Bare en håpløs kunster?

[Gjest blæddi]

Hei, må bare få ut litt frustasjon her.

Jeg tar en bachelorgrad i kunstfag, derav 90 studiepoeng er musikk. Begynnte å spille fiolin da jeg var 15, så det sier seg selv at jeg ikke er knakende god i forhold til hva jeg burde være på min alder, men har øvd mye i et par år nå, og føler jeg har kommet opp på et respekttabelt nivå. I fjor tok jeg musikk grunnfag, og klarte meg greit, men så tenker jeg. Hvorfor gidder jeg? Hvorfor gidder jeg å bruke krefter på å holde musikken ved like når jeg er så gammel og så lite erfaren som jeg er? Selv om jeg alltid har hatt en dragning til kunsten og musikken, er jeg jo ikke "svært god". Jeg misunner så dem som går på konservatoriet, og virkelig vet at de er gode nok til å gå den veien de har gått.

Jeg frykter at visst jeg skal ut i skolen, så kommer jeg til å havne i skyggen av alle disse profosjonelle musikerene.

Men på en annnen side kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn å studere musikk og kunst, og selv om jeg tar kunst og håndverk nå, og det tar utrolig mye tid, og jeg ikke er best der heller, så vil jeg ikke gi opp.

Er skikkelig stresset over situasjonen i livet mitt akkuratt nå, er 21 år, men føler jeg har dårlig tid. At jeg snart må få meg en utdannelse istedenfor å surre rundt med kunsten.

Jeg liker å synge og skriver mine egne tekster, så selv om jeg kunne tenke meg å bli lærer, så tror jeg egentlig at jeg vil leve av eget materiale. Bør jeg våkne opp?

Dette gjør meg altså veldig sliten, jeg er så lei av å aldri helt strekke til på fiolinen, men likevel så er det så utrolig tilfredsstillende og spille.

Siden jeg tar kunst og håndverk nå, og det og tar utrolig mye tid, føler jeg at jeg nesten bør ta et valg. Enten gi alt innenfor musikken, øve hver dag. Eller gi musikken opp å fokusere alt på kunsten.

Det blir nok øving framover ja!

Kunne trengt noen meninger og råd...? Veldig takknemmelig for det iallefall!

[Patsi]

Jeg har ei søster som satset på trompet og gikk på musikkhøgskolen. Hun øvde gjennomsnittlig 5 timer daglig, men følte selv at hun ikke nådde opp til det nivået hun ønsket. Etter fem år på skole med intens øving, var hun ferdig med utdannelsen - og skulle begynne på påbyggingsår.

Hun var utslitt, og valgte i stedet å ta et pauseår - etter mange valgkvaler. Hun savnet ikke spillinga noe særlig. Nå er det over et år siden hun sluttet, og endelig har hun fått mot til å begynne å spille igjen. Nå er hun med i et brassband, og spiller mer på "hobbybasis", og trives godt med det.

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne historien, annet enn å fortelle deg om noen andre som har vært i en liknende situasjon.

Lykke til, håper du finner ut av ting :-)

[Prozak]

Husk at det ikke er alle som arbeider med musikk eller annen kunst som er briljante utøvere - det er ganske få som kan leve av sistnevnte. Det finnes mange andre måter å leve av å drive med kunst og musikk på et eller annet plan.

"..........................................."

[flisa]

FØLG HJERTET DITT OG GJØR DET BRA I DET DU KAN BEST!

......sa en gammel dame som ikke gjorde det - og måtte begynne på nytt etter mann og barn og hus og gjeld....