Skummelt å være hyggelig på bussen?

[Gjest eljo]

Etter å ha vært en uke i Sveits må jeg si kontrasten til mitt nabolag i Norge er ganske stor. I Bern smiler og nikker folk, er imøtekommende og stopper og spør om du lurer på noe når du står og kikker på et bykart. I motsetning til Oslo... Det er en fyr som nikker og smiler og prater litt med folk på bussen. En dag var det en dame som ble sint for at han snakket til henne. "Jeg kjenner deg ikke, kom deg vekk" omtrent! Jeg skulle jo ha kjefta ut dama og spurt hva hun var redd for! Mannen er jo bare hyggelig! Men det tyder kanskje på en mild hjerneskade når man i Oslo snakker til folk og smiler på bussen.

Kanskje man skulle laget en slags aksjon: "smil og nikk til en ukjent i dag"

I løpet av noen få dager har nå en fjern kollega tatt livet av seg, en nær arbeidskollega blitt drept i en trafikkulykke og en gammel klassekamerat dødd i en ulykke på fjellet. Man vet ikke hva dagen i morgen vil bringe, livet kan være over når du minst venter det. Hvorfor kan man da ikke drite i bagatellene og smile litt til hverandre i hverdagen?

Det er trist at det skal være så kaldt i Norge, og da mener jeg ikke meteorologisk sett.

[Gjest pekka]

et knallbra innlegg!!

ja vi burde kunne smile litt til folk. Bare tenk på hvor godt det er selv å få et smil istedenfor et iskaldt blikk..

[Gjest kommer an på]

Kommer an på hvor i Norge du tar bussen.

I store byer har de en mer "gi faen" holdning enn på landbygdene f.eks.

[flisa]

AMEN! :-)

Både gubben og jeg er sånne "lett hjerneskada" som slår av en prat med fremmede folk både i heiser og parkeringshus. Jeg syns i grunn de fleste blir blide og hyggelig tilbake jeg! :-)...så det har vi ikke tenkt å slutte med!

[Mrs. Wallace]

AMEN! :-)

Både gubben og jeg er sånne "lett hjerneskada" som slår av en prat med fremmede folk både i heiser og parkeringshus. Jeg syns i grunn de fleste blir blide og hyggelig tilbake jeg! :-)...så det har vi ikke tenkt å slutte med!

Samme her. Som regel får jeg god respons, etter at det første sjokket har lagt seg. ;o)

[Prozak]

Den norske "folkesjela" er nok litt annerledes enn i andre deler av Europa bl.a på det området, ja. Jeg er litt enig med deg - hva i all verden er enkelte redde for? Eller er det bare en sjenerthet som er greit når man er 5 år gammel, men som de fleste voksne burde legge av seg?

"..........................................."

[kaffepiken]

De som snakker til meg på bussen pleier gjerne å være fulle lurvete menn som setter seg altfor nært, dunster sprit og gammel fyll rett opp i fjeset mitt og spør høyrøstet om ting jeg ikke har lyst til å svare på så hele bussen hører det. Det er samtaler jeg gjerne kunne vært foruten, selv om jeg skjønner at de setter pris på at noen er hyggelige mot dem.

Det er dette jeg forbinder med å prate med fremmede på bussen, men jeg har egentlig ikke noe imot å prate med folk hvis de er noenlunde utstyrt med sosiale antenner og kan holde seg til nøytrale temaer.

[flisa]

Samme her. Som regel får jeg god respons, etter at det første sjokket har lagt seg. ;o)

Ja, noen blir jo så sjokkert og er så rustne i stemmen at man nesten skulle tro at det aldri var noen som snakket til/med dem!

[flisa]

Den norske "folkesjela" er nok litt annerledes enn i andre deler av Europa bl.a på det området, ja. Jeg er litt enig med deg - hva i all verden er enkelte redde for? Eller er det bare en sjenerthet som er greit når man er 5 år gammel, men som de fleste voksne burde legge av seg?

"..........................................."

Det er vel omvendt - 5-åringer har enda ikke forstått at de ikke kan gå og smile og snakke til alle....-)

[Prozak]

Det er vel omvendt - 5-åringer har enda ikke forstått at de ikke kan gå og smile og snakke til alle....-)

Det er så. Men det er jaggu forskjell på å gå rundt og smile og snakke til alle, og å late som om man ikke ser eller hører andre.

"........................................."

[Gjest miiiiiau]

...og dette er grunnen til at jeg fyttet til Tromsø etter 7 år i Oslo.

[Frøken eple]

Jeg hadde en veldig motsatt opplevelse i dag da en MEGET hyggelig mann lot meg gå foran på butikken. Hyggelig og nikket og smilte. Made my day!

[Gjest M.Angelica]

Før tok jeg ofte buss. Da tok jeg fra skolen, til skolen, til jobb og fra jobb....

-Akkurat da jeg var mest trøtt og sliten, og ville helst ikke prate med noen.!! Jeg er morgengretten og håpte på at jeg ikke traff kjentfolk om morgenen på vei til skolen.

Så jeg er nok en kald og uhyggelig nordmann

[Gjest Tro om jeg skal flytte???]

...og dette er grunnen til at jeg fyttet til Tromsø etter 7 år i Oslo.

Vel, nå er jeg innfødt Tromsøjente, og må si at det du her insinuerer (Tromsøværringer er så smilende og hyggelig?) ikke stemmer heeelt med virkeligheten.

Faktisk må jeg si at en av grunnene til at jeg trives så godt i Oslo - som jeg besøker så ofte jeg kan - er folket! Smilende, høflige, hyggelig - det være seg på butikk, kafé...uansett!

Jeg syns Tromsøværringene er mer uhøflige enn folket i hovedstaden, tar ikke så lett kontakt ute på byen f.eks, dårlig (elendig) service i butikker etc.

Så dette med at nordlenninger er så mye mer åpne og hyggelige er en myte!

[Gjest usosial men ikke asosial]

AMEN! :-)

Både gubben og jeg er sånne "lett hjerneskada" som slår av en prat med fremmede folk både i heiser og parkeringshus. Jeg syns i grunn de fleste blir blide og hyggelig tilbake jeg! :-)...så det har vi ikke tenkt å slutte med!

Nå er kanskje ikke alle like utadvendte som deg og "gubben" da. Mange pratesjuke folk har heller ikke alltid de sosiale antennene på plass sjøl. De overkjører andre totalt og registrer ikke hvem som er mottakelige eller ikke. Sikkert et markeringsbehov.

[Gjest Nordmann(dame) - men slettes ikke kald]

Jeg vil ikke bruke ordet "kaldt" om nordmenn pga at vi ikke snakker med fremmede på bussen og andre steder.

I vår kultur er det vel slik at vi ikke går over hverandres "grenser", vi tar ikke på hverandre uten at det er "godkjent" av motparten, vi prater ikke til fremmede fordi denne kanskje kan føle seg invadert(?) For å snu på flisa kan man kanskje si at nordmenn ikke er kalde, men tar mer hensyn til den fremmedes følelser??

Faktisk så syns jeg det er deilig å bruke tiden på bussen f.eks til å slappe av, tenke uavbrutte tanker, sitte helt i sin egen verden - ja nesten som en slags meditasjon :-) Ellers i livet er man jo gjerne 110% engasjert og tilstede.

Av og til sitter jeg og håper at det ikke skal komme kjentfolk å sette seg sammen med meg, og det er ikke fordi jeg er asosial. Tvert imot er jeg en person som elsker å skravle og er svært sosial.

Kanskje vi skal slutte å si at nordmenn er kalde? Sier vi dette bare fordi det er "vanlig" å si dette? Tenker vi over hvordan vi nordmenn EGENTLIG er?

F.eks er vi et fredselskende folk (noe man ofte ikke kan si om de som klemmer og prater osv...). Vi er høflige, ikke høylytte og krasse mot hverandre (som jeg ofte opplever når jeg reiser utenlands), ekstremt høflige i trafikken.

Så jeg er ikke enig med deg...

[favn]

Jeg kjenner overhodet ikke igjen det der med at nordmenn er så kalde og ignorante overfor hverandre.

Heldigvis har vi vett nok til ikke å være innpåtrengende latiner-klemmete og -kyssete, men å smile og snakke normalt til hverandre tror jeg ennå den jevne nordmann og -kvinne synes er en ålreit ting å gjøre.

[Gjest Aimabel]

Jeg tar aldri kontakt med fremmede for småskravling. Iallefall ikke på bussen. De som gjør det er oftest alkoholikere eller litt smårare typer. Jeg har heller ikke så stort behov for å prate at jeg må prate med alle. Men det er hygelig å prate med andre hundeeiere vi treffer på tur. De er stort sett hyggelige folk :-)

[pip]

Jeg kjennerm eg heller ikke igjenn, hverken på beskrivelsen av Norge -eller Sveits.

Jeg har bodd i en annen del av Sveits, i Nauchatell. Der var folk faktisk mer tydelig "avvisende" enn jeg har opplevd noen gang i Norge.

Så akkurat som her så tror jeg miljøet varierer fra sted til sted, og også fra situasjon til situasjon.

[skorpionfisken]

Vel, nå er jeg innfødt Tromsøjente, og må si at det du her insinuerer (Tromsøværringer er så smilende og hyggelig?) ikke stemmer heeelt med virkeligheten.

Faktisk må jeg si at en av grunnene til at jeg trives så godt i Oslo - som jeg besøker så ofte jeg kan - er folket! Smilende, høflige, hyggelig - det være seg på butikk, kafé...uansett!

Jeg syns Tromsøværringene er mer uhøflige enn folket i hovedstaden, tar ikke så lett kontakt ute på byen f.eks, dårlig (elendig) service i butikker etc.

Så dette med at nordlenninger er så mye mer åpne og hyggelige er en myte!

Forræder!

:-)

Jeg synes da vi er blide nok jeg. Smiler du til andre får du smil tilbake, bare prøv du.

Men jeg liker også å være i fred på bussen. Mitt friminutt mellom hjem og jobb, hvor jeg lader opp til en lang dag på jobb, eller kveld hjemme med mine kjære.