Hva gjør jeg?

[Gjest pittpottnøtt]

For noen dager så jeg et kunst-smykke som jeg syntes var bare kjempeflott. Det kostet kr 200,-.Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha.

Må si det at jeg sjelden kjøper noe til meg selv .De hadde mange lignende smykker i forskjellige farger,-men det bare var det ene som jeg likte.

I går gikk jeg innom butikken for å kjøpe en gave.De hadde enda ikke solgt smykket "mitt".

Det ble sånn at jeg kjøpte dette.

Da kjæresten kom hjem,- fortalte jeg at jeg hadde kjøpt meg dette smykket.

Så sa han at han selv hadde tenkt å kjøpe dette til meg,-men men...jeg måtte da bare bruke det!...i en furten tone.

Jeg ble veldig lei meg for dette. Gleden over smykket ble plutselig borte,-så litt senere på kvelden sa jeg at jeg ønsket å levere det tilbake. Kjæresten reagerte med et sint "ja,-det ble vel det!"

Så nå sitter jeg å har dårlig samvittighet for at jeg kjøpte meg det smykket...og lurer på om jeg virkelig skal levere det tilbake.Kjæresten ble furten at jeg kjøpte dette og han ble furten over at jeg ville levere det tilbake.

Hva gjør jeg?

[Gjest togli]

Herre min hatt! Den fyren må ha et problem! Hadde mannen min oppført seg sånn, hadde jeg jammen meg brukt smykket hver eneste dag bare for å irritere han;-)

Bruk smykket og hold hodet høyt hevet! Si til ham i en spøkefull tone at du gjerne tar i mot et annet pent smykke fra han :-)

[Gjest LCC]

Herre min hatt! Den fyren må ha et problem! Hadde mannen min oppført seg sånn, hadde jeg jammen meg brukt smykket hver eneste dag bare for å irritere han;-)

Bruk smykket og hold hodet høyt hevet! Si til ham i en spøkefull tone at du gjerne tar i mot et annet pent smykke fra han :-)

Jeg regner med at du som de fleste av oss ikke er tankeleser, og dermed ikke kunne vite hva kjæresten din hadde planer om å gjøre. Behold smykket med god samvittighet!

[KaVa]

Du tar på deg smykket, titter deg i speilet og tenker: Jammen et fint smykke - det kjøpte jeg for egne penger og det fortjener jeg sannerlig også. Så holder du nakken bratt og hødet høyt, og sier til kjæresten:

Jeg synes det var veldig hyggelig at du hadde tenkt å kjøpe smykket til meg. Det setter jeg stor pris på. Og det vil jeg tenke på, hver gang jeg tar på meg smykket :-)

[Gjest LCC]

Jeg regner med at du som de fleste av oss ikke er tankeleser, og dermed ikke kunne vite hva kjæresten din hadde planer om å gjøre. Behold smykket med god samvittighet!

Beklager...dette skulle selvfølgelig være et svar til pittpottnøtt.

[Gjest togli]

Beklager...dette skulle selvfølgelig være et svar til pittpottnøtt.

Jepp, skjønte det ;-)

[petter smart]

Du ser et smykke, det koster bare 200 kr, men framfor å kjøpe det så forteller du kjæresten din hvor mye du har lyst på smykket. Er ikke dette et hint om at han skal kjøpe smykket så vet ikke jeg.

Når du så kjøper det selv så skjønner jeg at han ble skuffet, han hadde jo planlagt å kjøpe det til deg.

Neste gang hinter du ikke om at han skal kjøpe det for så å kjøpe det selv etterpå.

[Katt-ja]

Vel, er han typen til å ta et sånt hint?

1) huske at du ønsket deg det, 2) huske hvilken butikk,

3) huske hvilken farge,

4) tenke på at han måtte skynde seg å kjøpe det før det ble solgt?

Prøvde en gang å gi et sånt hint (veldig tydelig) om en ting som ikke var masseprodusert, vel,- jeg fikk den ikke til jul, og kjøpte den dessverre ikke selv før den ikke var å få tak i lenger... snufs...

[morsan]

Jge synes KaVa hadde et godt råd! :-)

Jeg skjønner det, men jeg skjønner også kjæresten din. Det virket jo unektelig som om du ga et hint om at du ville ha det som gave.

Jeg får til tider litt fnatt av husbonden som kjøper seg nye ting like før bursdag og jul istedenfor å gi et hint slik at jeg kan kjøpe det istedet. Og når jeg så spør hva han ønsker seg har han som regel ikke noe godt ønske "igjen"! :-(

Samtidig synes jeg at kjæresten din ikke burde bli så furten over det som har skjedd, men det er da bare dumt å lever tilbake smykket!

Da jeg hadde en treåring kunne man gjøre ting "godt igjen" ved å late som om det var ugjort, og la han få gjøre det på nytt, som f eks hvem som skal åpne døra når besteforeldrene kommer. Men for voksne mennesker funker det jo ikke slik! ;-)

Så derfor synes jeg KaVas forslag var bra: han får skryt for gode tanker, og du har uansett smykket du ønsket deg! :-)

[laban]

Jge synes KaVa hadde et godt råd! :-)

Jeg skjønner det, men jeg skjønner også kjæresten din. Det virket jo unektelig som om du ga et hint om at du ville ha det som gave.

Jeg får til tider litt fnatt av husbonden som kjøper seg nye ting like før bursdag og jul istedenfor å gi et hint slik at jeg kan kjøpe det istedet. Og når jeg så spør hva han ønsker seg har han som regel ikke noe godt ønske "igjen"! :-(

Samtidig synes jeg at kjæresten din ikke burde bli så furten over det som har skjedd, men det er da bare dumt å lever tilbake smykket!

Da jeg hadde en treåring kunne man gjøre ting "godt igjen" ved å late som om det var ugjort, og la han få gjøre det på nytt, som f eks hvem som skal åpne døra når besteforeldrene kommer. Men for voksne mennesker funker det jo ikke slik! ;-)

Så derfor synes jeg KaVas forslag var bra: han får skryt for gode tanker, og du har uansett smykket du ønsket deg! :-)

"Jeg får til tider litt fnatt av husbonden som kjøper seg nye ting like før bursdag og jul istedenfor å gi et hint slik at jeg kan kjøpe det istedet."

Mannen min har bursdag helt på slutten av november. Han har liksom farsdag, bursdag og jul i en lang serie. I november er jo julehandelen i full gang, og det er hauger av fristende CDer, bøker osv. overalt.

Gjett hva han gjør da? Og så sier han "jeg må da kunne kjøpe meg en CD / bok uten at det er jul eller bursdag?!" når jeg sier at det jo kunne vært en fin gaveidé fra f.eks. tenåringsdatteren vår.

* stønn *

[morsan]

"Jeg får til tider litt fnatt av husbonden som kjøper seg nye ting like før bursdag og jul istedenfor å gi et hint slik at jeg kan kjøpe det istedet."

Mannen min har bursdag helt på slutten av november. Han har liksom farsdag, bursdag og jul i en lang serie. I november er jo julehandelen i full gang, og det er hauger av fristende CDer, bøker osv. overalt.

Gjett hva han gjør da? Og så sier han "jeg må da kunne kjøpe meg en CD / bok uten at det er jul eller bursdag?!" når jeg sier at det jo kunne vært en fin gaveidé fra f.eks. tenåringsdatteren vår.

* stønn *

*he he*

Vi har ikke akkurat samme "opphoping" av dager, men hovedproblemet er likevel kjent! ;-)

[laguna1365380434]

Du ser et smykke, det koster bare 200 kr, men framfor å kjøpe det så forteller du kjæresten din hvor mye du har lyst på smykket. Er ikke dette et hint om at han skal kjøpe smykket så vet ikke jeg.

Når du så kjøper det selv så skjønner jeg at han ble skuffet, han hadde jo planlagt å kjøpe det til deg.

Neste gang hinter du ikke om at han skal kjøpe det for så å kjøpe det selv etterpå.

Det er vel IKKE hinting! Hver bidige gang jeg har sett pene ting eller kommer på noe jeg har lyst tilå ha, noe som hadde sett kult ut på meg o.l så forteller jeg det til folk..Særlig til kjæresten om jeg har.

Det er skravling og deling det, ikke hinting! Gud så slitsomt om folk skulle oppfatte sånt som hinting!

Jeg sier sånn Åh..Den var tøff, og DEN hadde vært fin i stua,og sånn kjole MÅ jeg ha osv, hver gang jeg går i en gate som har butikker! Eller forteller om hva jeg har sett hjemme.

At folk forteller meg at de har sett noe fint tar jeg heller ikke som noe hint eller krav om øyeblikkelige innkjøp, selvom jeg kan skrive mewg bak øre noe om smak & stil til nærmeste jul, bursdag eller overraskelse.

Problemet med mange menn det der, de klarer jo pokkerr ikke å skravle/dele helt uforpliktende, de tror jo alltid at en vil en noe! Det er grrr! Fatter er et kroneksempel, han sier alltid at den er dyr/trenger du ikke o.l om jeg forteller at en ting er fin, og at "hva vil du jeg skal gjøre med det!" på en sint måte om jeg forteller om noe problem av en ellewr annen art.

Litt digresjon dette altså, men seriøst, kan ikke dere menn lære dere at det er sånn at damer PRATER med dere, det betyr ikke at det er et stilt noe krav til øyeblikkelig handling av noe slag.

:-)

[DarkPink]

Du tar på deg smykket, titter deg i speilet og tenker: Jammen et fint smykke - det kjøpte jeg for egne penger og det fortjener jeg sannerlig også. Så holder du nakken bratt og hødet høyt, og sier til kjæresten:

Jeg synes det var veldig hyggelig at du hadde tenkt å kjøpe smykket til meg. Det setter jeg stor pris på. Og det vil jeg tenke på, hver gang jeg tar på meg smykket :-)

Nåh.. =)

[cecily]

Helt ærlig, var det ment som et gavehint? Og bruker du å fortelle om fine ting du har lyst på? Og har du bursdag snart?

Ikke alltid lett for andre å vite om det er et gaveønske eller kun sagt forbifarten.

Men at han skulle bli sur, det var vel unødvendig barnslig.

[Gjest venus vs mars]

Det er vel IKKE hinting! Hver bidige gang jeg har sett pene ting eller kommer på noe jeg har lyst tilå ha, noe som hadde sett kult ut på meg o.l så forteller jeg det til folk..Særlig til kjæresten om jeg har.

Det er skravling og deling det, ikke hinting! Gud så slitsomt om folk skulle oppfatte sånt som hinting!

Jeg sier sånn Åh..Den var tøff, og DEN hadde vært fin i stua,og sånn kjole MÅ jeg ha osv, hver gang jeg går i en gate som har butikker! Eller forteller om hva jeg har sett hjemme.

At folk forteller meg at de har sett noe fint tar jeg heller ikke som noe hint eller krav om øyeblikkelige innkjøp, selvom jeg kan skrive mewg bak øre noe om smak & stil til nærmeste jul, bursdag eller overraskelse.

Problemet med mange menn det der, de klarer jo pokkerr ikke å skravle/dele helt uforpliktende, de tror jo alltid at en vil en noe! Det er grrr! Fatter er et kroneksempel, han sier alltid at den er dyr/trenger du ikke o.l om jeg forteller at en ting er fin, og at "hva vil du jeg skal gjøre med det!" på en sint måte om jeg forteller om noe problem av en ellewr annen art.

Litt digresjon dette altså, men seriøst, kan ikke dere menn lære dere at det er sånn at damer PRATER med dere, det betyr ikke at det er et stilt noe krav til øyeblikkelig handling av noe slag.

:-)

"Problemet med mange menn...de klarer jo pokker ikke å skravle/dele helt uforpliktende, de tror jo alltid at en vil en noe! ...Fatter er et kroneksempel, han sier alltid at den er dyr/trenger du ikke o.l om jeg forteller at en ting er fin, og at "hva vil du jeg skal gjøre med det!" på en sint måte om jeg forteller om noe problem av en eller annen art."

Dette er veldig vanlig for menn å tenke slik dessverre, og er årsak til mye kommunikasjonssvikt mellom kvinner og menn. Les bl.a. "Kvinner er fra Venus, Menn er fra Mars" der (den mannlige) forfatteren tar opp nettopp dette problemet.

Hvis menn forstod at kvinner deler tanker og problemer uten at det betyr at han skal løse det, bare lytte, - da ville mye blitt enklere dem imellom! Hun ville følt seg forstått, og han ville slappet mer av.

[petter smart]

Det er vel IKKE hinting! Hver bidige gang jeg har sett pene ting eller kommer på noe jeg har lyst tilå ha, noe som hadde sett kult ut på meg o.l så forteller jeg det til folk..Særlig til kjæresten om jeg har.

Det er skravling og deling det, ikke hinting! Gud så slitsomt om folk skulle oppfatte sånt som hinting!

Jeg sier sånn Åh..Den var tøff, og DEN hadde vært fin i stua,og sånn kjole MÅ jeg ha osv, hver gang jeg går i en gate som har butikker! Eller forteller om hva jeg har sett hjemme.

At folk forteller meg at de har sett noe fint tar jeg heller ikke som noe hint eller krav om øyeblikkelige innkjøp, selvom jeg kan skrive mewg bak øre noe om smak & stil til nærmeste jul, bursdag eller overraskelse.

Problemet med mange menn det der, de klarer jo pokkerr ikke å skravle/dele helt uforpliktende, de tror jo alltid at en vil en noe! Det er grrr! Fatter er et kroneksempel, han sier alltid at den er dyr/trenger du ikke o.l om jeg forteller at en ting er fin, og at "hva vil du jeg skal gjøre med det!" på en sint måte om jeg forteller om noe problem av en ellewr annen art.

Litt digresjon dette altså, men seriøst, kan ikke dere menn lære dere at det er sånn at damer PRATER med dere, det betyr ikke at det er et stilt noe krav til øyeblikkelig handling av noe slag.

:-)

Som tidligere nevnt så er kvinner noe jeg ikke skjønner meg på. Men jeg kunne sverget på at kvinner liker gaver og hinter til oss menn om hva de vil ha.

Hvilken interesse skulle vi ha av å vite hva dere liker ellers?

[laguna1365380434]

Som tidligere nevnt så er kvinner noe jeg ikke skjønner meg på. Men jeg kunne sverget på at kvinner liker gaver og hinter til oss menn om hva de vil ha.

Hvilken interesse skulle vi ha av å vite hva dere liker ellers?

Bare for å vite det vel! :-)

Jeg har interesse av å vite hva folk liker å hva de kunne tenke seg å eie,hvilke smykker som er fine, hva som er neste favorittskiva, hvor de vil reise osv..Og jeg tror jo ikke jeg må ordne sånn at de MÅ få det, selvom de har sagt det til meg..

Det er jo bare vennelig deling og snakking.

Klart jeg også vil ha pakke nå og da, men måtte jeg velge ville jeg latt pakkene fare om de betø at jeg ikke kunne få skravle begeistret om ting uten at det skulle oppfattes som krav og hinting..

Sier aldri du til folk at du bare MÅ ha noe,eller har så kongelyst på ett eller annet, sånn bare for å dele at du faktisk kunne tenke deg å ha en ting?

:-)

[laguna1365380434]

"Problemet med mange menn...de klarer jo pokker ikke å skravle/dele helt uforpliktende, de tror jo alltid at en vil en noe! ...Fatter er et kroneksempel, han sier alltid at den er dyr/trenger du ikke o.l om jeg forteller at en ting er fin, og at "hva vil du jeg skal gjøre med det!" på en sint måte om jeg forteller om noe problem av en eller annen art."

Dette er veldig vanlig for menn å tenke slik dessverre, og er årsak til mye kommunikasjonssvikt mellom kvinner og menn. Les bl.a. "Kvinner er fra Venus, Menn er fra Mars" der (den mannlige) forfatteren tar opp nettopp dette problemet.

Hvis menn forstod at kvinner deler tanker og problemer uten at det betyr at han skal løse det, bare lytte, - da ville mye blitt enklere dem imellom! Hun ville følt seg forstått, og han ville slappet mer av.

Jupp! Det må jo være stress å faktisk tro at det allminneligste stykke skravl skulle måtte bety at en må fikse noe!

:-)

[morsan]

Som tidligere nevnt så er kvinner noe jeg ikke skjønner meg på. Men jeg kunne sverget på at kvinner liker gaver og hinter til oss menn om hva de vil ha.

Hvilken interesse skulle vi ha av å vite hva dere liker ellers?

Hvis man bare skal fortelle partneren sin informasjon som den andre kan _bruke_, hvorfor kan gutter/menn skravle i vei i det lange og det breie om alle mulig detaljer om sport, biler etc? ;-)

[laban]

Hvis man bare skal fortelle partneren sin informasjon som den andre kan _bruke_, hvorfor kan gutter/menn skravle i vei i det lange og det breie om alle mulig detaljer om sport, biler etc? ;-)

Eller _daglig_ fortelle _mye_ om alle problemene og idiotene på jobben sin, til en som selv ikke jobber der?

Selvsagt et helt tilfeldig valgt eksempel.