeg får lov...

Så hyggelig av deg!

Jeg var mer åpen enn jeg egentlig hadde tenkt, for jeg glemte å bytte nicket mitt på denne tråden.. =) Men så tenkte jeg bare pytt pytt. Håper bare ikke det ødelegger troverdigheten min eller bagatelliserer meg eller noe i andre diskusjoner.

Men nå gjorde du hvertfall til at jeg fikk en bra start på dagen! =)

Hva var det som gjorde deg nysgjerrig med james bond tråden?

[Gjest lurulf]

Så hyggelig av deg!

Jeg var mer åpen enn jeg egentlig hadde tenkt, for jeg glemte å bytte nicket mitt på denne tråden.. =) Men så tenkte jeg bare pytt pytt. Håper bare ikke det ødelegger troverdigheten min eller bagatelliserer meg eller noe i andre diskusjoner.

Men nå gjorde du hvertfall til at jeg fikk en bra start på dagen! =)

Hva var det som gjorde deg nysgjerrig med james bond tråden?

Jeg ble nysgjerrig på deg i James Bond tråden fordi du beskrev de ekle porno bildene så godt!

Selv forstod jeg ikke helt hvorfor jeg fant dem så smakløse, men det er klart, siden de var myntet på homofile, var det ikke rart at de ikke tiltalte meg, en heterofil kvinne.

Du virket også så moden og reflektert at jeg trodde du var en god del eldre enn du er.

Denne tråden din her på psykriatri gjør ikke at jeg tar deg mindre seriøst enn det jeg gjorde før (jeg har ikke lagt merke til deg før James Bond), jeg føler bare at jeg kjenner deg bedre og vil legge mer merke til deg/svare deg fremover.

[DarkPink]

Jeg ble nysgjerrig på deg i James Bond tråden fordi du beskrev de ekle porno bildene så godt!

Selv forstod jeg ikke helt hvorfor jeg fant dem så smakløse, men det er klart, siden de var myntet på homofile, var det ikke rart at de ikke tiltalte meg, en heterofil kvinne.

Du virket også så moden og reflektert at jeg trodde du var en god del eldre enn du er.

Denne tråden din her på psykriatri gjør ikke at jeg tar deg mindre seriøst enn det jeg gjorde før (jeg har ikke lagt merke til deg før James Bond), jeg føler bare at jeg kjenner deg bedre og vil legge mer merke til deg/svare deg fremover.

You make my day, Lurulf =)

[Gjest lurulf]

You make my day, Lurulf =)

Hyggelig å høre!

Ha en fin helg, så doles vi

[Gjest lykketil:)]

Tror du har valgt riktig utdanning, du får ihvertfall meg til å føle meg bedre =)

Takk! Det var inspirerende å høre

håper du realiserer planen om utenlandsopphold, og ellers ønsker jeg deg alt vel videre!!