trist på tross av det gode

[tresko]

jeg er en kvinne på 40 år som sliter med å glede meg over livet mitt. Jeg hadde en oppvekst som på mange måter var utrygg. Jeg hadde en far som drakk mye og en mor som hadde det man på den tiden kalte nerveproblemer. Hun var tidvis veldig god og kjærlig og tidvis veldig lunefull og sint. De siste tre årene er begge døde. Det er både vemodig og lettende. Det har alltid vært så mye konflikter med dem. Det jeg nå har igjen av den familien er en bror som jeg oppfatter som veldig slem. Når jeg leser om psykopater så er det veldig mye som stemmer med hans oppførsel. Vi har nå etter at den siste av foreldrene våre døde vært igjennom et arveoppgjør. Jeg har blitt skjelt ut og manipulert med på svært aggresiv måte. Jeg er vandt med aggresivitet fra ham, men han er verre enn tidligere. (kun verbalt)

Ved siden av dette har jeg de siste fire årene giftet meg med en mann som jeg er veldig glad i, jeg har fått to skjønne unger, og jeg lever et aktivt liv sammen med gode nære venner. Paradokset er at jeg ikke klarer å holde fokus på det som er godt i livet mitt. Hver dag og flere ganger om dagen blir jeg innhentet av triste og sinte tanker om det som har vært. Og jeg føler at jeg har en klump av sinne og redsel og tristhet i magen som legger en demper på alt annet. Dette har vært spesielt framtredende de siste tre fire årene. Er dette noe som er naturlig etter det som har skjedd og som bare trenger tid, eller er det noe jeg bør gjøre noe aktivt med. Hva bør jeg i tilfelle gjøre?

tresko

[Bitis Gabonica]

Det virker som du har veldig mye tungt du bare går og bærer på, som du ikke får bearbeidet.

Det lurerste du gjør er nok å kontakte fastlegen din som både kan hjelpe deg med samtaler, samt henvise videre i systemet (til en psykolog).