Vil ikke ha min far i bryllupet

[lilla84]

Jeg er så heldig at jeg skal gifte meg med verdens flotteste gutt om ca 1.5 år. Jeg ser virkelig fram til denne dagen, men har et stort problem. Min mor og min far er nemlig skilt pga at min far er alkoholiker. Han bor nå langt borte fra oss, og jeg besøker han ca 1 gang i året fordi jeg føler at jeg må, for å ikke såre han. Kort oppsummert er han beruset hele tiden(selv om han selv sier han er flink og tar hensyn), talen er alltid noe snøvlende og øynene sløve. Han oppfører seg idiotisk, og faller/skader seg hele tiden, så han er full av sår og skader bl.a. i ansiktet. Han går i fillete klær, barberer seg ikke, og er ikke opptatt av hygiene. For å være helt ærlig skjemmes jeg noe vanvittig over ham, og jeg vil for alt i verden ikke at vennene mine eller svigerfamilien min skal møte ham. Forloveden min har heller ikke møtt ham (både pga stor avstand og fordi jeg skjemmes), men jeg har fortalt ham hvordan situasjonen er. Jeg kan jo ikke la vær å be min egen far i bryllupet mitt, da han ville bli veldig såret, men jeg vil ikke at han skal ødeøegge min store dag, sånn han har ødelagt (ikke bevisst) mye tidligere i livet mitt!! Det jeg har tenkt litt på, for å la det være opp til ham er å fortelle han at det siste jeg vil er at han skal være full i bryllupet mitt, for det sårer meg, og si at jeg vil at hvis han skal komme må han være edru i noen uker før. dette innebærer avrusning/evangeliesenter. Han har vært til avrusning maange ganger før, men uten hell, og i de siste ca 5 årene har han drukket hver dag! Han sier selv han er fornøyd med livet sitt slik det er, og godtar at han er alkoholiker. dette mener han også at jeg må godta, og at ¨jeg ikke kan forlange at han skal slutte å drikke de dagene/ukene jeg er på besøk hos han. Vet ikke om du har mye erfaring på dette området, men hva mener du? Er det for mye å forlange at min far er edru i bryllpet mitt, når dette innebærer avrusning, som jeg vet er tungt for ham (delir o.l)? Det skal også sies at han har aldri slått meg e.l, og jeg vet han er glad i meg, men det sårer meg så voldsomt at han er beruset, for han oppfører seg så veldig teit. Vil det kanskje være en positiv ting, som kan være med å forbedre helsen hans litt, det å ha en liten rusfri periode i livet? Hva syns du jeg bør gjøre? Han vet om bryllupet, og har begynt å glede seg til det. På forhånd tusen takk for svar

[mil1365380270]

Hei!

Du må ikke skamme deg over faren din, selv om det så klart er lettere sagt enn gjort. Det jeg mener med det, er at du ikke skal bære det som en stor, stygg hemmelighet, det er hans sykdom, ikke din.

Noen jeg kjenner hadde samme problemstillingen i brylluppet sitt. Her var det fra før kjent at han var alkoholiker. Svigermor og svigerfar var informert, og avtalen var at de skulle holde et øye med vedkommende, og fjerne ham, om han ble til sjenanse. Han hadde fått beskjed om å ikke drikke hvis han skulle komme, men du vet...

Endte med at han ikke kom, skyldte på reiseavstand. En lettelse, men samtidig veldig trist å ikke ha faren sin der sikkert.

Men hadde han kommet og drukket seg sørpe dritings, hadde han blitt fjernet. Så enkelt kan det gjøres, du må bare forberede de andre først :-)

[lilla84]

Hei!

Du må ikke skamme deg over faren din, selv om det så klart er lettere sagt enn gjort. Det jeg mener med det, er at du ikke skal bære det som en stor, stygg hemmelighet, det er hans sykdom, ikke din.

Noen jeg kjenner hadde samme problemstillingen i brylluppet sitt. Her var det fra før kjent at han var alkoholiker. Svigermor og svigerfar var informert, og avtalen var at de skulle holde et øye med vedkommende, og fjerne ham, om han ble til sjenanse. Han hadde fått beskjed om å ikke drikke hvis han skulle komme, men du vet...

Endte med at han ikke kom, skyldte på reiseavstand. En lettelse, men samtidig veldig trist å ikke ha faren sin der sikkert.

Men hadde han kommet og drukket seg sørpe dritings, hadde han blitt fjernet. Så enkelt kan det gjøres, du må bare forberede de andre først :-)

Takker for svar. Problemet er bare at jeg vet at han kommer til å drikke, og det er typisk for han at i anledninger der han ikke burde drikke drikker han enda mer, fordi han er nervøs. Men tusen takk for svar. Ikke dumt å informere de andre om det nei, skal ta det med meg

[mil1365380270]

Takker for svar. Problemet er bare at jeg vet at han kommer til å drikke, og det er typisk for han at i anledninger der han ikke burde drikke drikker han enda mer, fordi han er nervøs. Men tusen takk for svar. Ikke dumt å informere de andre om det nei, skal ta det med meg

Ja, fortell, da får du hjelp. Alle har forståelse for din situasjon. Og det er du som synes det er så komplisert, for resten er det bare snakk om å sende faren din avgårde i en taxi. Og at du i tilfelle blir flau, det har også alle full forståelse for. De kommer garantert til å tenke at det er synd at han oppfører seg sånn i sin datters bryllup, og ferdig med det! Akkurat som du sikkert hadde tenkt om det hadde skjedd i noen andres :-)

[Gjest carya]

Ja, fortell, da får du hjelp. Alle har forståelse for din situasjon. Og det er du som synes det er så komplisert, for resten er det bare snakk om å sende faren din avgårde i en taxi. Og at du i tilfelle blir flau, det har også alle full forståelse for. De kommer garantert til å tenke at det er synd at han oppfører seg sånn i sin datters bryllup, og ferdig med det! Akkurat som du sikkert hadde tenkt om det hadde skjedd i noen andres :-)

jeg skjønner deg veldig godt, men jeg synes nesten det er for mye for langt å kreve at faren din skal være edru-det er jo rett og slett en umulighet for han.. Han kommer vel ikke til å orke bryllupet i edru tilstand.

Så alternativene er nok at han kommer i beruset tilstand eller at han ikke kommer i det hele tatt.

Gjør han mye utav seg når han er full, da? Blir agressiv osv? Hvis ikke, og årsaken til din frykt "bare" er at det er flaut å ha ham der, så er min mening at det ikke kan være så farlig om han er der:) For som andre her sier, så trenger du ikke skjemmes. Alle vil ha forståelse for situasjonen.

Hvis han derimot har en utagerende adferd, kommer det kanskje ikke noe godt ut av at han deltar.. Synd hvis han skulle ødelegge bryllupet ditt.

Synes nesten litt synd på faren din, jeg.. Han kan vel ikke ha det så greit, og ønsker sikkert sterkt å oppleve sin datters bryllup. Blir sikkert en stor skuffelse for ham hvsi han ikke får delta. Men - skjønner selvsagt deg også!! Vanskelig det der:(

[lilla84]

jeg skjønner deg veldig godt, men jeg synes nesten det er for mye for langt å kreve at faren din skal være edru-det er jo rett og slett en umulighet for han.. Han kommer vel ikke til å orke bryllupet i edru tilstand.

Så alternativene er nok at han kommer i beruset tilstand eller at han ikke kommer i det hele tatt.

Gjør han mye utav seg når han er full, da? Blir agressiv osv? Hvis ikke, og årsaken til din frykt "bare" er at det er flaut å ha ham der, så er min mening at det ikke kan være så farlig om han er der:) For som andre her sier, så trenger du ikke skjemmes. Alle vil ha forståelse for situasjonen.

Hvis han derimot har en utagerende adferd, kommer det kanskje ikke noe godt ut av at han deltar.. Synd hvis han skulle ødelegge bryllupet ditt.

Synes nesten litt synd på faren din, jeg.. Han kan vel ikke ha det så greit, og ønsker sikkert sterkt å oppleve sin datters bryllup. Blir sikkert en stor skuffelse for ham hvsi han ikke får delta. Men - skjønner selvsagt deg også!! Vanskelig det der:(

Vel. Han "gjør ikke noe utav seg" i den forstand at han er utagernede, men han vil nok heller være den som sitter og gråter av lykke hele tida (og da HELE tida), kan reise seg opp å si "jenta mi" der man skal være stille, sovne/tippe pga han er full. Hadde han i konfirmasjonen min, så dette vet jeg.

Forstår at du synes det kan være for mye å forlange av ham at han skal være edru og at du syne synd på ham, og det er jo nettopp det som er problemet mitt, men det er jo han selv som har valgt det! Hadde vært så om han klarte å bare ta seg et glass for å ha den lille rusen, men sånn er det ikke. Han kan ikke en gang hente posten uten å ha flaska med seg, og det merkes når han går! Han kommer til å ha den flaska med overalt, og jeg har så mange vonde minner med det at jeg ikke vet om jeg orker p sitte i kirka og se på ham når han drikker, når det skal være min store dag. Forstår synspunktet ditt dog, og takk for svar

[Gjest carya]

Vel. Han "gjør ikke noe utav seg" i den forstand at han er utagernede, men han vil nok heller være den som sitter og gråter av lykke hele tida (og da HELE tida), kan reise seg opp å si "jenta mi" der man skal være stille, sovne/tippe pga han er full. Hadde han i konfirmasjonen min, så dette vet jeg.

Forstår at du synes det kan være for mye å forlange av ham at han skal være edru og at du syne synd på ham, og det er jo nettopp det som er problemet mitt, men det er jo han selv som har valgt det! Hadde vært så om han klarte å bare ta seg et glass for å ha den lille rusen, men sånn er det ikke. Han kan ikke en gang hente posten uten å ha flaska med seg, og det merkes når han går! Han kommer til å ha den flaska med overalt, og jeg har så mange vonde minner med det at jeg ikke vet om jeg orker p sitte i kirka og se på ham når han drikker, når det skal være min store dag. Forstår synspunktet ditt dog, og takk for svar

Vet ikke om du sjekker såpass gamle innlegg, jeg..

Men jeg vil bare si at jeg synes du skal snakke med moren din eller noen andre i din familie om dette.

Jeg synes det er veldig trist hvis din store dag blir ødelagt!

Hva med et kompromiss: at faren din kommer bare en liten tur, f.eks. bare i seremonien eller til kaffe.. ?

Kanskje du kan snakke skikkelig med ham om bekymringen din? Han burde ha forståelse for den. Hvis han ikke kan love å holde seg "rolig", så luft ideen om et slikt kompromiss - hvis det kunne være noe..

Jeg håper det blir et minnerikt bryllup for deg..

[lilla84]

Vet ikke om du sjekker såpass gamle innlegg, jeg..

Men jeg vil bare si at jeg synes du skal snakke med moren din eller noen andre i din familie om dette.

Jeg synes det er veldig trist hvis din store dag blir ødelagt!

Hva med et kompromiss: at faren din kommer bare en liten tur, f.eks. bare i seremonien eller til kaffe.. ?

Kanskje du kan snakke skikkelig med ham om bekymringen din? Han burde ha forståelse for den. Hvis han ikke kan love å holde seg "rolig", så luft ideen om et slikt kompromiss - hvis det kunne være noe..

Jeg håper det blir et minnerikt bryllup for deg..

Hei, og takk for svar. Har snakket med mamma om dette, og ei venninne av pappa. de mener begge at jeg burde tenke på meg selv og ikke be ham. Men dette har jeg ikke samvittighet til. Han kommer til å bli så vanvittig såret. Forslaget ditt om at han kan komme bare i sermonien eller til kaffe er veldig godt, og jeg tror det hadde vært et bra komprimiss. Problemet er bare at selv om han tar fly tar det ham en dag å reise til mitt hjemsted..så han vil nok mene at han bør være der hele dagen når han først reiser så langt og betaler så mye "bare for å komme i bryllupet mitt" (han er virkelig den som snur på krona, ettersom drikking er en dyr hobby). Hadde han bodd bare en kjøretur unna hadde dette vært en veldig god løsning.

Har snakket med samboeren min også om dette. Han mener at jeg bør sende et brev og si hva jeg mener, ettersom jeg synes det er "pinlig" å si det til ham på telefon, for mye å forlange.

[frosken]

Hei, og takk for svar. Har snakket med mamma om dette, og ei venninne av pappa. de mener begge at jeg burde tenke på meg selv og ikke be ham. Men dette har jeg ikke samvittighet til. Han kommer til å bli så vanvittig såret. Forslaget ditt om at han kan komme bare i sermonien eller til kaffe er veldig godt, og jeg tror det hadde vært et bra komprimiss. Problemet er bare at selv om han tar fly tar det ham en dag å reise til mitt hjemsted..så han vil nok mene at han bør være der hele dagen når han først reiser så langt og betaler så mye "bare for å komme i bryllupet mitt" (han er virkelig den som snur på krona, ettersom drikking er en dyr hobby). Hadde han bodd bare en kjøretur unna hadde dette vært en veldig god løsning.

Har snakket med samboeren min også om dette. Han mener at jeg bør sende et brev og si hva jeg mener, ettersom jeg synes det er "pinlig" å si det til ham på telefon, for mye å forlange.

Finnes det er person som både kjenner din far godt og som av hensyn til deg vil være villig til å være "barnepike" for ham i bryllupet? Er det noen han vil høre på og evt.dempe seg dersom vedkommende sier til ham at han oppfører seg upassende eller påfallende?

Synes ikke du trenger å be din far av hensyn til ham, men lurer på om du ikke selv ville få det bedre om du ikke indirekte tok ansvar for hans adferd ved å skamme deg slik over han. Din svigerfamilie bør tåle at han finnes, men samtidig må også din far innse at hans alkoholisme har og har hatt stor innvirkning på hans familie. Din far bør derfor kunne inngå noen kompromisser slik at du ikke trenger å være redd for dumme episoder i bryllupet ditt.

[Gjest carya]

Hei, og takk for svar. Har snakket med mamma om dette, og ei venninne av pappa. de mener begge at jeg burde tenke på meg selv og ikke be ham. Men dette har jeg ikke samvittighet til. Han kommer til å bli så vanvittig såret. Forslaget ditt om at han kan komme bare i sermonien eller til kaffe er veldig godt, og jeg tror det hadde vært et bra komprimiss. Problemet er bare at selv om han tar fly tar det ham en dag å reise til mitt hjemsted..så han vil nok mene at han bør være der hele dagen når han først reiser så langt og betaler så mye "bare for å komme i bryllupet mitt" (han er virkelig den som snur på krona, ettersom drikking er en dyr hobby). Hadde han bodd bare en kjøretur unna hadde dette vært en veldig god løsning.

Har snakket med samboeren min også om dette. Han mener at jeg bør sende et brev og si hva jeg mener, ettersom jeg synes det er "pinlig" å si det til ham på telefon, for mye å forlange.

Skjønner hva du mener. Uheldig at han bor så langt unna.. Jeg tror det er best at du snakker med ham om alt dette - å skrive et brev, hørtes lurt ut. Så kan dere sammen komme frem til en løsning?

Det viktigste er selvfølgelig hensynet til deg selv, at bryllupet blir en flott dag for deg!

Men det kan jo muligens ødelegge dagen litt for deg hvis du nekter ham å komme også - du vil da kanskje gå rundt i bryllupet med dårlig samvittighet?

Som sagt, det er nok best å ha snakket grundig med ham på forhånd, å enes om noe.

Men hvis løsningen skulle bli at han kommer, så husk at det ikke er noe du skal skamme deg over hvis faren din drikker. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men hev deg over det! Bestem deg for ikke å la det gå innpå deg. Du må akseptere at det er slik faren din nå engang er, og at det ikke er noe du kan gjøre noe med, det har ikke noe med deg å gjøre. Faren din skal ikke ødelegge dagen for deg! Du tenker muligens at gjestene vil gjøre større øyne enn det som er tilfellet. De vil sannsynligvis bry seg meget lite:) Det ville i hvert fall jeg ha gjort! Så ikke tenk på det.

Jeg håper virkelig at dette ordner seg, at du finner en løsning på dette!

Det blir sikkert en fin dag:)

[lilla84]

Skjønner hva du mener. Uheldig at han bor så langt unna.. Jeg tror det er best at du snakker med ham om alt dette - å skrive et brev, hørtes lurt ut. Så kan dere sammen komme frem til en løsning?

Det viktigste er selvfølgelig hensynet til deg selv, at bryllupet blir en flott dag for deg!

Men det kan jo muligens ødelegge dagen litt for deg hvis du nekter ham å komme også - du vil da kanskje gå rundt i bryllupet med dårlig samvittighet?

Som sagt, det er nok best å ha snakket grundig med ham på forhånd, å enes om noe.

Men hvis løsningen skulle bli at han kommer, så husk at det ikke er noe du skal skamme deg over hvis faren din drikker. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men hev deg over det! Bestem deg for ikke å la det gå innpå deg. Du må akseptere at det er slik faren din nå engang er, og at det ikke er noe du kan gjøre noe med, det har ikke noe med deg å gjøre. Faren din skal ikke ødelegge dagen for deg! Du tenker muligens at gjestene vil gjøre større øyne enn det som er tilfellet. De vil sannsynligvis bry seg meget lite:) Det ville i hvert fall jeg ha gjort! Så ikke tenk på det.

Jeg håper virkelig at dette ordner seg, at du finner en løsning på dette!

Det blir sikkert en fin dag:)

Endelig!! Som du og de andre sikkert har skjønt har dette "tynget mitt hjerte" i lang tid, så for noen dager siden tok jeg mot til meg og skrev et brev til ham. Fortalte ham veldig ærlig hva jeg var bekymret for, men at jeg osgå skjønte hans situasjon. Etter å ha skrevet dette brevet ble jeg faktisk mer klar over mine egne meninger, og litt mer "bestemt". Jeg valgte derfor å ringe ham, og kom inn på dette. Han sa at han selv hadde bekymret seg for akkurat dette, og han var faktisk ikke motvillig da jeg foreslo avrusning i forkant av bryllupet!! :) Jeg ble så glad, når han har gått med på det vet jeg at han gjør sitt beste, og det er da faktisk en mulighet for at han klarer å være edru på min store dag ! Vi snakket også om det med å føre meg opp til alteret, og det var faktisk han selv som kom med at det hadde han ikke nerver til. Heldigvis! Og han har ingenting imot at jeg ber stefaren min om å gjøre dette. Jeg er så utrolig glad for at dette er "ute av verden", at han nå vet om hvordan jeg tenker. Nå er jeg 20 kilo lettere

Tusen takk for svar og gode råd alle sammen, er uansett godt å høre at dere mener de andre ikke kommer til å legge så godt merke til det hvis han likevel ikke skulle klare å være edru.

:) :)

[Gjest carya]

Endelig!! Som du og de andre sikkert har skjønt har dette "tynget mitt hjerte" i lang tid, så for noen dager siden tok jeg mot til meg og skrev et brev til ham. Fortalte ham veldig ærlig hva jeg var bekymret for, men at jeg osgå skjønte hans situasjon. Etter å ha skrevet dette brevet ble jeg faktisk mer klar over mine egne meninger, og litt mer "bestemt". Jeg valgte derfor å ringe ham, og kom inn på dette. Han sa at han selv hadde bekymret seg for akkurat dette, og han var faktisk ikke motvillig da jeg foreslo avrusning i forkant av bryllupet!! :) Jeg ble så glad, når han har gått med på det vet jeg at han gjør sitt beste, og det er da faktisk en mulighet for at han klarer å være edru på min store dag ! Vi snakket også om det med å føre meg opp til alteret, og det var faktisk han selv som kom med at det hadde han ikke nerver til. Heldigvis! Og han har ingenting imot at jeg ber stefaren min om å gjøre dette. Jeg er så utrolig glad for at dette er "ute av verden", at han nå vet om hvordan jeg tenker. Nå er jeg 20 kilo lettere

Tusen takk for svar og gode råd alle sammen, er uansett godt å høre at dere mener de andre ikke kommer til å legge så godt merke til det hvis han likevel ikke skulle klare å være edru.

:) :)

Å, så flott!! Nå kan du puste lettet ut!

Ps.: Dette kan jo tom. være starten på en positiv utvikling for din far når det gj. hans alkoholproblem.. Du får støtte han videre også når bryllupet er vel overstått!

[lilla84]

Å, så flott!! Nå kan du puste lettet ut!

Ps.: Dette kan jo tom. være starten på en positiv utvikling for din far når det gj. hans alkoholproblem.. Du får støtte han videre også når bryllupet er vel overstått!

Takk for det

[lilla84]

Å, så flott!! Nå kan du puste lettet ut!

Ps.: Dette kan jo tom. være starten på en positiv utvikling for din far når det gj. hans alkoholproblem.. Du får støtte han videre også når bryllupet er vel overstått!

vel, gleden var stor men kortvarig. Fikk en telefon fra faren min i dag, og han fortalte meg nå at han ikke ville legge seg inn til avrusning likevel, fordi de ikke fikk lov til å røyke inne!! De måtte gå ut på altanen for å gjøre det! noe så forerdelig, i juni/juli-kulden og greier;) Jaja, jeg visste det nok var for godt til å være sant