Typen min igjen......

[Gjest skjønner deg godt]

Jeg syns du har fått mange dumme svar nedenfor, som henger seg opp i ord og dialekt framfor å svare på det du spør om.

Jeg skjønner godt at du reagerer, og syns at du kan ta opp dette med kjæresten din. Si det som det er. Du er faktisk i ferd med å flytte til hans by, jeg antar det ikke bare skyldes skole men også forholdet til ham?

Som arbeidsledig (hvis han skal motta dagpenger) må han skrive under på at han er villig til å ta jobb hvor som helst i landet. Han har likevel et visst slingringsmonn de første månedene.

Dessverre er det slik i vår kultur (og de fleste andre også) at det liksom regnes som helt greit at mannen "må" flytte og kvinnen bør følge etter - men ikke omvenddt. Jeg syns IKKE dette er et mønster man bør støtte opp om.

Hvis forholdet hans til deg er viktig, er han nødt til å ta det i betraktning når han vurderer bosted. I motsetning til Flisa mener jeg din innstilling er temmelig realistisk - å basere et forhold på langdistanse-pendling er faktisk en svært stor belastning i lengden. Mange forhold går i stykker av dette.

Så ta en rolig og nøktern prat med kjæresten din du, og spør han om han har tenkt på dette begge veier. Hva ville han ha forventet av deg hvis det var motsatt? Er forholdet til deg noe han tenker å satse langvarig på eller ikke? Er han glad nok i deg til at han vil prioritere det høyt når han søker jobber? Har han tenkt på konsekvensene for forholdet hvis dere fortsetter å bo langt fra hverandre?

Ikke snakk med ham på en bebreidende måte, prøv å være rolig og saklig og finn ut hva dere ønsker for framtiden.

Dersom han ikke er like villig til å satse på forholdet som det du er, da bør du kanskje tenke deg om, om du heller bør finne deg en fyr som er verdt din kjærlighet og satsing?

[Gjest jente1980modell]

Jeg syns du har fått mange dumme svar nedenfor, som henger seg opp i ord og dialekt framfor å svare på det du spør om.

Jeg skjønner godt at du reagerer, og syns at du kan ta opp dette med kjæresten din. Si det som det er. Du er faktisk i ferd med å flytte til hans by, jeg antar det ikke bare skyldes skole men også forholdet til ham?

Som arbeidsledig (hvis han skal motta dagpenger) må han skrive under på at han er villig til å ta jobb hvor som helst i landet. Han har likevel et visst slingringsmonn de første månedene.

Dessverre er det slik i vår kultur (og de fleste andre også) at det liksom regnes som helt greit at mannen "må" flytte og kvinnen bør følge etter - men ikke omvenddt. Jeg syns IKKE dette er et mønster man bør støtte opp om.

Hvis forholdet hans til deg er viktig, er han nødt til å ta det i betraktning når han vurderer bosted. I motsetning til Flisa mener jeg din innstilling er temmelig realistisk - å basere et forhold på langdistanse-pendling er faktisk en svært stor belastning i lengden. Mange forhold går i stykker av dette.

Så ta en rolig og nøktern prat med kjæresten din du, og spør han om han har tenkt på dette begge veier. Hva ville han ha forventet av deg hvis det var motsatt? Er forholdet til deg noe han tenker å satse langvarig på eller ikke? Er han glad nok i deg til at han vil prioritere det høyt når han søker jobber? Har han tenkt på konsekvensene for forholdet hvis dere fortsetter å bo langt fra hverandre?

Ikke snakk med ham på en bebreidende måte, prøv å være rolig og saklig og finn ut hva dere ønsker for framtiden.

Dersom han ikke er like villig til å satse på forholdet som det du er, da bør du kanskje tenke deg om, om du heller bør finne deg en fyr som er verdt din kjærlighet og satsing?

Takk for gjennomtenkt svar.

[Gjest jente1980modell]

Syns han virker ansvarsbevisst som vil skaffe seg en jobb - mange må flytte for å få en jobb. Du vil ikke like å tenke på i ettertid at han ikke tok "drømmejobben" fordi du enda ikke var ferdig med skolen -og ikke trodde han var glad i deg. Det er sjelden man kan leve av luft og kjærlighet, -men man kommer langt med å gi hverandre oppmuntring å frihet til å vokse

vet ikke..... for meg spiller drømmetypen mer rolle enn drømmejobben........

[Gjest jente1980modell]

Se på det som positivt i utgangspunktet, er enig med flisa her jeg.. men er du for usikker og forholdet deres er kommet så langt som at du flytter på deg, ja da bør dere vel kunne snakke åpent om usikkerhet osv?? :-)

er redd han skal synes jeg prater for mye om fremtiden og forpliktelser...... gutter kan jo få angst av mindre :0)

[Gjest drvalley]

er redd han skal synes jeg prater for mye om fremtiden og forpliktelser...... gutter kan jo få angst av mindre :0)

Nettopp!!!

Bob Dylan uttrykker dette helt fantastisk i sangen "Love minus Zero" der han om kvinner sier:

"Some speak of the Future. My Love, she speaks Softly"

[Lillemus]

vet ikke..... for meg spiller drømmetypen mer rolle enn drømmejobben........

*Stor bokstaver og teskje*:

Ved å finne seg en jobb han virkelig vil ha og vil trives godt i vil han:

- trives godt på jobben og få mer overskudd til deg

- tjene bedre enn i tilfeldige strøjobber?

- få bedre forsikrings- og pensjonsordninger?

- få en stabil jobbsituasjon, det har mye å si for den psykiske helsen for de fleste av oss

Det betyr bare at han tenker litt fremover og ikke kun i nuet - og det er ikke annet enn positivt!

[Gjest jente1980modell]

*Stor bokstaver og teskje*:

Ved å finne seg en jobb han virkelig vil ha og vil trives godt i vil han:

- trives godt på jobben og få mer overskudd til deg

- tjene bedre enn i tilfeldige strøjobber?

- få bedre forsikrings- og pensjonsordninger?

- få en stabil jobbsituasjon, det har mye å si for den psykiske helsen for de fleste av oss

Det betyr bare at han tenker litt fremover og ikke kun i nuet - og det er ikke annet enn positivt!

Han er snart ferdig som sivilingeniør, så det blir ikke snakk om strøjobber.... og helsa hans er veldig god på alle måter....

Han vil få jobb, selv om det ikke er direkte! relevant for en sivilingeniør

kanskje kan de opplysningene være til hjelp til et svar

[Lillemus]

Han er snart ferdig som sivilingeniør, så det blir ikke snakk om strøjobber.... og helsa hans er veldig god på alle måter....

Han vil få jobb, selv om det ikke er direkte! relevant for en sivilingeniør

kanskje kan de opplysningene være til hjelp til et svar

Han vil få jobb, ja, men tror du han vil trives godt i en jobb som ikke er relevant for den utdanningen han har brukt mange år på å gjennomføre? Han har jo utdannet seg til siving fordi han er interessert i et spesielt fagfelt vil jeg tro og det er vel det han vil jobbe med.

Om du var utdannet sykepleier, men måtte jobbe som vaskehjelp fordi kjæresten din ikke ville at du skulle flytte - tror du at du hadde trivdes?

[Gjest jente1980modell]

Han vil få jobb, ja, men tror du han vil trives godt i en jobb som ikke er relevant for den utdanningen han har brukt mange år på å gjennomføre? Han har jo utdannet seg til siving fordi han er interessert i et spesielt fagfelt vil jeg tro og det er vel det han vil jobbe med.

Om du var utdannet sykepleier, men måtte jobbe som vaskehjelp fordi kjæresten din ikke ville at du skulle flytte - tror du at du hadde trivdes?

som sykepleier og med relevant bakgrunn (som han har i sitt tilfelle) ville jeg fått en bedre jobb en vaskekone. såpass optimist er jeg, på hans vegne også

hvorfor skal alt dreie seg om karriere, hele livet? Skal man ikke ofre en god jobb i et par år, og heller få en annen relevant jobb for kjærlighetens skyld?

men for all del, vi kan jo konkludere med at du og jeg er forskjellige og avslutte debatten her. jeg vet iallefall at jeg nok alltid ville prioritert litt annerledes enn typen mitt i det konkrete tilfellet. må vel bare akseptere det og se hvordan det går. jeg vet at jeg skal klare avstanden, er bare redd han ikke klarer det.............

[Lillemus]

som sykepleier og med relevant bakgrunn (som han har i sitt tilfelle) ville jeg fått en bedre jobb en vaskekone. såpass optimist er jeg, på hans vegne også

hvorfor skal alt dreie seg om karriere, hele livet? Skal man ikke ofre en god jobb i et par år, og heller få en annen relevant jobb for kjærlighetens skyld?

men for all del, vi kan jo konkludere med at du og jeg er forskjellige og avslutte debatten her. jeg vet iallefall at jeg nok alltid ville prioritert litt annerledes enn typen mitt i det konkrete tilfellet. må vel bare akseptere det og se hvordan det går. jeg vet at jeg skal klare avstanden, er bare redd han ikke klarer det.............

Problemet i dagens arbeidsmarked er at man ofte faller jævlig fort utenfor om man har et par års opphold fra det man er utdannet til.... Og da står det 3749 andre foran ham i køen senere.

[Gjest jente1980modell]

Problemet i dagens arbeidsmarked er at man ofte faller jævlig fort utenfor om man har et par års opphold fra det man er utdannet til.... Og da står det 3749 andre foran ham i køen senere.

det har du rett i ja.

[flisa]

er redd han skal synes jeg prater for mye om fremtiden og forpliktelser...... gutter kan jo få angst av mindre :0)

Er han ikke en voksen mann da?

[flisa]

vet ikke..... for meg spiller drømmetypen mer rolle enn drømmejobben........

Helt klart! - Jeg tror at det du er mest redd for er at han ikke føler like sterkt. Men det er bedre å finne det ut nå - - enn mange år senere :-)

[Gjest M.Angelica]

Du er et fremragende hespetre.

Takk! *neie*

[Gjest tidligere '!-o-!']

Først vil jeg si at både Flisa og Lillemus har gitt deg gode svar.

Det er rart hvordan vi alle er oss selv nærmest. Du planlegger å flytte dit typen er, hvorfor har du ikke satt deg selv til side og er der nå når det betyr så mye for deg at dere skal være sammen? Det er jo det du vil *han* skal gjøre, sette sin egen utdannelse til side for å være sammen med deg, noe som faktisk kan få konsekvenser for mulighetene hans også siden.

Å sette drømmetypen foran drømmejobben er da lite realistisk, eller hva? Hvor lenge tror du han forblir drømmetypen hvis han jobber med noe han ikke liker, for ikke å snakke om hvordan han kan føle det hvis toget går fra ham fordi han prioriterte deg foran utdannelsen han har brukt år på fordi det er det *du* forventer han skal gjøre.

Jeg syns rett og slett du er litt storforlangende. :-) Unn ham en jobb han trives med, så nært deg som mulig, så kan dere ha det godt begge to. Høres ut som om du har hatt forventninger ikke han har sagt noe om at han skulle innfri.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg syns du har fått mange dumme svar nedenfor, som henger seg opp i ord og dialekt framfor å svare på det du spør om.

Jeg skjønner godt at du reagerer, og syns at du kan ta opp dette med kjæresten din. Si det som det er. Du er faktisk i ferd med å flytte til hans by, jeg antar det ikke bare skyldes skole men også forholdet til ham?

Som arbeidsledig (hvis han skal motta dagpenger) må han skrive under på at han er villig til å ta jobb hvor som helst i landet. Han har likevel et visst slingringsmonn de første månedene.

Dessverre er det slik i vår kultur (og de fleste andre også) at det liksom regnes som helt greit at mannen "må" flytte og kvinnen bør følge etter - men ikke omvenddt. Jeg syns IKKE dette er et mønster man bør støtte opp om.

Hvis forholdet hans til deg er viktig, er han nødt til å ta det i betraktning når han vurderer bosted. I motsetning til Flisa mener jeg din innstilling er temmelig realistisk - å basere et forhold på langdistanse-pendling er faktisk en svært stor belastning i lengden. Mange forhold går i stykker av dette.

Så ta en rolig og nøktern prat med kjæresten din du, og spør han om han har tenkt på dette begge veier. Hva ville han ha forventet av deg hvis det var motsatt? Er forholdet til deg noe han tenker å satse langvarig på eller ikke? Er han glad nok i deg til at han vil prioritere det høyt når han søker jobber? Har han tenkt på konsekvensene for forholdet hvis dere fortsetter å bo langt fra hverandre?

Ikke snakk med ham på en bebreidende måte, prøv å være rolig og saklig og finn ut hva dere ønsker for framtiden.

Dersom han ikke er like villig til å satse på forholdet som det du er, da bør du kanskje tenke deg om, om du heller bør finne deg en fyr som er verdt din kjærlighet og satsing?

Jeg har i mange år priotitert ektefelle fremfor fast jobb nettopp fordi jeg har en utdannelse det er vanskelig å få fast jobb i her vi bor. Dette er ting som sliter utrolig på et forhold, og selv om vi holder sammen fortsatt kan du tro meg på en ting: Det har neimen ikke vært verdt alle konfliktene og mistrivselen dette har ført til opp gjennom årene. Trygghet i arbeidslivet hjelper på svært mye, også forholdet til andre mennekser.