Forandrer folk seg når de får hund?

[Gjest hunde lurer]

Virker som noen som skaffer seg hund forandrer hele livet sitt. Nå dreier alt seg om hunden, må sitte hjemme med hunden, snakker bare om den osv. Nesten i like stor grad som folk som får barn.

Er det vanlig at en hund tar opp all tid? Eller er det bare enkelte som er litt vel ekstreme når det gjelder hunden? Det er vel ikke meningen at alt annet man før gjorde skal stoppe opp pga den, og at man ikke kan være borte fra den i løpet av dagen nesten?

Eller?

[Gjest Shira12]

Vi har ikke forandret oss så mye etter at vi fikk hund.

Men det er jo klart, vi har jo ansvaret for den, kan ikke reise langt vekk uten pass til den.

Litt prater jeg om den, men det er ikke hunden som er hovedtemaet når jeg prater med folk.

Har du en valp, må man faktisk bruke mye tid på den i starten. Den kan ikke være alene lenge av gangen osv.

Når hunden er større kan den være hjemme en arbeidsdag, men en bør hjem og lufte den, før en f.eks reiser på kafe med venner og skravler i flere timer.

Men som sagt, det er ett ansvar, samme som en har ansvar for barnet sitt. Nå hadde vi barn fra før, kanskje derfor vi ikke har forandret oss så mye?

Og en blir jo glad i det lille beistet ;-) Bekymret når hunden er syk osv.

Hm, konklusjonen blir vel at man forandrer seg på den måten at man har ansvar for ett annet levende vesen som krever en del.

[Gjest hunde lurer]

Vi har ikke forandret oss så mye etter at vi fikk hund.

Men det er jo klart, vi har jo ansvaret for den, kan ikke reise langt vekk uten pass til den.

Litt prater jeg om den, men det er ikke hunden som er hovedtemaet når jeg prater med folk.

Har du en valp, må man faktisk bruke mye tid på den i starten. Den kan ikke være alene lenge av gangen osv.

Når hunden er større kan den være hjemme en arbeidsdag, men en bør hjem og lufte den, før en f.eks reiser på kafe med venner og skravler i flere timer.

Men som sagt, det er ett ansvar, samme som en har ansvar for barnet sitt. Nå hadde vi barn fra før, kanskje derfor vi ikke har forandret oss så mye?

Og en blir jo glad i det lille beistet ;-) Bekymret når hunden er syk osv.

Hm, konklusjonen blir vel at man forandrer seg på den måten at man har ansvar for ett annet levende vesen som krever en del.

Ok, men noen jeg kjenner har sluttet med alt etter at de fikk hund for de må jo være hjemme med den. De går tur da med hunden. Det høres så vanvittig kjedelig og feil ut at de nå bare skal være hjemme og dulle med en hund... Klart en valp trenger mye omsorg, og det er et levende vesen, men at en hund skal omvelte like mye om ikke mer på livet som en unge synes jeg blir litt sært..

[Gjest Shira12]

Ok, men noen jeg kjenner har sluttet med alt etter at de fikk hund for de må jo være hjemme med den. De går tur da med hunden. Det høres så vanvittig kjedelig og feil ut at de nå bare skal være hjemme og dulle med en hund... Klart en valp trenger mye omsorg, og det er et levende vesen, men at en hund skal omvelte like mye om ikke mer på livet som en unge synes jeg blir litt sært..

Jeg har sagt det flere ganger, at det faktisk er mer pass med en valp, enn en baby ;-)

Men det går seg nok til etterhvert. Nå er de opptatt av dette nye i familien, som tar mye tid (iallefall i starten).

Folk må jo nesten få velge hva de vil selv? Vil de ikke være sosiale, så neivel, da får de heller gå turer med hunden da.

Men en hund MÅ jo gåes tur med, og vi mennesker har godt av turen også. ;-)

[Osiris]

Folk blir litt smågale på en artig måte av sånt. Valpen er så nydelig og så kos og omsorgstrengende så. I tillegg er det kjempedeilig å kose og dulle og leke med en hund. Men det går over. Akkurat som at småbarnsforeldre etterhvert syns det er ok å komme seg ut å snakke voksenspråk så forandrer de fleste hundeeiere seg også tilbake til normalen

[Gjest hunde lurer]

Jeg har sagt det flere ganger, at det faktisk er mer pass med en valp, enn en baby ;-)

Men det går seg nok til etterhvert. Nå er de opptatt av dette nye i familien, som tar mye tid (iallefall i starten).

Folk må jo nesten få velge hva de vil selv? Vil de ikke være sosiale, så neivel, da får de heller gå turer med hunden da.

Men en hund MÅ jo gåes tur med, og vi mennesker har godt av turen også. ;-)

Joda, men jeg begynner å bli rimelig lei av at det eneste som det snakkes om (det eneste som skjer i verden virker det som) er det denne hunden gjør.

[Osiris]

Joda, men jeg begynner å bli rimelig lei av at det eneste som det snakkes om (det eneste som skjer i verden virker det som) er det denne hunden gjør.

Det kan jeg forstå. Men småbarnsforeldre er akkurat likedan. Man merker det ikke sjøl, så jeg velger å være litt overbærende med både nybakte hundeeiere og småbarnsforeldre

[Gjest Shira12]

Joda, men jeg begynner å bli rimelig lei av at det eneste som det snakkes om (det eneste som skjer i verden virker det som) er det denne hunden gjør.

Skjønner hva du mener, og at du er lei.

Er som Osiris sier, småbarn og hunder, man må være litt overbærende ;-)

Men jeg er enig med deg altså. Det er akkurat slik når vi har en kveld ute med venner, vi koser oss og vil prate voksenprat, mens mange vil bare prate om barn.

[Osiris]

Skjønner hva du mener, og at du er lei.

Er som Osiris sier, småbarn og hunder, man må være litt overbærende ;-)

Men jeg er enig med deg altså. Det er akkurat slik når vi har en kveld ute med venner, vi koser oss og vil prate voksenprat, mens mange vil bare prate om barn.

Som den eneste barnløse i venninneflokken var det hardt å holde ut enkelte ganger når alt dreide seg om bleier og tenner og nye ord med mere.

Men jeg regna med at jeg hadde vært enda verre enn dem om jeg hadde hatt barn så jeg valgte å være overbærende. Men det hendte jeg sa i fra at nå tar vi en time uten babysnakk.

[Gjest Ramina]

Det er et ordtak som sier "det tankene er fylt med renner munnen over av"

Og det stemmer nok godt på de fleste nybakte hundeeiere eller nybakte foreldre osv.

Jeg kjenner folk som har tatt seg fri fra jobben første uka de har hatt en ny hvalp hjemme, og de har ligget på madrass på gulvet for å knytte bånd

Og jeg kjenner folk som har fått ny hund men hvor de ikke inkludrerer denne i alle ting ellers i livet.

Det positive er jo at et slikt engasjement vitner om mye kjærlighet og ansvar for det nye familiemedlemmet, og det er jo veldig viktig.

Men jeg kjenner til din frustrasjon...hadde det slik med min søster, selv om ungene hennes ble større og større så var det sjelden råd å snakke om voksenting med henne.

Annenhver setning var fylt av informasjon om hva ungene hadde gjort for sprell, hvor mye eller lite de hadde spist, om de hadde rennabæsj, hvordan de hadde sovet osv.

Rimelig frustrerende.

Det beste du kan gjøre er vel å si noe sånt som at du synes det er kjempekoselig at vedkommende har fått seg hund og stortrives slik med denne.

Men at - ikke for å være sær - så savner du å kunne prate om litt annet enn denne hårbyltet i ny og ne.

Vedkommende kan vel kanskje ta med seg hunden på besøk til andre, og du kan vel kanskje besøke dem?

Hva med å bli med på en av gåturene i ny og ne, godt for kroppen er det iallefall.

Er det en god venn så vil nok vedkommende skjønne at iveren rundt den nye krabaten ikke nødvendigvis vil være like stor hos vennene rundt som hos en selv.

[Gjest Shira12]

Som den eneste barnløse i venninneflokken var det hardt å holde ut enkelte ganger når alt dreide seg om bleier og tenner og nye ord med mere.

Men jeg regna med at jeg hadde vært enda verre enn dem om jeg hadde hatt barn så jeg valgte å være overbærende. Men det hendte jeg sa i fra at nå tar vi en time uten babysnakk.

Det skjønner at kunne være hardt.

Kanskje er jeg veldig ops på dette med at jeg ikke skal overkjøre folk med babyprat, fordi jeg i nær familie hadde noen var ufrivillig barnløse.

Så fint at du sier ifra. Håper mine venner kan gjøre det, om jeg en dag er for oppheng i guttungen sine siste bragder, eller hunden.

[Gjest lurulf]

Hundeeiere er forskjellige, de som alle andre.

Det er bare naturlig at man er veldig opptatt av valpen når den er ny i huset, det skulle bare mangle.

Å ha hund er tidkrevende, et stort ansvar. Det er viktig å være klar over før man anskaffer seg hund på impuls.

Vi valgte å være forverter til en shæfer for en førerhundskole et år, for å teste ut hvordan hundehold ville fungere for vår familie.

Det var utrolig trist å gi fra seg hunden, men det var også med lettelse fordi vi ble mye mer bundet enn vi hadde regnet med.

Jeg har en venn som "lider" litt under konas hundehold. Hunden er åtte år, likevel klarer hun ikke å være borte fra hunden mer enn noen timer om gangen.

De får aldri brukt alle bonuspoengene hans til fly fordi hun ikke vil overlate hunden til andre. De sier stadig neitakk til å delta på arrangement pga dyret.

Da har det gått for langt etter min mening.

[Kat-1]

Hundeeiere er forskjellige, de som alle andre.

Det er bare naturlig at man er veldig opptatt av valpen når den er ny i huset, det skulle bare mangle.

Å ha hund er tidkrevende, et stort ansvar. Det er viktig å være klar over før man anskaffer seg hund på impuls.

Vi valgte å være forverter til en shæfer for en førerhundskole et år, for å teste ut hvordan hundehold ville fungere for vår familie.

Det var utrolig trist å gi fra seg hunden, men det var også med lettelse fordi vi ble mye mer bundet enn vi hadde regnet med.

Jeg har en venn som "lider" litt under konas hundehold. Hunden er åtte år, likevel klarer hun ikke å være borte fra hunden mer enn noen timer om gangen.

De får aldri brukt alle bonuspoengene hans til fly fordi hun ikke vil overlate hunden til andre. De sier stadig neitakk til å delta på arrangement pga dyret.

Da har det gått for langt etter min mening.

Jeg liker heller ikke å overlate hundene mine til andre.

Kan til nød overlate dem til mine foreldre når jeg skal ut å reise, men jeg er altid bekymra for at de ikke skal klare med dem..

Hunden blir et familiemedlem og jeg som eier mener jeg kjenner dem best. Kjenner rutinene og behovene dems.

Å ha hunder blir en livsstil for mange. Jeg for min del har stort utbytte av å ha hund, men kan skjønne at det kan virke uforståelig for noen at jeg sier neitakk til å feks gå ut en kveld pga hundene. Har jeg hatt en lang arbeidsdag og hundene har vært alene nesten hele dagen, så prioriterer jeg å være sammen med dem =)

[Gjest lurulf]

Jeg liker heller ikke å overlate hundene mine til andre.

Kan til nød overlate dem til mine foreldre når jeg skal ut å reise, men jeg er altid bekymra for at de ikke skal klare med dem..

Hunden blir et familiemedlem og jeg som eier mener jeg kjenner dem best. Kjenner rutinene og behovene dems.

Å ha hunder blir en livsstil for mange. Jeg for min del har stort utbytte av å ha hund, men kan skjønne at det kan virke uforståelig for noen at jeg sier neitakk til å feks gå ut en kveld pga hundene. Har jeg hatt en lang arbeidsdag og hundene har vært alene nesten hele dagen, så prioriterer jeg å være sammen med dem =)

Jeg sammenligner det å ha barn med det å ha hund.

Selv har jeg vokst opp med hund.

Har man barn, så velger men barnevakter som man stoler på om man skal bort. Det samme med hunden. Det som overrasket meg mest som hundeeier, var at det var så mye vanskeligere å få hundevakt enn barnevakt.

Vi hadde snakket med familie og venner på forhånd for å se om noen kunne tenke seg å ha hunden litt. Selv de som hadde gitt sterkt uttrykk for at de gjerne ville "låne" hunden av og til trakk seg da det kom til stykke.

Ikke misforstå, det var ikke noen vanskelig eller bråkete valp. Vi fikk mye skryt fra førerhundskolen for oppdragelsen vi gav den.