Arveregler- Gift for 2. gang - Hver sine barn

[Gjest werta]

Hvordan er reglene for arv, når et ektepar hver for seg har vært gift tidligere, og har hver sine barn, ingen felles barn?

Vil barna til den som faller fra først, "tape" i forhold til barna til den gjenlevende?

[Speak]

Særkullsbarn (dvs. ikke fellesbarn) har krav på sin arv med en gang mor/far dør. Dvs. at du ikke kan sitte i uskiftet bo dersom din mann dør, men må utbetale arven til barnet direkte.

Gubben har særkullsbarn, så jeg har sjekket dette. Vi valgte da å ta en dødsforsikring på han for at jeg skulle klare å betale ut arven dersom han dør.

[Gjest werta]

Særkullsbarn (dvs. ikke fellesbarn) har krav på sin arv med en gang mor/far dør. Dvs. at du ikke kan sitte i uskiftet bo dersom din mann dør, men må utbetale arven til barnet direkte.

Gubben har særkullsbarn, så jeg har sjekket dette. Vi valgte da å ta en dødsforsikring på han for at jeg skulle klare å betale ut arven dersom han dør.

Takk for svar. Men er det ikke slik at den gjenlevende ektefelle arver 50 % etter sin avdøde ektefelle? Hvis en som dør, har bygd det meste av verdiene i boet, så vil jo dennes barn "tape" i forhold til gjenlevende ektefelles barn?

[Atene]

Takk for svar. Men er det ikke slik at den gjenlevende ektefelle arver 50 % etter sin avdøde ektefelle? Hvis en som dør, har bygd det meste av verdiene i boet, så vil jo dennes barn "tape" i forhold til gjenlevende ektefelles barn?

Nei, ikke 50%. 25% tror jeg, og det er også et minimumsbeløp, slik at hvis det er lite å arve, kan ektefellen få det meste.

[flisa]

Særkullsbarn (dvs. ikke fellesbarn) har krav på sin arv med en gang mor/far dør. Dvs. at du ikke kan sitte i uskiftet bo dersom din mann dør, men må utbetale arven til barnet direkte.

Gubben har særkullsbarn, så jeg har sjekket dette. Vi valgte da å ta en dødsforsikring på han for at jeg skulle klare å betale ut arven dersom han dør.

Tull og tøys - barna kan skrive under på at gjenlevende "ste" kan bo i uskiftet.

[skorpionfisken]

Tull og tøys - barna kan skrive under på at gjenlevende "ste" kan bo i uskiftet.

Det KAN de ja, men de trenger ikke gjøre det. Og om barna er under myndighetsalder skriver IKKE overformynderiet under på at lengstlevende kan sitte i uskifte.

[skorpionfisken]

Hvis arvingen etter den som dør krever arven utbetalt skal boet først deles i to, slik at hver av det gifte paret har sin del. Så skal den som lever ha 25% av den andres del. Så får barnet de resterende 75% av arven etter foreldren.

Hvis barnet er tålmodig og ikke krever arven med en gang, og ektefellen vil sitte i uskifte, skal det som er igjen etter lengstlevende deles i to, og hvert serkullsbarn får hver sin halvpart.

Så, ved skifte rett etter dødsfallet taper barnet til den som dør først.

Ved uskifte får barna like mye dersom foreldrene har felleseie.

[morsan]

Det som ofte er det viktigste mht ektefeller er ikke nødvendigvis arverettetn, men det at fellesboet skal deles mellom avdøde og lengstlevende FØR man fordeler arv.

La oss for eksempel si at boet er verdt 1 million netto. Og så forutsetter vi at det ikke er noen avtale om særeie og at ingen av ektefellene har skrevet testament.

Da skal lengstlevende først beholde halvparten som sitt boslodd. Dette er altså ikke arv.

Den andre halvparten fordeles slik: 1/4 er arv til ektefellen, 3/4 er arv som fordeles på avdødes barn.

Det betyr altså at lengstlevende ektefelle får først 500 000 som boslodd, deretter 1/4 av de resterende 500 000 som arv, dvs totalt 625 000. Barna likedeler øvrig arv (dvs 375 000).

Men det er en særbestemmelse i arveloven som gir lengstlevende rett til en minstearv på 4 x folketrygdens grunnbeløp. I de små boene kan dette bety at lengstlevende overtar hele boet, slik at det ikke blir noen arv på barna. Denne rettigheten kan ikke avgrenses ved testament.

[morsan]

Takk for svar. Men er det ikke slik at den gjenlevende ektefelle arver 50 % etter sin avdøde ektefelle? Hvis en som dør, har bygd det meste av verdiene i boet, så vil jo dennes barn "tape" i forhold til gjenlevende ektefelles barn?

Arven til lengstlevende ektefelle er 25% når avdøde har barn/barnebarn.

Men obs obs: Først skal altså lengslevende få sin halvpart av boet som boslodd - ikke arvelodd - se lenger opp.

[Speak]

Takk for svar. Men er det ikke slik at den gjenlevende ektefelle arver 50 % etter sin avdøde ektefelle? Hvis en som dør, har bygd det meste av verdiene i boet, så vil jo dennes barn "tape" i forhold til gjenlevende ektefelles barn?

Det fikk i hvertfall ikke jeg beskjed om den gangen vi skrev testamente.

Men når jeg også tenker tilbake på det så var vi samboere den gangen.

Skal i hvertfall sjekke litt mer ettersom jeg også er sækullsbarn. Skriver nytt innlegg om jeg finner lovhenvisninger e.l.:-)

[Speak]

Tull og tøys - barna kan skrive under på at gjenlevende "ste" kan bo i uskiftet.

Ja, de KAN gjøre det. Men jeg tør nok ikke satse på å få denne godkjennelsen. Jeg tror også at det er fornuftig å ta oppgjøret med en gang. Da slipper man diskusjoner senere om hvilke verdier som var i forhold til hva som er.

Om jeg ikke tar feil må man også foreta skifte dersom man skal gifte seg igjen.

[Lillemus]

Tull og tøys - barna kan skrive under på at gjenlevende "ste" kan bo i uskiftet.

Det kan de, men er det alltid så lurt?

Vi er i en lignende situasjon (søsken må eie leilighet som en forelder leier på grunn av tidligere personlig konkurs) og i verste fall kan vi jo om vi gjør det slik oppleve at "vår" part dør til neste år og at den andre parten lever i 20-30 år til og dermed blokker for verdier barn / barnebarn kunne hatt god nytte av i egen etablering. Så vi tar ikke sjansen på en slik avtale. Egoistisk? Sikkert.

[Speak]

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Endra med lov 22 juni 1990 nr. 40.

§ 7. Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død. Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda kan likevel ikkje avgrensast.

Endra med lov 22 juni 1990 nr. 40 (i kraft 1 jan 1991 med verknad også for testament som er gjort før ikraftsetjinga).

[Gjest werta]

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Endra med lov 22 juni 1990 nr. 40.

§ 7. Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død. Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda kan likevel ikkje avgrensast.

Endra med lov 22 juni 1990 nr. 40 (i kraft 1 jan 1991 med verknad også for testament som er gjort før ikraftsetjinga).

Takk for info. Slike lovtekster er gjerne litt "tunge" å pløye seg gjennom, å tilegne seg, men skal lese det nøye.

[Speak]

Takk for info. Slike lovtekster er gjerne litt "tunge" å pløye seg gjennom, å tilegne seg, men skal lese det nøye.

Ja lovtekster er gjerne det, men de er også mye mer konkrete enn alle som synes og mener:-) Og det var jo ikke mange linjene da.

[morsan]

Ja lovtekster er gjerne det, men de er også mye mer konkrete enn alle som synes og mener:-) Og det var jo ikke mange linjene da.

Synes og mener? ;-)

[skorpionfisken]

Synes og mener? ;-)

Ofte er det bedre å forklare med egne ord enn det er å dra fram en lovtekst. Ikke alle liker å lese lovtekster. Vil de vite lovens exakte bokstav er det jo like lett å gå inn på www.lovdata.no som å gå inn her.

[Speak]

Synes og mener? ;-)

Ja, ofte mener folk at det er slik og sånn uten å EGENTLIG vite det.

Derfor synes jeg lovtekster fungerer bra.

[morsan]

Ofte er det bedre å forklare med egne ord enn det er å dra fram en lovtekst. Ikke alle liker å lese lovtekster. Vil de vite lovens exakte bokstav er det jo like lett å gå inn på www.lovdata.no som å gå inn her.

Nemlig! :-)

Og det å skrive en mer utfyllende tekst er jo ikke det somme som at man bare syneser eller mener noe - det _kan_ jo tenkes at vi faktisk kan dette her, da! ;-)

[Speak]

Ofte er det bedre å forklare med egne ord enn det er å dra fram en lovtekst. Ikke alle liker å lese lovtekster. Vil de vite lovens exakte bokstav er det jo like lett å gå inn på www.lovdata.no som å gå inn her.

Ja, men på lovdata bør du helst vite hva du leter etter. Ikke alltid så enkelt. Tenkte derfor det var bedre å klipp ut et par paragrafer.

Det var i hvertfall godt ment:-)