16 og mamma

[ann k k]

Det er det ingen som 'klarer', men noen er nødt. Det må vi respektere. Heldigvis så har jeg aldri vært i nærheten av det, og heller ikke døtrene mine. Jeg har en datter på 17 som jeg håper venter mange år til med å få barn, men hvis det skjer så kommer jeg til å støtte henne.

det er bra du støtter henne om sitvasjonen skulle oppstå

[org]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

Åhh, nå ble jeg glad!!!

Gratulerer så mye med et lite nurke-ste-barnebarn!

[Åsemor]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

Å, nå begynner jeg å grine jo!

Jeg sa jo gratulerer som ste-bestemor joooo!

Det går seg nok til!

[Mrs. Wallace]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

Det var veldig hyggelig å høre!

Gratulerer med det nye familiemedlemmet. ;o)

[Prozak]

jeg var selv 17 når jeg fikk min 1...

nå er jeg 22 og venter nr 3

Og det motbeviser min betvilelse av at en 16-åring ikke automatisk er skikket til å bli en god mor?

"............................................"

[Prozak]

Jeg er helt igjennomm uenig med deg. En kvinne som gir bort barnet sitt opplever sitt livs største sorg. I tillegg så blir ikke en kvinne den samme etter et svangerskap og fødsel. Det går ikke an å bli ungdom igjen etter at ungdomstiden er slutt. Derfor er det latterlig når noen prøve r å ta det igjen senere.

"Jeg er helt igjennomm uenig med deg. En kvinne som gir bort barnet sitt opplever sitt livs største sorg. I tillegg så blir ikke en kvinne den samme etter et svangerskap og fødsel"

Du er altså uenig i at graden av innvirkning på livet er individuellt? *Ler* Jaja, da er det jo definitivt ikke noe poeng å forsøke å diskutere.

"..........................................."

[Prozak]

Jeg er helt igjennomm uenig med deg. En kvinne som gir bort barnet sitt opplever sitt livs største sorg. I tillegg så blir ikke en kvinne den samme etter et svangerskap og fødsel. Det går ikke an å bli ungdom igjen etter at ungdomstiden er slutt. Derfor er det latterlig når noen prøve r å ta det igjen senere.

"Jeg er helt igjennomm uenig med deg. En kvinne som gir bort barnet sitt opplever sitt livs største sorg. I tillegg så blir ikke en kvinne den samme etter et svangerskap og fødsel"

Du er altså uenig i at graden av innvirkning på livet er individuellt? *Ler* Jaja, da er det jo definitivt ikke noe poeng å forsøke å diskutere.

"..........................................."

[flisa]

Mener du at det riktige er å ikke adoptere bort barnet, selv om moren ikke er i stand til å ta seg av det?

"..........................................

Ja, så lenge hun har oppegående besteforeldre rundt seg -som sikkert ikke er steingamle selv heller så - om et par år bare kan hun komme til å delta mer.

[Gjest bebba]

Og det motbeviser min betvilelse av at en 16-åring ikke automatisk er skikket til å bli en god mor?

"............................................"

Finnes det noen som er automatisk beskikket til å bli en god mor?

[flisa]

En sekstenåring med en stabil familie er i stand til å ta vare på sitt barn. Hun trenger støtte, men den kan foreldrene og andre gi.

Jeg ville aldri ha akseptert at døtrene mine adopterte bort barn som sekstenåringer. De har en kusine som fikk barn som femtenåring og beholdt det. En skjønn liten tulle som var øyestenen til sin mormor til hun døde så altfor tidlig. I dag er mor blitt 25 år, studerer mediavitenskap og har fått en samboer. Hun er fullt i stand til å ta seg av sin tiårige datter og jeg kan ikke tenke meg at morfar, tanter eller onkler angrer på den støtten de ga den unge moren i sin tid. Ei heller farfar eller farmor som har tatt sin del av ansvaret og støttet moren hele tiden.

Fullstendig enig med deg, bebba!

[flisa]

Selvføglelig - hvis det er snakk om å "presse gjennom en adopsjon", så blir det helt feil. Men jeg er absolutt ikke enig i at en 16-åring automatisk er moden nok til å være en god mor. I dagens samfunn behøver ikke en 16-åring å være voksen - for 100 år siden hadde en 16-åring vært voksen i flere år.

"............................................"

Men det er bare akkurat nå hun er 16 - de modnes fort i den aldren - og SÆRLIG når de får barn.

[mamma til ni]

Heisann!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra barselbesøk, og er en skrekklig stolt ste"beste"mor Hun har som dere skjønner nå, bestemt seg for å beholde den lille. Nå krangler mor, datter og jeg om navn

Jeg fikk snakke med både sosionom og psykiatrisk sykeplier, sammen med min stedatter og hennes mor, og ble satt ordentlig inn i støtteordninger mm. Så nå er jeg trygg og rolig, den lille er skjønn, moren er flink og alle er glade (bortsett fra bestefar, som mener at det er for tidlig å bli bestefar )

En spurte etter faren til barnet... ehe, han er ute av bildet, men han skal få ta ansvar for sine handlinger han å (han er voksen, og burde vite bedre)

mvh

Nå blei eg rørt.

Gratulere så masse med "barnebarnet".

[flisa]

Og det motbeviser min betvilelse av at en 16-åring ikke automatisk er skikket til å bli en god mor?

"............................................"

Jeg ble samboer og "kjerring" da jeg var 17 - ungdomstiden tar jeg nå

[flisa]

"Hun mister den uansett etter et svangerskap, fødsel og sorgprosessen etterpå. Ingenting blir det samme igjen."

Det er nå utvilsomt individuellt - det er ikke sikkert at hun sørger 100% i 10 år etterpå. Jeg har kjent flere kvinner som har tatt abort - i litt eldre alder - og det er stor forskjell på hvordan de takler det. Noen sørger 10 år etterpå, mens andre ikke ser på det som annet enn noe trist som er tilbakelagt et år etterpå.

"........................................."

abort og adopsjon blir ikke det samme - man kan enklere tenke på en abort som en celleklump - men å bære frem et barn, kjenne sparkene - gå igjennom fødselen og kjenne at brystene får melk - - hallo!

[Gjest tidligere '!-o-!']

det er helt normalt her i Østfold.

Det gjør jo ikke akkurat uttrykket noe finere, det da.

:-P