Er idealet at man skal være utadvendt og uhøytidelig?

[Gjest følsom doler]

Sitter litt og tenker over dette. Har noen som jeg er på praksisgruppe sammen med som sier at " jeg tar meg ikke nær av noe av det som veileder sier, hun kan komme med så mye kritikk som hun vil og jeg bryr meg ikke om det".Bakgrunnen for diskusjonen var et en jente på studiet ble veldig ille berørt da veileder var litt vel krass mot henne i en tilbakemelding på et rollespill hun hadde gjort.

Selv er jeg en mere sårbar og reflekterende type og det vet jeg ikke om jeg kan endre i stor grad. Jeg begynner ikke å grine om jeg får kritikk, kommer heller ikke med motkritikk heller, men jeg klarer ikke å ta helt lett på det når noen skal gi meg tilbakemelding på ting jeg gjør i feks en rollespillsituasjon eller noe annet som er studierelatert.

Men er det noe galt i seg selv å være et følsomt menneske? Er målet at vi alle skal være fullstendig uberørt av slike ting? at alt skal prelle av oss?

Er den ene personlighetstypen bedre en den andre?

Blir den ene personlighetstypen mer verdsatt når man vokser opp?