16 og mamma

[DarkPink]

jeg syntes hun kan være så voksen og ta ansvaret for det ho har gjort...

ta vare på barnet selv!!!

jeg er nå 22 år og venter barn nr 3... er alenemor selv.

jeg var bare 17 når jeg fikk min lille prinsesse som nå er 4 år...

19 år når jeg fikk den andre prinsessen min som er 3år...

nå venter jeg bare på at den lille prinsen skal komme og si hei :=)

ingen ting er vel bedre en å få barn og ta vare på dem selv???

Var det planlagt? Er det samme pappa, og er dere sammen enda? Hva sa foreldrene dine?

Av ren nysgjerrighet, og med full rett til å ikke svare =)

[ann k k]

Var det planlagt? Er det samme pappa, og er dere sammen enda? Hva sa foreldrene dine?

Av ren nysgjerrighet, og med full rett til å ikke svare =)

ja den 1 var det men ikke dem 2 siste... men er selvfølgelig glad for at jeg har dem.. vi er ikke sammen nå men snakker om og prøve på nytt og flytte sammen..

mine foreldre er bare glad for å få barnebarn og støtter meg fult ut

[snø]

"så er det barnets behov for foreldre som er årsaken til at adopsjon eksisterer, ikke vårt behov for å få barn"

Selvfølgelig. Men det at det ene fører med seg det andre er jo bare positivt.

"..........................................."

Sant nok. Men jeg opplever selv å bli usigelig trist noen ganger, når jeg tenker på at vår store lykke er basert på et annets menneskes største ulykke....

Så derfor synes jeg det er viktig å kjempe for at færrest mulig skal måtte gi bort barna sine. Og Norge er et land hvor svært få skulle måtte adoptere bort barna sine (at en del burde blitt fratatt dem er kanskje en annen sak...).

Å være ung mor er ingen tragedie - og som Melissa skrev lengre nede her - var det min "alt for unge datter" som ble gravid, så hadde jeg overtatt omsorgen for barnet selv, heller enn å presse gjennom en adopsjon. En adopsjon er permanent og kan ikke endres....

Beste hilsen fra

[Zizco]

jeg syntes hun kan være så voksen og ta ansvaret for det ho har gjort...

ta vare på barnet selv!!!

jeg er nå 22 år og venter barn nr 3... er alenemor selv.

jeg var bare 17 når jeg fikk min lille prinsesse som nå er 4 år...

19 år når jeg fikk den andre prinsessen min som er 3år...

nå venter jeg bare på at den lille prinsen skal komme og si hei :=)

ingen ting er vel bedre en å få barn og ta vare på dem selv???

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

[DarkPink]

ja den 1 var det men ikke dem 2 siste... men er selvfølgelig glad for at jeg har dem.. vi er ikke sammen nå men snakker om og prøve på nytt og flytte sammen..

mine foreldre er bare glad for å få barnebarn og støtter meg fult ut

Så hyggelig da =)

Hadde også enormt lyst på barn da jeg var 17 (og har det fortsatt), men mamma hadde fått hjerteinfarkt. Hun va 19 selv, og jeg føler jeg må respektere henne litt når hun sier det er lurt å vente.

[snø]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

Så godt å høre! :-D

Lykke til videre, er sikker på at den lille kommer til å bringe familien mye glede - og snart er den alt for unge bestefaren sååååå stolt skal du se ;o)

Beste hilsen fra

[Prozak]

Sant nok. Men jeg opplever selv å bli usigelig trist noen ganger, når jeg tenker på at vår store lykke er basert på et annets menneskes største ulykke....

Så derfor synes jeg det er viktig å kjempe for at færrest mulig skal måtte gi bort barna sine. Og Norge er et land hvor svært få skulle måtte adoptere bort barna sine (at en del burde blitt fratatt dem er kanskje en annen sak...).

Å være ung mor er ingen tragedie - og som Melissa skrev lengre nede her - var det min "alt for unge datter" som ble gravid, så hadde jeg overtatt omsorgen for barnet selv, heller enn å presse gjennom en adopsjon. En adopsjon er permanent og kan ikke endres....

Beste hilsen fra

Selvføglelig - hvis det er snakk om å "presse gjennom en adopsjon", så blir det helt feil. Men jeg er absolutt ikke enig i at en 16-åring automatisk er moden nok til å være en god mor. I dagens samfunn behøver ikke en 16-åring å være voksen - for 100 år siden hadde en 16-åring vært voksen i flere år.

"............................................"

[favn]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

En fantastisk avgjørelse.

Lykke til alle sammen med det nye familiemedlemmet

[ann k k]

Så hyggelig da =)

Hadde også enormt lyst på barn da jeg var 17 (og har det fortsatt), men mamma hadde fått hjerteinfarkt. Hun va 19 selv, og jeg føler jeg må respektere henne litt når hun sier det er lurt å vente.

klart det er jo best å gå ferdig skolen og få seg jobb først, men nå var ikke jeg skole glad så derfor bestemte jeg meg for og begynne tidligere med barn...

17 er jo tidlig men man blir mer voksen når barnet kommer , da må alt følge den lille...

kan ikke komme å gå når man vil.. ikke feste når man vil...

uansett hva det er må man følge barnet :=) tenk over ting før du bestemmer deg :=)

[ann k k]

Selvføglelig - hvis det er snakk om å "presse gjennom en adopsjon", så blir det helt feil. Men jeg er absolutt ikke enig i at en 16-åring automatisk er moden nok til å være en god mor. I dagens samfunn behøver ikke en 16-åring å være voksen - for 100 år siden hadde en 16-åring vært voksen i flere år.

"............................................"

en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!

gi ho noen dager med barnet så skal du se ho kommer til å klar det helt fint!!!

[Gjest bebba]

Mener du at det riktige er å ikke adoptere bort barnet, selv om moren ikke er i stand til å ta seg av det?

"..........................................

En sekstenåring med en stabil familie er i stand til å ta vare på sitt barn. Hun trenger støtte, men den kan foreldrene og andre gi.

Jeg ville aldri ha akseptert at døtrene mine adopterte bort barn som sekstenåringer. De har en kusine som fikk barn som femtenåring og beholdt det. En skjønn liten tulle som var øyestenen til sin mormor til hun døde så altfor tidlig. I dag er mor blitt 25 år, studerer mediavitenskap og har fått en samboer. Hun er fullt i stand til å ta seg av sin tiårige datter og jeg kan ikke tenke meg at morfar, tanter eller onkler angrer på den støtten de ga den unge moren i sin tid. Ei heller farfar eller farmor som har tatt sin del av ansvaret og støttet moren hele tiden.

[Prozak]

en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!

gi ho noen dager med barnet så skal du se ho kommer til å klar det helt fint!!!

"en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!"

*Sukk* Selvfølgelig. Men å si at en 16-åring alltid er moden nok som menneske til at det er ideelt for vedkommende å bli forelder, er jeg ikke enig i. Jeg mener selvfølgelig ikke at en 16-åring skal adoptere bort barnet p.g.a alderen, hvis det lar seg gjøre å oppdra barnet.

Det som er trist er jo at en 16-åring som blir mor vil miste ganske mye av ungdomstiden. Og det blir ofte litt "teit" å skulle ta igjen det når hun er 26.

".........................................."

[Gjest bebba]

en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!

gi ho noen dager med barnet så skal du se ho kommer til å klar det helt fint!!!

Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart bedre å ta vare på et barn som sekstenåring enn i dag tredve år senere;) Når det er sagt så er jeg glad at jeg slapp det, men jeg kjente noen som fikk barn da og vet ikke om noen tilfeller hvor det ikke gikk bra for alle parter. Et tilfelle hvor barnet ble gitt bort siden moren ikke hadde muligheter å beholde det. Det har medført livsvarig sorg og skyldfølelse.

[Gjest bebba]

"en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!"

*Sukk* Selvfølgelig. Men å si at en 16-åring alltid er moden nok som menneske til at det er ideelt for vedkommende å bli forelder, er jeg ikke enig i. Jeg mener selvfølgelig ikke at en 16-åring skal adoptere bort barnet p.g.a alderen, hvis det lar seg gjøre å oppdra barnet.

Det som er trist er jo at en 16-åring som blir mor vil miste ganske mye av ungdomstiden. Og det blir ofte litt "teit" å skulle ta igjen det når hun er 26.

".........................................."

Hun mister den uansett etter et svangerskap, fødsel og sorgprosessen etterpå. Ingenting blir det samme igjen.

[Prozak]

Hun mister den uansett etter et svangerskap, fødsel og sorgprosessen etterpå. Ingenting blir det samme igjen.

"Hun mister den uansett etter et svangerskap, fødsel og sorgprosessen etterpå. Ingenting blir det samme igjen."

Det er nå utvilsomt individuellt - det er ikke sikkert at hun sørger 100% i 10 år etterpå. Jeg har kjent flere kvinner som har tatt abort - i litt eldre alder - og det er stor forskjell på hvordan de takler det. Noen sørger 10 år etterpå, mens andre ikke ser på det som annet enn noe trist som er tilbakelagt et år etterpå.

"........................................."

[ann k k]

"en 16 åring kan være like flink som en 40 åring!!!"

*Sukk* Selvfølgelig. Men å si at en 16-åring alltid er moden nok som menneske til at det er ideelt for vedkommende å bli forelder, er jeg ikke enig i. Jeg mener selvfølgelig ikke at en 16-åring skal adoptere bort barnet p.g.a alderen, hvis det lar seg gjøre å oppdra barnet.

Det som er trist er jo at en 16-åring som blir mor vil miste ganske mye av ungdomstiden. Og det blir ofte litt "teit" å skulle ta igjen det når hun er 26.

".........................................."

jeg var selv 17 når jeg fikk min 1...

nå er jeg 22 og venter nr 3

[Gjest bebba]

"Hun mister den uansett etter et svangerskap, fødsel og sorgprosessen etterpå. Ingenting blir det samme igjen."

Det er nå utvilsomt individuellt - det er ikke sikkert at hun sørger 100% i 10 år etterpå. Jeg har kjent flere kvinner som har tatt abort - i litt eldre alder - og det er stor forskjell på hvordan de takler det. Noen sørger 10 år etterpå, mens andre ikke ser på det som annet enn noe trist som er tilbakelagt et år etterpå.

"........................................."

Jeg er helt igjennomm uenig med deg. En kvinne som gir bort barnet sitt opplever sitt livs største sorg. I tillegg så blir ikke en kvinne den samme etter et svangerskap og fødsel. Det går ikke an å bli ungdom igjen etter at ungdomstiden er slutt. Derfor er det latterlig når noen prøve r å ta det igjen senere.

[ann k k]

Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart bedre å ta vare på et barn som sekstenåring enn i dag tredve år senere;) Når det er sagt så er jeg glad at jeg slapp det, men jeg kjente noen som fikk barn da og vet ikke om noen tilfeller hvor det ikke gikk bra for alle parter. Et tilfelle hvor barnet ble gitt bort siden moren ikke hadde muligheter å beholde det. Det har medført livsvarig sorg og skyldfølelse.

jeg hadde aldrig klart å gi fra meg barnet mitt.

jeg var selv 17 år når jeg fikk nr 1 og er nå 22 og venter nr 3 om 7 uker

[Gjest bebba]

jeg hadde aldrig klart å gi fra meg barnet mitt.

jeg var selv 17 år når jeg fikk nr 1 og er nå 22 og venter nr 3 om 7 uker

Det er det ingen som 'klarer', men noen er nødt. Det må vi respektere. Heldigvis så har jeg aldri vært i nærheten av det, og heller ikke døtrene mine. Jeg har en datter på 17 som jeg håper venter mange år til med å få barn, men hvis det skjer så kommer jeg til å støtte henne.

[Gjest bebba]

jeg var selv 17 når jeg fikk min 1...

nå er jeg 22 og venter nr 3

Jeg har to døtre på 17 og 22;) Jeg er ikke blitt bestemor enda.