Gjest anonym jente21 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Jeg er veldig rar, og lurer på om jeg er den eneste i verden som tenker og føler sånn. Er nemlig sånn at jeg lengter etter å kjøre sykebil, være på sykehuse, hos legen o.l. bare jeg ser en sykebil, en lege, et sykehus. Hvorfor er det sånn. Sånn som idag, jeg så en sykebil på båten, (kjente han som kjørte). Hele veien til og fra dit vil skulle satt jeg og tenkte på sykebil, sykehus og jeg planlegger overdose. Vet dette hørest helt lost ut, men har hatt det sånn leeeeengeee. Vet ikke helt hvorfor.....eller kanskje jeg vet likevel???? Kan det være jeg savner den omsorgen man får de forskjellige stedene. At f.eks. i sykebilen blir en tatt godt vare på, på sykehuset blir en tatt godt vare på,og hos legen blir en stort sett tatt på alvor. Kan det være behovet mitt etter nærhet, omsorg og litt spenning??? Synes det er veldig frustrerende. Har nemlig fått meg til å ta overdose før. Skammer meg egentlig veldig over å si dette, men jeg må bare høde hva du/andre mener og synes om saken. Hva bør jeg gjøre for å ikke tenke sånn (ikke for å være negativ, men jeg tviler på det går an å komme utav denne tenkningen liksom). 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ibuz Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 jeg har det akkurat på samme måten. Og tror nok det er utrykk for at man er veldig sulten på oppmerksomhet og det å bli sett. Det å få behandling for depresjoner og bli sett av behandlingsapparatet hjelper. Og tro meg. Jeg har vært innlagt på sykehuset masse pga psykisk sykdom. Og etterhvert så blir du rett og slett lei av medlidenhet. Du føler at de bare gjør jobben sin. At du egentlig ikke betyr noe for de i det hele tatt. Så løsningen er vel å få oppmerksomhet andre steder. Om du har noen gode venner kanskje du kan snakke litt med de om hva som plager deg. Jeg hadde ikke det å behandlingsapparatet ble en slags substitutt for det. Vet ikke helt hva jeg skal si.. Men tror det er mindre uvanlig enn man tenker seg 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1456283 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest fortsatt spiseforstyrret Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 har også alltid (spesielt da jeg var barn) drømt om å ligge på sykehus. Tror det må være pga omsorgen. Har aldri gjort noe for å bli syk da (untatt spisefortstyrrelsen kanskje.? selv om jeg ikke ville bli syk da det helvetet startet) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1456297 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fei1365380229 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 har også alltid (spesielt da jeg var barn) drømt om å ligge på sykehus. Tror det må være pga omsorgen. Har aldri gjort noe for å bli syk da (untatt spisefortstyrrelsen kanskje.? selv om jeg ikke ville bli syk da det helvetet startet) Jeg skal si deg at å ligge på sykehus er ikke noe å trakte etter. Ikke har sykepleierne tid til å dulle med deg, ikke er det noe å gjøre der, ingen å snakke med, hvis du ikke er så heldig å havne på firemannsrom med noen som promper og snorker om natta da. Du får riktignok maten servert på senga hvis du er syk nok, og det kan jo være deilig nok, men det er vel ikke akkurat maten du har lyst til å oppleve 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1456345 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym jente21 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 jeg har det akkurat på samme måten. Og tror nok det er utrykk for at man er veldig sulten på oppmerksomhet og det å bli sett. Det å få behandling for depresjoner og bli sett av behandlingsapparatet hjelper. Og tro meg. Jeg har vært innlagt på sykehuset masse pga psykisk sykdom. Og etterhvert så blir du rett og slett lei av medlidenhet. Du føler at de bare gjør jobben sin. At du egentlig ikke betyr noe for de i det hele tatt. Så løsningen er vel å få oppmerksomhet andre steder. Om du har noen gode venner kanskje du kan snakke litt med de om hva som plager deg. Jeg hadde ikke det å behandlingsapparatet ble en slags substitutt for det. Vet ikke helt hva jeg skal si.. Men tror det er mindre uvanlig enn man tenker seg Ja det er vel kanskje pga omsorgs-behovet og at man er "sulten" på det. Er ikke det at jeg drømmer om å ta sykebil og havne på sykehus (tror jeg) for det har jeg gjort mange ganger, men likevel får jeg ikke nok. Vil bli tatt vare på. Trenger spenning. Trenger omsorg og å bli sett. Men jeg får jo hjelp da, er nemlig innlagt på psyk. De ser jo meg......tror jeg. Men likevel er liksom ikke det nok. Jeg er plaget med disse "savn-tankene" (for å kalle dem det) etter å følge sykebil og havne på sykehus, at jeg føler jeg må ta overdose for å få vekk tankene. Men jeg tar aldri noen livstruende overdose. Har styringen.....tror jeg. Har lest på felleskatalogen fra før av at de tabl jeg tar ikke er livstruende og at de omtrent ikke gir skader. Selv om man aldri kan være sikker da. Men dessuten, i det siste har jeg innimellom (ikke så mye, men litt) tenkt dødstanker. At jeg vil/vil ikke dø. Savner på en måte tiden da jeg var inn og ut fra sykehus (da mener jeg IKKE psyk). Savner å følge ambulanse. Savner å ligge i en seng på sykehuset å få den omsorgen og den støtten og den pleien (selv om det kan være nokså pinlig til tider synes jeg. F.eks å bruke bekken, at de kler en naken for å ha på andre klær osv osv.) Jaja, får se hva som skjer....ikke annet å gjøre. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1456350 Del på andre sider Flere delingsvalg…
marlenexxx27 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Det høres ut som at du har stort behov for omsorg. Ikke den typen omsorg man vanligvis får når man har blitt voksen, men den typen omsorg man trenger når man er barn. Jeg tror ikke det finnes noen måter å få slik barne-omsorg på når man nå engang har blitt voksen. Det vil liksom aldri bli nok uansett hva du gjør. Jeg tror at det beste å gjøre er å SELV gi seg den omsorgen en føler at en trenger. Kjenn etter når du er sliten eller trist eller skuffa, og dull litt med deg selv. Kjenn etter på hva som er dine behov, og prøv å gjøre noe med dem. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1456726 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest caiza22 Skrevet 27. oktober 2005 Del Skrevet 27. oktober 2005 Ja det er vel kanskje pga omsorgs-behovet og at man er "sulten" på det. Er ikke det at jeg drømmer om å ta sykebil og havne på sykehus (tror jeg) for det har jeg gjort mange ganger, men likevel får jeg ikke nok. Vil bli tatt vare på. Trenger spenning. Trenger omsorg og å bli sett. Men jeg får jo hjelp da, er nemlig innlagt på psyk. De ser jo meg......tror jeg. Men likevel er liksom ikke det nok. Jeg er plaget med disse "savn-tankene" (for å kalle dem det) etter å følge sykebil og havne på sykehus, at jeg føler jeg må ta overdose for å få vekk tankene. Men jeg tar aldri noen livstruende overdose. Har styringen.....tror jeg. Har lest på felleskatalogen fra før av at de tabl jeg tar ikke er livstruende og at de omtrent ikke gir skader. Selv om man aldri kan være sikker da. Men dessuten, i det siste har jeg innimellom (ikke så mye, men litt) tenkt dødstanker. At jeg vil/vil ikke dø. Savner på en måte tiden da jeg var inn og ut fra sykehus (da mener jeg IKKE psyk). Savner å følge ambulanse. Savner å ligge i en seng på sykehuset å få den omsorgen og den støtten og den pleien (selv om det kan være nokså pinlig til tider synes jeg. F.eks å bruke bekken, at de kler en naken for å ha på andre klær osv osv.) Jaja, får se hva som skjer....ikke annet å gjøre. Jeg har det på samme måte.. (det du beskrev i det første innlegget). Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde slike tanker! Synes det er flaut, og har ikke turt å fortelle det til behandlerne mine - selv om jeg sikkert burde det, for dette er noe som opptar meg MYE. = stort behov for omsorg, antagelig.. Det er vel det som ligger bak, som du selv sier. Har du snakket med noen om dette ? Er du innlagt for depresjon, eller hva? Vit i hvert fall at du kan føle deg rar sammen med meg;) Vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458111 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym jente21 Skrevet 27. oktober 2005 Del Skrevet 27. oktober 2005 Jeg har det på samme måte.. (det du beskrev i det første innlegget). Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde slike tanker! Synes det er flaut, og har ikke turt å fortelle det til behandlerne mine - selv om jeg sikkert burde det, for dette er noe som opptar meg MYE. = stort behov for omsorg, antagelig.. Det er vel det som ligger bak, som du selv sier. Har du snakket med noen om dette ? Er du innlagt for depresjon, eller hva? Vit i hvert fall at du kan føle deg rar sammen med meg;) Vennlig hilsen Jeg har snakka med miljøkontakta mi om det, men hun sa ikke noe særlig. Lo litt av det og sa "ja nei du får bli sykebilpersjonell da eller noe". Litt sårende, men hun ikke mente å såre meg. Føler meg drittflau og helt teit. Har planen klar over hva jeg skal gjøre, men blir sikkert ikke sånn jeg hadde tenkt likevel. Men får se da vettu. Ikke noe lur plan jeg har uansett.Men får se hva som skjer. Disse tankene plager meg sånn at jeg må gjøre noe dumt for å få tankene til å "komme i oppfyllelse". Men det jeg tror vil skje er vel bare at jeg blir pumpa og sendt hjem, og det er ikke noe godt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458210 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. oktober 2005 Del Skrevet 27. oktober 2005 Du har fått mange gode svar. Jeg summerer opp. Dette skyldes nok noen av følgende faktorer, alene eller i kombinasjoner: a. Ønske om omsorg. Slik barn får omsorg, ikke på den voksne måten. b. Ønske om å bli fratatt ansvar. Å bli ansvarsløs som et lite barn. Slippe å møte de krav som stilles til voksne. c. Ønske om å være i sentrum for andres oppmerksomhet. Ønske om "å bli sett" som det så vakkert heter nå til dags. d. Ønske om å være viktig (henger sammen med c). Du vil stoppe opp i din personlige modning om du lever ut disse tankene i handling. Når en stopper opp i sin personlige modning på vei mot voksenhet, kalles det for en personlighetsforstyrrelse. (Det burde hett psykisk utviklingshemmet, men det begrepet var allerede opptatt av andre tilstander). 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458241 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Sara Salamander Skrevet 27. oktober 2005 Del Skrevet 27. oktober 2005 Du har fått mange gode svar. Jeg summerer opp. Dette skyldes nok noen av følgende faktorer, alene eller i kombinasjoner: a. Ønske om omsorg. Slik barn får omsorg, ikke på den voksne måten. b. Ønske om å bli fratatt ansvar. Å bli ansvarsløs som et lite barn. Slippe å møte de krav som stilles til voksne. c. Ønske om å være i sentrum for andres oppmerksomhet. Ønske om "å bli sett" som det så vakkert heter nå til dags. d. Ønske om å være viktig (henger sammen med c). Du vil stoppe opp i din personlige modning om du lever ut disse tankene i handling. Når en stopper opp i sin personlige modning på vei mot voksenhet, kalles det for en personlighetsforstyrrelse. (Det burde hett psykisk utviklingshemmet, men det begrepet var allerede opptatt av andre tilstander). Jeg opplever på en måte samme følelser, selv om det ikke dreier seg om ønske om å havne på sykehus. Jeg drømmer om barndommens frihet, omsorg fra foreldre, trygghet osv. Jeg unngår vanskeligheter voksne må takle, og samboeren min synes jeg er som et barn. Er dette personlighetsforstyrrelse? Hva skal jeg gjøre med det? Bør jeg ta det opp med legen? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458438 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest også anonym doler i dag Skrevet 28. oktober 2005 Del Skrevet 28. oktober 2005 jeg vil bare si takk for at du delte disse tankene med oss andre. Jeg føler det også på samme måte, og akkurat de samme følelsene. Det er nok et ønske om bekreftelse. her om dagen var det en jente i koret som fikk et eptileptisk anfall og alle stormet til for å hjelpe henne., jeg skammer meg over å si det men jeg skulle ønske at jeg var i fokus for oppmerksomhetene selv om jeg vet at anfall av denne typen ikke er noe å trakte etter. Men jeg har ikke gjort noe i praksis, feks tatt overdoser, kuttet meg opp for å få oppmerksomhet, men det er noe jeg drømmer og tenker om. Får liksom ikke nok av oppmerksomhet føler meg. Selv om jeg har ligget på sykehus mange ganger. Men jeg tror det er klokt å være bevisst sitt eget tankemønster her og prøve å finne ut hva som gjør at man får disse tankene 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458759 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anni.para Skrevet 28. oktober 2005 Del Skrevet 28. oktober 2005 jeg vil bare si takk for at du delte disse tankene med oss andre. Jeg føler det også på samme måte, og akkurat de samme følelsene. Det er nok et ønske om bekreftelse. her om dagen var det en jente i koret som fikk et eptileptisk anfall og alle stormet til for å hjelpe henne., jeg skammer meg over å si det men jeg skulle ønske at jeg var i fokus for oppmerksomhetene selv om jeg vet at anfall av denne typen ikke er noe å trakte etter. Men jeg har ikke gjort noe i praksis, feks tatt overdoser, kuttet meg opp for å få oppmerksomhet, men det er noe jeg drømmer og tenker om. Får liksom ikke nok av oppmerksomhet føler meg. Selv om jeg har ligget på sykehus mange ganger. Men jeg tror det er klokt å være bevisst sitt eget tankemønster her og prøve å finne ut hva som gjør at man får disse tankene Bra du ikke har tatt overdoser for å bli pumpet, eller kuttet deg opp for å vise det, for da vil du ikke få den type oppmerksomhet du ønsker deg. Til slutt blir du bare sett på som en som er gal etter oppmerksomhet og som tar overdoser for å få oppmerksomhet. Det blir gjennomskuet... når det blir så ekstremt altså. De fleste har vel forståelse for at en kan ta en overdose et par ganger om man er kjempedeprimert eller kutte seg opp. Men når en gjør det igjen og igjen eller viser fram kuttene sine hele tiden, blir det noe annet. En vil nok bli nærmest latterliggjort og hånet bak ryggen sin. Samt at det må være en enorm belastning psykisk for evt pårørende. mvh meg 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458765 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest også anonym doler i dag Skrevet 28. oktober 2005 Del Skrevet 28. oktober 2005 Bra du ikke har tatt overdoser for å bli pumpet, eller kuttet deg opp for å vise det, for da vil du ikke få den type oppmerksomhet du ønsker deg. Til slutt blir du bare sett på som en som er gal etter oppmerksomhet og som tar overdoser for å få oppmerksomhet. Det blir gjennomskuet... når det blir så ekstremt altså. De fleste har vel forståelse for at en kan ta en overdose et par ganger om man er kjempedeprimert eller kutte seg opp. Men når en gjør det igjen og igjen eller viser fram kuttene sine hele tiden, blir det noe annet. En vil nok bli nærmest latterliggjort og hånet bak ryggen sin. Samt at det må være en enorm belastning psykisk for evt pårørende. mvh meg nei jeg ønsker ikke denne type oppmerksomhet, spesielt ikke i forhold til min familie. Og hadde det skjedd meg så hadde jeg nok blitt rimelig flau. Men er det også tegn på personlighetsforstyrrelse å bare fantasere om å være syk? eller å få omsorg? Når man ikke gjør noe fysisk for å få det men det bare fungerer på tankenivå? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458768 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anni.para Skrevet 28. oktober 2005 Del Skrevet 28. oktober 2005 nei jeg ønsker ikke denne type oppmerksomhet, spesielt ikke i forhold til min familie. Og hadde det skjedd meg så hadde jeg nok blitt rimelig flau. Men er det også tegn på personlighetsforstyrrelse å bare fantasere om å være syk? eller å få omsorg? Når man ikke gjør noe fysisk for å få det men det bare fungerer på tankenivå? nei, det tror jeg ikke er tegn på personlighetsforstyrrelse. de som har det mangler vel heller den sperren vi andre har, når det gjelder å utføre? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1458775 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest også anonym doler i dag Skrevet 28. oktober 2005 Del Skrevet 28. oktober 2005 nei, det tror jeg ikke er tegn på personlighetsforstyrrelse. de som har det mangler vel heller den sperren vi andre har, når det gjelder å utføre? det er vel det jeg ønsker å tro også. Kanskje slike tanker er mer vanlig en hva folk ønsker å innrømme? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203702-hvorfor-er-det-s%C3%A5nn-nils-h-dahl/#findComment-1459461 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.