vil ikke kvele typen min

[Gjest jente1980modell]

Skal besøke typen min i dag og være hos han i helga. Merker at jeg har mindre lyst på sex nå når jeg lurer på om han kanskje vil flytte om han får jobb et annet sted. Jeg flyter jo til byen hans om et halvt år for at vi skal være sammen. Om jeg var han ville jeg tatt til takke med en midlertidig jobb til vi fikk anledning til å flytte begge to. Samtidig MÅ jeg flytte uansett til høsten, pga skolen min.......

Vil ikke kvele typen min med å messe omkring hva jeg tenker sånn at han føler seg pressa til å ta en jobb han egenlig ikke vil ha. Vi har ikke vært sammen så lenge, men begge har hatt tusen kjærester før, så vi vet det vi har sammen er litt spesielt. Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Aimabel]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Hvis dere begge er enige at dere har noe spesielt, vil dere klare å leve i hver deres by for en periode. Jeg snakker om erfaring for jeg ventet på samboeren min i tre år! Men jeg skjønner at det er vanskelig for deg.

Tror det er viktig at du også tenker på deg selv nå. Flytter du til hans by for å være sammen med han, eller for at du får utdannelsen din der? Hvis du gjør det for hans skyld vil du også forvente mer av han.

Jeg skjønner at han må flytte etter jobb, for det er vanskelig å få første jobb. Tror ikke det vil være noe greit for hans fremtidige jobbsøking hvis han har hatt langt opphold mellom utdannelse og arbeid. Tenk langsiktig. Han vil bli mer fleksibel etterhvert når han har fått arbeidserfaring.

Dere klarer dette her :-)

[Lillemus]

Det er mye smartere av ham å flytte på seg for å få en jobb han virkelig vil ha og kommer til å ha lenge, fremfor å ta tilfeldige strøjobber for din skyld. Samme hvor uromantisk det enn høres ut så er han veldig fornuftig og man kan ikke leve på luft og kjærlighet i lengden...

Hvis forholdet deres er verdt å bygge på så tåler dere et avstandsforhold hvor dere treffes i helgene (kanskje ikke hver helg engang) en tid - det vil bare gjøre forholdet sterkere tror nå jeg.

[Gjest jente1980modell]

Det er mye smartere av ham å flytte på seg for å få en jobb han virkelig vil ha og kommer til å ha lenge, fremfor å ta tilfeldige strøjobber for din skyld. Samme hvor uromantisk det enn høres ut så er han veldig fornuftig og man kan ikke leve på luft og kjærlighet i lengden...

Hvis forholdet deres er verdt å bygge på så tåler dere et avstandsforhold hvor dere treffes i helgene (kanskje ikke hver helg engang) en tid - det vil bare gjøre forholdet sterkere tror nå jeg.

i flere år? med alle frustrasjnene og lengselen avstand skaper? don't think so, men håper :0)

[Lillemus]

i flere år? med alle frustrasjnene og lengselen avstand skaper? don't think so, men håper :0)

Vi er mange som har det sånn skjønner du. ) Mange som jobber turnus f.eks.

[Babette]

i flere år? med alle frustrasjnene og lengselen avstand skaper? don't think so, men håper :0)

Lengselen som avstand skaper kan være litt god også. "Nærast er du når du er borte".

Kjæresten min og jeg er like opptatt av jobb begge to, og sitter nå i hver vår gode jobb, men på hver sin kant av landet. Fly er dyrt, og vi sees ikke så ofte.

Men vi mailer og ringes og lengter og drømmer, og har noen deilige dager sammen når vi treffes. Hverdagen for oss begge er så oppfylt med jobb og den slags at ukedagene går som en røyk. Mellom oss sagt er det også litt godt å herske over fjernkontrollen alene.

Helger alene kan være litt stusslig. Ingen av oss er festmennesker. Men jeg koser meg med bøker og naturopplevelser og deilige dagdrømmer.

Og nå når vi begge tjener såpass godt, kan vi unne oss ordentlige ferieturer og litt hotellkos innimellom.

[Gjest jente1980modell]

Vi er mange som har det sånn skjønner du. ) Mange som jobber turnus f.eks.

*store bokstaver og teskje*

Dette handler ikke om hvordan man jobber, men hvilke valg man tar.

Der fikk du den! ;0)

[Gjest jente1980modell]

Lengselen som avstand skaper kan være litt god også. "Nærast er du når du er borte".

Kjæresten min og jeg er like opptatt av jobb begge to, og sitter nå i hver vår gode jobb, men på hver sin kant av landet. Fly er dyrt, og vi sees ikke så ofte.

Men vi mailer og ringes og lengter og drømmer, og har noen deilige dager sammen når vi treffes. Hverdagen for oss begge er så oppfylt med jobb og den slags at ukedagene går som en røyk. Mellom oss sagt er det også litt godt å herske over fjernkontrollen alene.

Helger alene kan være litt stusslig. Ingen av oss er festmennesker. Men jeg koser meg med bøker og naturopplevelser og deilige dagdrømmer.

Og nå når vi begge tjener såpass godt, kan vi unne oss ordentlige ferieturer og litt hotellkos innimellom.

jo, jeg synes det har fordeler også å "være alene" i det daglige og ser ikke med gru på avstandsforhold i en periode. men hvis han velger en god jobb, fremfor en grei jobb slik at vi må bo fra hverandre i minst 2/3 år, istedet for ca 10 månder (som er minimum), så lurer jeg på om jeg gir mye mer enn han i forholdet. Jeg flytter til byen hans (med alt det det innebærer med farvel til venner ol) for at vi skal bo nærere og fordi jeg også kan ta noe av skolen der. men jeg MÅ altså flytte igjen til neste høst, fordi min spesialisering (studerer også siv.ing) kun finnes i den byen. Han lurer altså på å ta en god jobb der han får den, istedet for å uansett flytte etter meg og eventuelt ta en grei jobb.

blir i tvil om han ikke er villig til å ofre like mye som meg.................. ikke gøy å erkjenne at man tenker sånn, men sånn er det............

[Gjest Aimabel]

Lengselen som avstand skaper kan være litt god også. "Nærast er du når du er borte".

Kjæresten min og jeg er like opptatt av jobb begge to, og sitter nå i hver vår gode jobb, men på hver sin kant av landet. Fly er dyrt, og vi sees ikke så ofte.

Men vi mailer og ringes og lengter og drømmer, og har noen deilige dager sammen når vi treffes. Hverdagen for oss begge er så oppfylt med jobb og den slags at ukedagene går som en røyk. Mellom oss sagt er det også litt godt å herske over fjernkontrollen alene.

Helger alene kan være litt stusslig. Ingen av oss er festmennesker. Men jeg koser meg med bøker og naturopplevelser og deilige dagdrømmer.

Og nå når vi begge tjener såpass godt, kan vi unne oss ordentlige ferieturer og litt hotellkos innimellom.

Enig i at avstand kan være bra. Man får iallefall testet om forholdet er noe å satse på. Når vi bodde i hver vår by studerte vi begge to og hadde ikke så mye penger. Men vi gledet oss veldig til hver gang vi møttes, så jeg følte meg nyforelska i tre år. Jeg synes faktisk det er vanskeligere å bo sammen men ikke ha tid til hverandre. Men det går jo det også for en periode

[Gjest jente1980modell]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Hvis dere begge er enige at dere har noe spesielt, vil dere klare å leve i hver deres by for en periode. Jeg snakker om erfaring for jeg ventet på samboeren min i tre år! Men jeg skjønner at det er vanskelig for deg.

Tror det er viktig at du også tenker på deg selv nå. Flytter du til hans by for å være sammen med han, eller for at du får utdannelsen din der? Hvis du gjør det for hans skyld vil du også forvente mer av han.

Jeg skjønner at han må flytte etter jobb, for det er vanskelig å få første jobb. Tror ikke det vil være noe greit for hans fremtidige jobbsøking hvis han har hatt langt opphold mellom utdannelse og arbeid. Tenk langsiktig. Han vil bli mer fleksibel etterhvert når han har fått arbeidserfaring.

Dere klarer dette her :-)

Takk for optimistisk svar :0)

[petter smart]

Du er nok noe naiv når det gjelder arbeidsmarkedet. Det er ikke slik at man kan ta en midlertidig jobb for så å ta drømmejobben når det passer.

Det er vanskelig å få jobb, spesielt sin første. Da tar man det man får, uansett hvor den er. Så jobber man en stund og kan søke drømmejobben/en jobb i samme by som deg.

Selv fikk jeg jobb i en annen by noen måneder etter at jeg ble sammen med min nåværende samboer. Det var ingen tvil om at jeg skulle ta jobben. Vi kom oss gjennom det, og dersom dere elsker hverandre vil dere også gjøre det.

[Babette]

Enig i at avstand kan være bra. Man får iallefall testet om forholdet er noe å satse på. Når vi bodde i hver vår by studerte vi begge to og hadde ikke så mye penger. Men vi gledet oss veldig til hver gang vi møttes, så jeg følte meg nyforelska i tre år. Jeg synes faktisk det er vanskeligere å bo sammen men ikke ha tid til hverandre. Men det går jo det også for en periode

Alt går hvis man vil at det skal gå.

Men i det lange løp hadde vi ikke klart å leve slik, det må jeg innrømme. Så jeg gleder meg veldig til vi kan bo sammen igjen, nå som jeg har fått smaken på det.

Da får jeg heller leve med at fotballen dominerer deler av TV-kvelden.

[flisa]

i flere år? med alle frustrasjnene og lengselen avstand skaper? don't think so, men håper :0)

Da er det ikke rare kjærligheten, sier nå jeg...

[Mrs. Wallace]

Jeg synes kjæresten din høres veldig fornuftig ut, jeg, når han vurderer det slik at han flytter der jobben er. Det er det eneste rette å gjøre for en som skal inn i arbeidsmarkedet.

Jeg traff mannen min i studietiden. Han ble ferdig ett år før meg, og flyttet da avgårde for å få seg jobb. Det gikk helt fint, det - og vi vurderte aldri noen annen løsning. Vi så hverandre noen helger i løpet av det året, og fylte ellers dagene og ukene med studier, jobb, venner og moro.

Ett år senere kom jeg etter, og vi flyttet sammen. Nå er vi gift på sjuende året, og i ettertid ser jeg det faktisk som en kjempefordel at vi fikk prøvd den tiden med avstand før vi ble samboere og etter hvert giftet oss.

[Gjest jente1980modell]

Jeg synes kjæresten din høres veldig fornuftig ut, jeg, når han vurderer det slik at han flytter der jobben er. Det er det eneste rette å gjøre for en som skal inn i arbeidsmarkedet.

Jeg traff mannen min i studietiden. Han ble ferdig ett år før meg, og flyttet da avgårde for å få seg jobb. Det gikk helt fint, det - og vi vurderte aldri noen annen løsning. Vi så hverandre noen helger i løpet av det året, og fylte ellers dagene og ukene med studier, jobb, venner og moro.

Ett år senere kom jeg etter, og vi flyttet sammen. Nå er vi gift på sjuende året, og i ettertid ser jeg det faktisk som en kjempefordel at vi fikk prøvd den tiden med avstand før vi ble samboere og etter hvert giftet oss.

takk for svar. glad på deres vegne. hvorfor tror du dte var en fordel å prøve ut forholdet på akkurat den måten? selv kunne jeg heller tenkt meg å prøve det ut på områder som er litt mer personlige på et vis, slike ting som kan komme av av man tråkker oppå hverandre i en leilighet dagen lang. tror det er mer "relevant erfaring" før eventuelt ekteskap, om du forstår