16 og mamma

[Prozak]

Glemte å si, at det at sykehuset ønsker sterkt at mor skal se barnet sitt, er rutine. Å ha sett barnet sitt er viktig både for å ta avgjørelsen på reelt grunnlag, og for (eventuelt) sorgbearbeidelsen hvis man velger å gi barnet til adopsjon.

"Å ha sett barnet sitt er viktig både for å ta avgjørelsen på reelt grunnlag"

Er det egentlig det? Jeg ville trodd at avgjørelsen da ble langt på vei farget av det følelsesmessige, og dermed ikke ble på "reellt" grunnlag. Reelt må vel i denn sammenhengen bety "fornuftig"?

"........................................."

[Sofline]

Tja, det skjer kanskje etter en PK-oppfatning av at alle som gjennomfører et svangerskap, gjør det fordi de vil ha ungen? At hun dersom hun ikke ville ha ungen, hadde tatt abort? Sykehuset burde respektert hennes ønsker.

Jeg vet ihvertfall at jeg aldri ville ha beholdt noen unge dersom jeg ikke hadde fått ta abort (feks. etter voldtekt). Er ikke så begeistra for unger at jeg vil ha noen selv. Men det er det jo ikke lov å si, selv om det er sannheten.

Hvorfor skulle du ikke få tatt abort etter voldtekt?

[Sofline]

Hun er 16 år, ikke et barn og ikke dum.Jeg synes det virker som om hun selv ville beholde barnet. Ellers hadde hun vel tatt abort (med mindre hun er litt for enig med George Bush og Krf i abortspørsmålet).

Og det er ikke normalt at en mor som skal adoptere bort barnet sitt aldri ser barnet og ikke tar farvel. Er du sikker på at det ikke er foreldrene som presser henne til adopsjon? Hvis hun ikke selv er 100% sikker kommer hun sannsynligvis til å angre resten av livet.

Er familien innstilt på å hjelpe henne, går det som oftest fint å ha et barn selv om man går på skolen (tenk på alle studentene rundt omkring som har barn). Og det finnes jo barnehager. Jeg kjenner flere som har vokst opp med en ung mor.

Men: hvor er faren hen?

[flisa]

Herregud, om jenta vi lha barnet så er en 16-åring i stand til å takle det - hun er om 2 år myndig og det er masse støtteordninger for henne. Det høres jo ut som noe fra50-årene at man "setter bort" barnet. Kan dere ikke trå til litt for barnebarnet ders da? Det gjorde vi - og har ALDRI angret en dag!

[citoyen]

"Å ha sett barnet sitt er viktig både for å ta avgjørelsen på reelt grunnlag"

Er det egentlig det? Jeg ville trodd at avgjørelsen da ble langt på vei farget av det følelsesmessige, og dermed ikke ble på "reellt" grunnlag. Reelt må vel i denn sammenhengen bety "fornuftig"?

"........................................."

Hvorfor må det det?

[flisa]

Av en eller annen grunn syns jeg ordet "sneipen" brukt om barn er så grusom. Jeg blir like opprørt hver gang. :-)

det er helt normalt her i Østfold.

[flisa]

Uff stakkar jente. Synes det var flott at de på sykehuset ville at hun skulle se barnet før hun bestemte seg og som andre her sier om det skulle så "lite" til så har hun langt fra vært sikker i utgangspunktet.

Sånn samfunnet i Norge er lagt opp i dag skal det ikke være noen problemer med at en 16 åring for barn. Hvis dere som familie ikke stiller opp, finnes det mødrehjem hun kan bo på til hun har kontrollen på ting selv.

Må bare legge til at om det var min 16 åring som fikk baby så hadde jeg heller tatt over alt ansvaret for babyen selv om hun ikke ville - enn om den skulle bli adoptert bort!

Helt enig!

[flisa]

"Å ha sett barnet sitt er viktig både for å ta avgjørelsen på reelt grunnlag"

Er det egentlig det? Jeg ville trodd at avgjørelsen da ble langt på vei farget av det følelsesmessige, og dermed ikke ble på "reellt" grunnlag. Reelt må vel i denn sammenhengen bety "fornuftig"?

"........................................."

Det mest fornuftige er å beholde barnet - om bare 2 år er moren myndig, og et barn har så langt det er mulig krav på å vokse opp hos sine foreldre, mener nå jeg. Det er aldri en katastrofe å få barn.

[ekte nick]

Ser du har fått mange gode svar her. Ville bare gi deg et tips: Jeg vet at det finnes bøker som omhandler det å være ungdom og bli gravid. Spør i en bokhandel eller på biblioteket. Stedatteren din ville sikkert sette pris på å få en slik bok i gave fra deg, med et hyggelig kort om at du vil støtte opp om henne uansett hva hun velger!

[Sofline]

det er helt normalt her i Østfold.

Jeg er også fra Østfold, og jeg har aldri hørt uttrykket før.

[flisa]

Jeg er også fra Østfold, og jeg har aldri hørt uttrykket før.

Du er sikkert vokst opp blant "fiffen" du da -og ikke blandt oss "harryer" - *s*

[Prozak]

Det mest fornuftige er å beholde barnet - om bare 2 år er moren myndig, og et barn har så langt det er mulig krav på å vokse opp hos sine foreldre, mener nå jeg. Det er aldri en katastrofe å få barn.

Jo, men nå tok jeg utgangspunkt i at det allerede var avgjort at det mest fornuftige (ikke følelsesmessig riktige) var å adoptere bort. I et slikt tilfelle skjønner jeg ikke hvordan det å holde barnet skal kunne hjelpe på akkurat den fornuftige avgjørelsen.

Ellers ser jeg ikke noe ufornuftig ved å adoptere bort et barn. Det er trist for moren, uansett. Men samtidig skaper det jo lykke for en familie som ønsker seg barn. Og barnet knytter seg til en ny mor.

"............................................"

[Prozak]

Hvorfor må det det?

Må og må. Jeg tenkte vel på at hvis det var avgjort å adoptere bort, så var det av fornuftige grunner (moren kan ikke ta seg av barnet, og dermed av hensyn til både mor og barn etc.)

"Reellt" blir vel egentlig et dårlig ord i denne sammenhengen. "Riktig" er kanskje bedre, selv om det ikke er sagt fra tilfelle til tilfelle hvilket grunnlag (følelsesmessig eller praktisk fornuftsmessig) som er det riktige.

"............................................"

[flisa]

Jo, men nå tok jeg utgangspunkt i at det allerede var avgjort at det mest fornuftige (ikke følelsesmessig riktige) var å adoptere bort. I et slikt tilfelle skjønner jeg ikke hvordan det å holde barnet skal kunne hjelpe på akkurat den fornuftige avgjørelsen.

Ellers ser jeg ikke noe ufornuftig ved å adoptere bort et barn. Det er trist for moren, uansett. Men samtidig skaper det jo lykke for en familie som ønsker seg barn. Og barnet knytter seg til en ny mor.

"............................................"

Ikek enig med deg.

[Sofline]

Du er sikkert vokst opp blant "fiffen" du da -og ikke blandt oss "harryer" - *s*

Hehe... kanskje det. :-) Men jeg trodde jeg visste om alle Østfold-uttrykkene (og bruker de fleste selv, men ikke alle fordi bestefar er fra Sogn og vi henger på uttrykkene derfra i familien min), men tydeligvis selv.

[Prozak]

Ikek enig med deg.

Mener du at det riktige er å ikke adoptere bort barnet, selv om moren ikke er i stand til å ta seg av det?

"..........................................

[snø]

Jeg synes det er flott at hun ble "presset" til å se barnet. Å adoptere bort et barn er en alvorlig og ureverserbar handling. Det er en ting å si på forhånd at man vil adoptere bort barnet sitt, noe helt annet å gjøre det. Å la mødre holde barna sine før de bestemmer seg for å adoptere dem bort gjennomføres i mange land. Selvfølgelig fordi det er vanskeligere å gi bort et barn man har sett, følt og luktet. Er man det minste i tvil om at adopsjon er riktig for en selv og barnet, så bør man ikke adoptere det bort!

Å være 16 år og mamma er en stor oppgave, men mange har klart det før henne. Om besteforeldre stiller opp og støtter, så går det helt sikkert helt fint. La henne få prøve seg som mor. Skulle det virkelig skjære seg går det faktisk ann å gå for adopsjon på et senere tidspunkt...

Lykke til!

Beste hilsen fra

[ann k k]

jeg syntes hun kan være så voksen og ta ansvaret for det ho har gjort...

ta vare på barnet selv!!!

jeg er nå 22 år og venter barn nr 3... er alenemor selv.

jeg var bare 17 når jeg fikk min lille prinsesse som nå er 4 år...

19 år når jeg fikk den andre prinsessen min som er 3år...

nå venter jeg bare på at den lille prinsen skal komme og si hei :=)

ingen ting er vel bedre en å få barn og ta vare på dem selv???

[snø]

Jo, men nå tok jeg utgangspunkt i at det allerede var avgjort at det mest fornuftige (ikke følelsesmessig riktige) var å adoptere bort. I et slikt tilfelle skjønner jeg ikke hvordan det å holde barnet skal kunne hjelpe på akkurat den fornuftige avgjørelsen.

Ellers ser jeg ikke noe ufornuftig ved å adoptere bort et barn. Det er trist for moren, uansett. Men samtidig skaper det jo lykke for en familie som ønsker seg barn. Og barnet knytter seg til en ny mor.

"............................................"

Utgangspunktet bør være at alle barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. Og det å adoptere bort et barn bør ikke skje bare fordi det er "fornuftig". I Norge har vi et system som gjør at de aller, aller fleste kan få hjelp og støtte til å beholde barna sine. Man skal adoptere barnet bort om det er til barnets beste - om moren ikke er i stand til å ta vare på barnet i overskuelig framtid.

Selv om den unge moren og hennes foreldre hadde funnet ut at det var "fornuftig" å adoptere bort barnet, så betyr ikke det at ikke moren kan ombestemme seg. Heldigvis!

Jeg er selv mor gjennom adopsjon, men selv om det har gjort oss til en lykkelig familie, så er det barnets behov for foreldre som er årsaken til at adopsjon eksisterer, ikke vårt behov for å få barn. I våre barns fødeland har biologiske foreldre ikke lov til å gi bort barna umiddelbart etter fødselen, de er også nødt til å holde og stelle barna etter fødselen. Selvfølgelig gjør det mye vanskeligere å gi opp barnet til adopsjon, men så skal adopsjon heller ikke være et enkelt valg!

Beste hilsen fra

[Prozak]

Utgangspunktet bør være at alle barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. Og det å adoptere bort et barn bør ikke skje bare fordi det er "fornuftig". I Norge har vi et system som gjør at de aller, aller fleste kan få hjelp og støtte til å beholde barna sine. Man skal adoptere barnet bort om det er til barnets beste - om moren ikke er i stand til å ta vare på barnet i overskuelig framtid.

Selv om den unge moren og hennes foreldre hadde funnet ut at det var "fornuftig" å adoptere bort barnet, så betyr ikke det at ikke moren kan ombestemme seg. Heldigvis!

Jeg er selv mor gjennom adopsjon, men selv om det har gjort oss til en lykkelig familie, så er det barnets behov for foreldre som er årsaken til at adopsjon eksisterer, ikke vårt behov for å få barn. I våre barns fødeland har biologiske foreldre ikke lov til å gi bort barna umiddelbart etter fødselen, de er også nødt til å holde og stelle barna etter fødselen. Selvfølgelig gjør det mye vanskeligere å gi opp barnet til adopsjon, men så skal adopsjon heller ikke være et enkelt valg!

Beste hilsen fra

"så er det barnets behov for foreldre som er årsaken til at adopsjon eksisterer, ikke vårt behov for å få barn"

Selvfølgelig. Men det at det ene fører med seg det andre er jo bare positivt.

"..........................................."