Gjest kollega Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Hvordan går det an å være ei helt normal, frisk 38 år gammel jente, trebarnsmor, lykkelig gift og i fin form om dagen, gå og legge seg, og så bare være død i løpet av natten???? En ting er ulykker, kreft, sykdom osv, det skjønner man på en måte, men dette... Nei, grip dagen, klisjeen har virkelig noe for seg! Slutt å bry dere med bagateller, ta vare på hverandre, og gjør verden til et bedre sted vær så snille. 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Spurte du om hvordan det går eller vet du hvordan det gikk til? Vet om to meget unge mennesker som døde uten forvarsel; en i senga si og en mens han var på fest (sistnevnte var min onkel og han var 27 år). Begge disse fikk hjerneblødning og det er noe som kan ligge latent og som man som regel ikke vet noe om heldigvis. 0 Siter
Aryane Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Det er alltid tragisk når sånt skjer, men selv om et menneske både føler seg og ser helt frisk ut, kan det desverre være ting som ligger latent som man ikke aner noe om. En jeg kjente forberedte bursdagsbesøk for datteren sin neste dag, hun hadde bakt, pyntet kake og strøket duker og var sikkert fornøyd da hun gikk og la seg og tenkte på hvor glad datteren ville bli når hun fikk den store gaven som stod ved siden av sengen, desverre fikk hun aldri oppleve det, for hun våknet aldri.....og for en liten jente fikk ordet bursdag en helt annen mening...... 0 Siter
tuss&troll Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Dette bør vi gjøre til en vane, dumt at en må få seg en oppvekker før en tenker slik. Jeg har mistet flere av mine nærmeste brått og uventet .... ei venninne, 32 år, hjerneblødning en venn, 37 år, hjerteinfarkt tre unge venner i forskjellige bilulykker et søkenbarn, 28 år, epilepsianfall ei tante, 63 år, hjerteinfarkt + flere som har hatt kreft Livet får et annet perspektiv når en opplever dette ..... dessverre glemmer en det innimellom også ...... 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Det er alltid tragisk når sånt skjer, men selv om et menneske både føler seg og ser helt frisk ut, kan det desverre være ting som ligger latent som man ikke aner noe om. En jeg kjente forberedte bursdagsbesøk for datteren sin neste dag, hun hadde bakt, pyntet kake og strøket duker og var sikkert fornøyd da hun gikk og la seg og tenkte på hvor glad datteren ville bli når hun fikk den store gaven som stod ved siden av sengen, desverre fikk hun aldri oppleve det, for hun våknet aldri.....og for en liten jente fikk ordet bursdag en helt annen mening...... Åh herregud så sørgelig! ( 0 Siter
Aryane Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Åh herregud så sørgelig! ( Ja, det var det ( Kjente henne ikke veldig godt, men trist er det uansett. I dag har jeg en sånn sippedag, får tårer i øynene av alt jeg leser. Så en dødsannonse i avisen i morges og da begynte jeg nesten å hulke. Det var en 4 år gammel gutt som var død, og nederst i annonsen stod det "Hiv og hoi skatten vår"....huff da så jeg for meg en liten gutt i Sabeltannutstyr. Husker jeg snakket med Terje Formoe en gang og da sa han at Sabeltannsangen ofte ble spilt i barnebegravelser. Huff.....det er godt man ikke alltid vet hva livet bringer. 0 Siter
Jeg er en annen Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Å dø på denne måten må vel være en av de aller beste måtene å dø på. 0 Siter
Dorthe Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Noen har sannelig mere flaks enn andre. Det må jo være den perfekte måten å dø på. 0 Siter
Jeg er en annen Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Noen har sannelig mere flaks enn andre. Det må jo være den perfekte måten å dø på. Så enig, så enig. 0 Siter
snø Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Noen har sannelig mere flaks enn andre. Det må jo være den perfekte måten å dø på. ...men ikke for dem som sitter igjen.... Og de er neppe perfekt å dø i en alder av 38 år da! Men rent bortsett fra det er jeg enig i konklusjonen ;-) Beste hilsen fra 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Noen har sannelig mere flaks enn andre. Det må jo være den perfekte måten å dø på. Ikke når man er 38 år vel? 0 Siter
Dorthe Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 ...men ikke for dem som sitter igjen.... Og de er neppe perfekt å dø i en alder av 38 år da! Men rent bortsett fra det er jeg enig i konklusjonen ;-) Beste hilsen fra Nei, det er ikke greit å dø når man er 38 år men tenk på alle de andre måtene man kan dø i den alderen. Kreft, slag, en nevrologisk syksom som piner en ihjel, altzheimer osv osv. Uansett alder er det best og dø fort og gæli, ikke langsomt og pinefullt. Mye større belastning på familien også. 0 Siter
Dorthe Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Ikke når man er 38 år vel? Er det bedre å dø av kreft eller andre sykdommer så man blir pint ihjel når man er 38 år? 0 Siter
Gjest kollega Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Å dø på denne måten må vel være en av de aller beste måtene å dø på. Ja, det er jo ikke synd på den som dør egentlig, etter mitt syn er man da ferdig med den saken... Men jeg tenker på de som sitter igjen, minstemann på tre år, og resten av familien. 0 Siter
Gjest midia Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Uff så trist! Svigermor døde også på denne måten. Hun var ute å syklet og var i toppform kvelden før,på morgenen fant vi henne død i sengen. 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Noen har sannelig mere flaks enn andre. Det må jo være den perfekte måten å dø på. Ja det må det faktisk, men for barna og de pårørende så er det nok ikke det når vedkommende er 38 år. 0 Siter
Dorthe Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Ja det må det faktisk, men for barna og de pårørende så er det nok ikke det når vedkommende er 38 år. Nei, jeg er enig at 38 år er for tidlig å dø men heller dø slik enn å bli pint ihjel over lang tid, det tror jeg er en større belastning for familien også. 0 Siter
Jeg er en annen Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Ja, det er jo ikke synd på den som dør egentlig, etter mitt syn er man da ferdig med den saken... Men jeg tenker på de som sitter igjen, minstemann på tre år, og resten av familien. Ja, det er selvsagt noe annet. 0 Siter
Gjest bebba Skrevet 21. oktober 2005 Skrevet 21. oktober 2005 Ikke når man er 38 år vel? Vi kan dø når som helst alle sammen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.