Blir grinete når jeg

[Gjest Datter som har fått nok]

besøker mora mi-Hun er, og ahr alltid vært, sur, grinete og negativ.Det er aldri noe positivt å spore hos henne.Hun er over 70 år nå, men dette har ikke bare med alder å gjøre.Hun har alltid vært sånn.Jeg har i alle år lukket ørene for alt det negative, men nå merker jeg at jeg ikke gidder besøke henne så ofte lenger.Det gor meg ikke noe, bare enda flere grunner til å kjenne at.......det er trist å ha ei så muggen mamma.

Synd...

[Gjest ikke noen burugle jeg, nei]

Noen mennesker er slik, dessverre. De ser ikke selv at de virker negative, det er "alle andre" som har feil. Jeg trimmer sammen med ei sånn ei hver mandag (huff, skal dit nå!), og jeg merker at humøret mitt synker hver gang jeg kommer til trening og ser bilen hennes utenfor. Det er ikke for ingenting at hun har fått tilnavnet burugla.

Det beste er vel bare å holde seg mest mulig unna sånne folk. Men selvfølgelig er ikke det lett når det er nærmeste familie. Ta hensyn til deg selv. Jeg regner med at du har forsøkt å si henne noen sannhetens ord om oppførselen hennes før?

[ekte nick]

Jeg håper iallfall du sier fra hva du mener om oppførselen hennes. Er mange som faktisk ikke er klar over hvordan de virker på andre.

Jeg hadde en farmor som var slik, i alle år. En dag sprakk det bare for meg. Da hun klaget over hvor lite besøk hun fikk av sine barnebarn, sa jeg at det var ikke noe rart, så kritiserende og negativ hun alltid var. Hun respekterte ikke at folk levde sine liv. Hun burde heller viste at hun satte pris på folk slik de var, sa jeg.

Hun ble helt stum. Men etter dette endret hun seg faktisk, og ble mye spakere, og gradvis litt mer høflig mot folk.

Man bør alltid gi folk en sjans (hvis det gjelder personer som står en nær mener jeg) ved å si fra til dem hva som gjør at man holder avstand.

[Gjest Datter som har fått nok]

Jeg håper iallfall du sier fra hva du mener om oppførselen hennes. Er mange som faktisk ikke er klar over hvordan de virker på andre.

Jeg hadde en farmor som var slik, i alle år. En dag sprakk det bare for meg. Da hun klaget over hvor lite besøk hun fikk av sine barnebarn, sa jeg at det var ikke noe rart, så kritiserende og negativ hun alltid var. Hun respekterte ikke at folk levde sine liv. Hun burde heller viste at hun satte pris på folk slik de var, sa jeg.

Hun ble helt stum. Men etter dette endret hun seg faktisk, og ble mye spakere, og gradvis litt mer høflig mot folk.

Man bør alltid gi folk en sjans (hvis det gjelder personer som står en nær mener jeg) ved å si fra til dem hva som gjør at man holder avstand.

Takk for svar.Jeg har sagt fra, i mange år, men hun er ikke en person som er imnteressert i å forandre seg.Hun har alltid kritisert alt og alle.Jeg har væt for tykk. håret mitt for langt, klærne for store...Og slik er det med alle andre også, det er noe feil med alle.Skinner sola er det galt, da er det for varmt, regner det da er det også galt.I dag skal jeg til byen med henne.Det er synd å si det, men jeg gruer meg.