Synes du det er flaut å grine hvis du blir rørt?

[Mrs. Wallace]

Jeg har nok ingen bedre forslag, men tenker litt om dette at det er omtrent som følger for meg:

Jeg blir nesten aldri sint, og i alle fall ikke høyt, tydelig og/eller lenge. Når det så skjer en utrolig sjelden gang, er det så rystende for meg og så uventet, at tilværelsen vakler, ordene blir borte, alt er omsnudd.

Der noen menn kan finne på å slå fordi avmakten tar overhånd og fornuften tapes, kommer altså et raus med forbannet-tårer istedet.

Cluet måtte være å trene seg i å finne ORDENE, kjenne jording og å holde seg i balanse i kampens hete, tror jeg.

Jeg tror du har et veldig godt poeng der.

Selv blir jeg nok oftere sint, og har ingen problemer med å uttrykke det, men som regel finner jeg ordene når jeg blir sint, og klarer som regel å styre temperamentet mitt til noe konstruktivt (noe jeg har jobbet myyye med).

Men når man føler at man står helt fast, at ordene ikke nytter eller at det foregår noe intenst, himmelropende urettferdig, ja da kommer tårene. Og det er nok helt riktig at det er akkurat i det øyeblikket at enkelte slår.

Så man må bare jobbe videre med kommunikasjonsferdigheter, time-outs og pusting.

[Mrs. Wallace]

Jeg har nok ingen bedre forslag, men tenker litt om dette at det er omtrent som følger for meg:

Jeg blir nesten aldri sint, og i alle fall ikke høyt, tydelig og/eller lenge. Når det så skjer en utrolig sjelden gang, er det så rystende for meg og så uventet, at tilværelsen vakler, ordene blir borte, alt er omsnudd.

Der noen menn kan finne på å slå fordi avmakten tar overhånd og fornuften tapes, kommer altså et raus med forbannet-tårer istedet.

Cluet måtte være å trene seg i å finne ORDENE, kjenne jording og å holde seg i balanse i kampens hete, tror jeg.

Kom på en ting til: Jeg har hatt mye nytte av å lære meg å gjenkjenne hersketeknikker. Når man avslører dem, blir de liksom mindre frustrerende med en gang.

[laguna1365380434]

Jeg griner også når jeg blir tilstrekkelig oppgitt og forbanna. Det skulle jeg gitt mye for å bli kvitt.

Jeg også..Jeg griner også når jeg blir sint og forbanna..Og det er SÅ feil..:-I

Særlig hvis det blir litt stakkars meg som er så trist, sart og ustabil når jeg egentlig bare er rettmessig kjempesint..Argh..Jeg skulleønske det der ikke skjedde!

[favn]

Kom på en ting til: Jeg har hatt mye nytte av å lære meg å gjenkjenne hersketeknikker. Når man avslører dem, blir de liksom mindre frustrerende med en gang.

Ja! Veldig viktig å være klar over. Her er Berit Ås' forslag til hvilke hersketeknikker man bør lære seg å avsløre og ignorere:

Usynliggjøring:

Dette skjer når kvinner blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt. Dette signaliserer at kvinner er mindre verdt, uviktige og uten betydning.

Latterliggjøring

Latterliggjøring skjer når noen har det morsomt på kvinners bekostning. Det kan være ved å hentyde at kvinner er spesielt følelsesladet, sexy eller uintelligente.

Tilbakeholdelse av informasjon:

Ved å holde tilbake informasjon sørger menn for at kvinner er uvitende om hva som skjer eller bakgrunnen for at avgjørelser blir tatt.

Dobbel straff:

Dobbel straff oppleves når det blir galt det kvinner gjør og galt det de ikke gjør. Mange kvinner blir utsatt for press både fra arbeidsgiver og fra familien. Og uansett hva de velger, blir utfallet galt.

Påføring av skyld og skam:

Når kvinner føler seg skyldige fordi de handler annerledes enn hva menn ville gjort i samme situasjon, ender de opp med å føle seg latterliggjort og påført skyld og skam. De opplever dobbel straff.

http://www.likestilling.no/artikkel.html?id=189

[Gjest togli]

Jeg griner også når jeg blir tilstrekkelig oppgitt og forbanna. Det skulle jeg gitt mye for å bli kvitt.

Ah, ja. Det er sikkelig irriterende altså! Jeg har bare lyst å ha ut av meg noen saftige gloser og uttrykke at ingen skal komme her og komme her - så blir jeg sittende å kjempe med en stemme som ikke bærer. Føler meg sårbar da, og får ikke sagt det jeg vil!! *ahrrg*

[Mrs. Wallace]

Ja! Veldig viktig å være klar over. Her er Berit Ås' forslag til hvilke hersketeknikker man bør lære seg å avsløre og ignorere:

Usynliggjøring:

Dette skjer når kvinner blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt. Dette signaliserer at kvinner er mindre verdt, uviktige og uten betydning.

Latterliggjøring

Latterliggjøring skjer når noen har det morsomt på kvinners bekostning. Det kan være ved å hentyde at kvinner er spesielt følelsesladet, sexy eller uintelligente.

Tilbakeholdelse av informasjon:

Ved å holde tilbake informasjon sørger menn for at kvinner er uvitende om hva som skjer eller bakgrunnen for at avgjørelser blir tatt.

Dobbel straff:

Dobbel straff oppleves når det blir galt det kvinner gjør og galt det de ikke gjør. Mange kvinner blir utsatt for press både fra arbeidsgiver og fra familien. Og uansett hva de velger, blir utfallet galt.

Påføring av skyld og skam:

Når kvinner føler seg skyldige fordi de handler annerledes enn hva menn ville gjort i samme situasjon, ender de opp med å føle seg latterliggjort og påført skyld og skam. De opplever dobbel straff.

http://www.likestilling.no/artikkel.html?id=189

Jeg så et utrolig nyttig og underholdende foredrag med Berit Ås på video en gang. Det endret mye!

[Kjersti S]

Synes også det er litt flaut ja. Etter at jeg ble mamma for første gang for snart 7 år siden, skjedde det visst noe med hormonene mine eller noe sånt - og siden da har tårene piplet i både passende og upassende anledninger. I da f.eks. ble jeg så rørt på jobb fordi ungene sang en sang som har så fin tekst, at jeg ikke greide å synge helt. Akkurat sånn kan jeg få det av andre sanger enn akkurat den også - jeg greier bare ikke å synge dem!

Ellers så griner jeg i begravelser enten jeg har kjent avdøde eller ikke - stemningen i begravelser er alltid så dyster! Og så kan jeg grine når jeg ser på tv. Akkurat det er litt avhengig av generell sinnsstemning - er det "den uka" i mnd ,kan selv 7th Heaven bli i sterkeste laget for meg! Jeg presterer til og med å få klump i halsen dersom jeg skal fortelle noen om noe rørende jeg så på oprah show eller noe sånt - og DA begynner det å bli ille!

[Gjest Timari]

Synes også det er litt flaut ja. Etter at jeg ble mamma for første gang for snart 7 år siden, skjedde det visst noe med hormonene mine eller noe sånt - og siden da har tårene piplet i både passende og upassende anledninger. I da f.eks. ble jeg så rørt på jobb fordi ungene sang en sang som har så fin tekst, at jeg ikke greide å synge helt. Akkurat sånn kan jeg få det av andre sanger enn akkurat den også - jeg greier bare ikke å synge dem!

Ellers så griner jeg i begravelser enten jeg har kjent avdøde eller ikke - stemningen i begravelser er alltid så dyster! Og så kan jeg grine når jeg ser på tv. Akkurat det er litt avhengig av generell sinnsstemning - er det "den uka" i mnd ,kan selv 7th Heaven bli i sterkeste laget for meg! Jeg presterer til og med å få klump i halsen dersom jeg skal fortelle noen om noe rørende jeg så på oprah show eller noe sånt - og DA begynner det å bli ille!

jeg griner også i begravelser, enten jeg har kjent vedkommende eller ikke. Synes iallefall Det er flaut, når jeg som ikke kjente personen tar til tårene og begynner å hulke bare jeg hører en følelsesladd tale om avdøde.

Var på konsert 1 Januar i år, den offentlige sørgedagen. Det ble markert med sang, Og noen barn skulle komme inn og lese noe de hadde skrevet..Mesteparten var slik som " jeg håper at de snart vil få det bra". " jeg håper at de ikke vil sulte, og at de vil glemme som var skjedd om en tid"

Men gutt sa noe om at "jeg håper de finner nytt håp og nye drømmer" etc.., Det var nok til at tårene begynte å renne for meg. Akkurat da satt jeg på benkraden ovenfor veninnene mine, så ingen av dem så at jeg tok til tårene

[Gjest Timari]

Jeg er utrolig lettrørt, og synes det er flaut i alle andre situasjoner enn sammen med kjæreste eller aller nærmeste venner. Heldigvis har jeg en "stille" måte å gråte på, uten for mye vridninger i ansiktet og hulking.

Synes imidlertid det bare er flott å se andre bli rørt.

ja jeg synes også det er flott å se andre bli rørt, men liker ikke helt å gå ut fra et sted med helt røde øyne og andre skal spørre" hva er det med deg'a?

Og det er jo ikke så lett å prate med en stor klump i halsen heller da

Har merket at jeg har blitt rørt av ekstrem oppussing. Nå har de nok redigert det slik at det skal bli ekstra rørende for oss, men allikevel: jeg stortuter jeg. Spesielt i den amerikanske episoden hvor det var et døvt ektepar som fikk hjelp av ekstre oppussing til å bygge et funksjonelt hus til sin familie. Eller den familien hvor mor i huset hadde adoptert tre jenter alle med HIV og hun selv hadde fått kreft og alt hun tenkte på var å sikre jentene sine et sted å bo. Det som tok kaka var når de fikk besøk av Elton John som sang " your song" designet til henne...

nei får gi meg nå, merker at jeg blir rimelig sentimental av å skrive dette..

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes det er litt flaut når jeg griner mer i en begravelse enn de som sto personen enda nærmere enn meg. Synes det blir feil, men jeg

greier ikke å stoppe det, Synes bravelser er noe fryktelige greier.Det er så vanskelig å fatte at en person du man har kjent og vært glad i, bar eblir borte for godt. Det synes sikkert alle, men noen greier å holde seg bedre enn meg.snørr og tårer renner og jeg greier ikke stoppe det.

Jeg synes også det er ganske flaut, at jeg så lett griner når jeg leser bøker, selv om det er på hjemmebane.

Ellers griner jeg ikke veldig ofte.

Jeg griner aldri av glede. Ikke en gang da ungene ble født og ikke da jeg giftet meg. Men tårene kommer ikke, jeg er bare veldig glad.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg synes det er litt flaut når jeg griner mer i en begravelse enn de som sto personen enda nærmere enn meg. Synes det blir feil, men jeg

greier ikke å stoppe det, Synes bravelser er noe fryktelige greier.Det er så vanskelig å fatte at en person du man har kjent og vært glad i, bar eblir borte for godt. Det synes sikkert alle, men noen greier å holde seg bedre enn meg.snørr og tårer renner og jeg greier ikke stoppe det.

Jeg synes også det er ganske flaut, at jeg så lett griner når jeg leser bøker, selv om det er på hjemmebane.

Ellers griner jeg ikke veldig ofte.

Jeg griner aldri av glede. Ikke en gang da ungene ble født og ikke da jeg giftet meg. Men tårene kommer ikke, jeg er bare veldig glad.

jeg følte meg som et monster da samboeren min gren av glede da ungen vår ble født. Jeg fikk ikke fellt én tåre. Jordmoren stod og strøk på samboeren og spurte om det gikk bra, mens jeg lå bare der:)

[Gjest KariKruskakli]

jeg følte meg som et monster da samboeren min gren av glede da ungen vår ble født. Jeg fikk ikke fellt én tåre. Jordmoren stod og strøk på samboeren og spurte om det gikk bra, mens jeg lå bare der:)

Vi smilte og lo tror jeg, både jeg og mannen min, men jeg har aldri greid å grine av glede.

[Gjest mirakel*2?]

Vi smilte og lo tror jeg, både jeg og mannen min, men jeg har aldri greid å grine av glede.

jeg kan få perioder der jeg griner av ting jeg er glad for, men det blir sjeldent.

Er det noe med skadete barn el. i nyhetene så fosser tårene over. Det klarer jeg bare ikke.

[favn]

Jeg så et utrolig nyttig og underholdende foredrag med Berit Ås på video en gang. Det endret mye!

De verste tilfellene av hersketeknikker jeg har sett/opplevd, har kommet fra kvinner. Eller kan det være at kvinners utøven av slike teknikker springer en rett og brutalt imot - mens vi er bedøvde og indoktrinerte av menns forsøk på det samme? Hm...

[morsan]

De verste tilfellene av hersketeknikker jeg har sett/opplevd, har kommet fra kvinner. Eller kan det være at kvinners utøven av slike teknikker springer en rett og brutalt imot - mens vi er bedøvde og indoktrinerte av menns forsøk på det samme? Hm...

Jeg tror kanskje det siste - at vi er så "vant" med den slags teknikker fra menn at vi legger mindre merke til det.

[morsan]

Jeg blir rørt av det meste (17. mai, brylluper, sanger, filmer etc) og feller en tåre både titt og ofte. Som regel er jeg ikke flau over det, da, men hvis jeg griner av sinne (jf det flere har skrevet om) er det skikkelig ille.

[ShitDiddelyDo]

Ja, det er fryktelig flaut. Men så er jeg også mann.

Jeg ville aldri funnet på å grine foran noen hvis jeg ble rørt av en film eller lignende. Ikke faen.

Da promper jeg heller høyt for å få fokuset over på noe annet.

Nei, enkelte filmer trives jeg nok best med å se alene. Så slipper jeg å prompe på trass.

[mariaflyfly]

Jeg griner ikke offentlig. Sånn er det bare.

[morsan]

Ja, det er fryktelig flaut. Men så er jeg også mann.

Jeg ville aldri funnet på å grine foran noen hvis jeg ble rørt av en film eller lignende. Ikke faen.

Da promper jeg heller høyt for å få fokuset over på noe annet.

Nei, enkelte filmer trives jeg nok best med å se alene. Så slipper jeg å prompe på trass.

LOL!

Så hvis det kommer en skikkelig braker fra nabosetet i sofaen så vet vi damer etter å ha lest ditt svar her hva han _egentlig_ holder på med? ;-)

[ShitDiddelyDo]

LOL!

Så hvis det kommer en skikkelig braker fra nabosetet i sofaen så vet vi damer etter å ha lest ditt svar her hva han _egentlig_ holder på med? ;-)

Så du Titanic på kino?

Mens Leonardo dør registrerer du høylytt smelling rundt om i salen.

Du tror kanskje smellene kan bortforklares med etterdønninger av forliset?

Det bor mange naive mennesker i Kongeriket Norge.