Synes du det er flaut å grine hvis du blir rørt?

[DarkPink]

ja jeg synes også det er flott å se andre bli rørt, men liker ikke helt å gå ut fra et sted med helt røde øyne og andre skal spørre" hva er det med deg'a?

Og det er jo ikke så lett å prate med en stor klump i halsen heller da

Har merket at jeg har blitt rørt av ekstrem oppussing. Nå har de nok redigert det slik at det skal bli ekstra rørende for oss, men allikevel: jeg stortuter jeg. Spesielt i den amerikanske episoden hvor det var et døvt ektepar som fikk hjelp av ekstre oppussing til å bygge et funksjonelt hus til sin familie. Eller den familien hvor mor i huset hadde adoptert tre jenter alle med HIV og hun selv hadde fått kreft og alt hun tenkte på var å sikre jentene sine et sted å bo. Det som tok kaka var når de fikk besøk av Elton John som sang " your song" designet til henne...

nei får gi meg nå, merker at jeg blir rimelig sentimental av å skrive dette..

Herregud, nå begynner jeg nesten å sippe av innlegget ditt.

Jeg tror ikke jeg har sett EN episode, hverken norsk eller amerikansk, uten å felle minst én tåre. Når de kommer inn er de liksom først bare så sjokka, alt er så mye og så stort, og så finner de en LITEN ting, f.eks at en list de har irritert seg over er borte, eller at de har fått en holder til steikespader, og DA kommer tårene.. =) Da begynner alltid jeg også. Og så når arbeiderene gråter.

Gråter også av nannyhjelpen, sos barnevakten og disse programmene. Spesielt en gang, da det var en skikkelig aggressiv og hard familie, faren var superstreng og alltid morsk, og i løpet av programmet myknet han skikkelig opp, og gjorde helt enorme forbedringer. Han felte til og med en tåre over måten han hadde behandlet familien sin på. *sukk*

Sikkert mye som er triksa til, ja, men det funker!

[DarkPink]

Synes også det er litt flaut ja. Etter at jeg ble mamma for første gang for snart 7 år siden, skjedde det visst noe med hormonene mine eller noe sånt - og siden da har tårene piplet i både passende og upassende anledninger. I da f.eks. ble jeg så rørt på jobb fordi ungene sang en sang som har så fin tekst, at jeg ikke greide å synge helt. Akkurat sånn kan jeg få det av andre sanger enn akkurat den også - jeg greier bare ikke å synge dem!

Ellers så griner jeg i begravelser enten jeg har kjent avdøde eller ikke - stemningen i begravelser er alltid så dyster! Og så kan jeg grine når jeg ser på tv. Akkurat det er litt avhengig av generell sinnsstemning - er det "den uka" i mnd ,kan selv 7th Heaven bli i sterkeste laget for meg! Jeg presterer til og med å få klump i halsen dersom jeg skal fortelle noen om noe rørende jeg så på oprah show eller noe sånt - og DA begynner det å bli ille!

Hehehe. Jeg syns du høres søt ut =)

[Gjest Pås]

*S*

Jammen les selv da, og se om ikke tårene kommer:

I saw you meet your child today

you kissed your baby joyfully.

And as you walked away with her,

I played pretend you`d chosen me.

I am happy for the baby,

yet, inside I`m aching miserably.

I want to plead as you go by,

"does no-one want a child of three"?

I saw you meet your child today,

in love with her before you meet.

And as I watched you take her out

I knew it wasn`t my turn yet.

I recognized you from last year!

I knew I`d seen your face before

But you came for a second babe.

Does no-one want a child of four ?

I saw you meet your child today,

but this time there was something new.

A nurse came in and took MY hand

and then she gave my hand to you.

Can this be true ?

I`m almost six !

And there are infant here you see?

But then you kissed me and I knew,

the child you chose this time was me.

[Velouria]

"For meg har alltid det å gråte vært et tegn på svakhet"

Det er det dummeste jeg har hørt til nå idag !

Hva som er riktig for deg og hva som er riktig for meg kan selvsagt være forskjellig.

[Lillemus]

Det skal mye til før jeg virkelig griner, men blanke øyne, klump i halsen og en tåre eller to hender innimellom ja. Ikke noe pinlig det vel.

[Lillemus]

Synes også det er litt flaut ja. Etter at jeg ble mamma for første gang for snart 7 år siden, skjedde det visst noe med hormonene mine eller noe sånt - og siden da har tårene piplet i både passende og upassende anledninger. I da f.eks. ble jeg så rørt på jobb fordi ungene sang en sang som har så fin tekst, at jeg ikke greide å synge helt. Akkurat sånn kan jeg få det av andre sanger enn akkurat den også - jeg greier bare ikke å synge dem!

Ellers så griner jeg i begravelser enten jeg har kjent avdøde eller ikke - stemningen i begravelser er alltid så dyster! Og så kan jeg grine når jeg ser på tv. Akkurat det er litt avhengig av generell sinnsstemning - er det "den uka" i mnd ,kan selv 7th Heaven bli i sterkeste laget for meg! Jeg presterer til og med å få klump i halsen dersom jeg skal fortelle noen om noe rørende jeg så på oprah show eller noe sånt - og DA begynner det å bli ille!

*Trøster* Da jeg gikk gravid med poden grein jeg når jeg hørte kjenningsmelodien til "Hverdagsliv" på TV2... *Rødmer*

[Lillemus]

Herregud, nå begynner jeg nesten å sippe av innlegget ditt.

Jeg tror ikke jeg har sett EN episode, hverken norsk eller amerikansk, uten å felle minst én tåre. Når de kommer inn er de liksom først bare så sjokka, alt er så mye og så stort, og så finner de en LITEN ting, f.eks at en list de har irritert seg over er borte, eller at de har fått en holder til steikespader, og DA kommer tårene.. =) Da begynner alltid jeg også. Og så når arbeiderene gråter.

Gråter også av nannyhjelpen, sos barnevakten og disse programmene. Spesielt en gang, da det var en skikkelig aggressiv og hard familie, faren var superstreng og alltid morsk, og i løpet av programmet myknet han skikkelig opp, og gjorde helt enorme forbedringer. Han felte til og med en tåre over måten han hadde behandlet familien sin på. *sukk*

Sikkert mye som er triksa til, ja, men det funker!

*Hehe* Kjæresten og jeg så SOS Barnevakten i forrige uke og da Nannyen gråt til slutt sa jeg:"Og så gråter hun og!" og så måtte jeg snufse selv... )

[Lillemus]

Vi som er menn skal jo ikke grine av slikt, da. Vi skal bare komme med en flåsete kommentar og en litt anstrengt latter for å ta oppmerksomheten bort fra de litt blanke øynene våre :-)

"..........................................."

Døh! Dere har misforstått helt vet du. Det er mye flottere med en mann som tør innrømme at han blir rørt enn en som flåser det bort. MYE flottere.

[Prozak]

Døh! Dere har misforstått helt vet du. Det er mye flottere med en mann som tør innrømme at han blir rørt enn en som flåser det bort. MYE flottere.

Jeg forsøkte å være litt ironisk :-)

"........................................."

[Lillemus]

Jeg forsøkte å være litt ironisk :-)

"........................................."

:-o

[Frøken eple]

Synes også det er litt flaut ja. Etter at jeg ble mamma for første gang for snart 7 år siden, skjedde det visst noe med hormonene mine eller noe sånt - og siden da har tårene piplet i både passende og upassende anledninger. I da f.eks. ble jeg så rørt på jobb fordi ungene sang en sang som har så fin tekst, at jeg ikke greide å synge helt. Akkurat sånn kan jeg få det av andre sanger enn akkurat den også - jeg greier bare ikke å synge dem!

Ellers så griner jeg i begravelser enten jeg har kjent avdøde eller ikke - stemningen i begravelser er alltid så dyster! Og så kan jeg grine når jeg ser på tv. Akkurat det er litt avhengig av generell sinnsstemning - er det "den uka" i mnd ,kan selv 7th Heaven bli i sterkeste laget for meg! Jeg presterer til og med å få klump i halsen dersom jeg skal fortelle noen om noe rørende jeg så på oprah show eller noe sånt - og DA begynner det å bli ille!

Oprah er jo selve spiren til å grine fordi man er rørt. Griner nesten hver gang jeg ser Oprah he he. Litt flaut det, men.

Griner av Idol, griner av det meste om man blir rørt. At andre blir glade får tårene til å sprette hos meg.

[favn]

Jammen les selv da, og se om ikke tårene kommer:

I saw you meet your child today

you kissed your baby joyfully.

And as you walked away with her,

I played pretend you`d chosen me.

I am happy for the baby,

yet, inside I`m aching miserably.

I want to plead as you go by,

"does no-one want a child of three"?

I saw you meet your child today,

in love with her before you meet.

And as I watched you take her out

I knew it wasn`t my turn yet.

I recognized you from last year!

I knew I`d seen your face before

But you came for a second babe.

Does no-one want a child of four ?

I saw you meet your child today,

but this time there was something new.

A nurse came in and took MY hand

and then she gave my hand to you.

Can this be true ?

I`m almost six !

And there are infant here you see?

But then you kissed me and I knew,

the child you chose this time was me.

Nei, ikke antydning til et blink i øyekroken engang.

[favn]

Ja, jeg tror faktisk at vi reagerer mer når det kommer fra kvinner, fordi vi er vant til denslags fra menn og fordi vi forventer en annen adferd fra våre medsøstre.

Netttopp.

[Gjest batteri]

ja...og jeg blir lett rørt..av filmer osv..og hvis jeg krangler med noen, og blir skikkelig frustrert/oppskakket,skal d heller ikke mye til...ender som regel med at jeg bare må gå/ la være å si noe tilbake fordi jeg kjenner klumpen i halsen og ikke får sagt det jeg ønsker..

er vel ikke negativt å bli rørt, men er plagsomt også. hater å grine foran andre!!!