Skolene i Norge for dårlige, håndverkere skal bli akademikere

[keinstein]

Mange håndverksfagbedrifter klager nå over de offentlige skolene, at elever som skal opp til svenneprøve ikke har de nødvendige håndverksmessige kunnskaper. Skolene vil utdanne dem til akademikere, mens arbeidsmarkdet vil ha håndverkere.

I våres måtte en sensor (mester) stryke 74% av elevene til svenneprøven. Det elevene laget var fagmessig stygt og unøyaktig. De hadde for lite håndverksmessig trening og opplæring. Det ødela motivasjonen til elevene og mange ga opp.

Noen erfaringer?

[Gjest papirtiger]

Håndverkene kunne med fordel gått flere år på skolen.

Hvorfor skal man velge mellom godt håndverk og gode allmennkunnskaper?

Selv med ett ekstraår så ville håndverkere hatt veldig god lønn med tanke på utdanningslengde.

[keinstein]

Håndverkene kunne med fordel gått flere år på skolen.

Hvorfor skal man velge mellom godt håndverk og gode allmennkunnskaper?

Selv med ett ekstraår så ville håndverkere hatt veldig god lønn med tanke på utdanningslengde.

Jeg tror også at de unge kunne valgt yrkesrettet utdannling mye tidligere. Fler og fler faller mellom to stoler, tilbudene er ikke egnet for mange. Tilbudet skal være likt for alle, så når ingen er like, så faller mange utenfor.

Fler og fler tilbringer de siste åra på grunnskole uten å lære noe som helst. Å tvinge mennesker slår tilbake, da mennesker ikke lar seg tvinge. Andelen analfabeter (funksjonelle) som går ut av 10. klasse øker jevnt. Jeg tror mange av disse kunne klart seg bedre om de fikk tilbud som ikke genererer så mye ulyst og vrangvilje/skulk/sabotasje.

Mange egner seg ikke for teori, og vil kun ødelegge og oppta ressurser til ingen nytte. Man skulle tro at de fikk litt ut av det, men trekker du fra det de har forstyrret de andre i den prosessen, så tror jeg regnestykket ikke går opp.

Jeg selv hadde et år teori på yrkesskole da jeg var 18 år, og jeg hadde ikke makta mer. Måtte jeg gått et år til, så hadde jeg ikke fullført. Senere fikk jeg mer motivasjon og gikk mer skole. Det holdt hardt de siste to åra på grunnskole, og det var ca 25 av 300 som heller skulle fått yrkesrettet utdanning. De laget så mye trøbbel og ødela forferdelig mye for de andre.

[Prozak]

Håndverkene kunne med fordel gått flere år på skolen.

Hvorfor skal man velge mellom godt håndverk og gode allmennkunnskaper?

Selv med ett ekstraår så ville håndverkere hatt veldig god lønn med tanke på utdanningslengde.

"Håndverkene kunne med fordel gått flere år på skolen."

Maken til tull. Finn én grunn til at en 4-årig håndtversutdannelse skal ha nytte av mer enn 2 år skole.

"Hvorfor skal man velge mellom godt håndverk og gode allmennkunnskaper?"

Allmennskunnskaper? Hva har det med saken å gjøre? Her tror jeg du har misforstått problemstillingen grundig.

"Selv med ett ekstraår så ville håndverkere hatt veldig god lønn med tanke på utdanningslengde."

Igjen - hva har det med saken å gjøre? Ekstraår? Når problemet er at veldig mye unyttig teori i forhold til fagfeltet tar så mye plass at de ikke lærer håndtverket?

Sorry, men dette har jeg ganske god greie på. Jeg har vært håndverker selv, og har jobbet mye både med og i bransjen.

"........................................."

[Speak]

Og værre blir det. Flere timer i allmenfag og færre yrkesrettede fag. Grusomt. Det er måte på hvor mye norsk, engelsk og matte f.eks. en snekker trenger. (Fikk denne infoen fra en nær bekjent som fortalte at ho antagelig mistet jobben fra neste høst ettersom ho underviser yrkesrettet fag....)

Nei, mer yrkesrettet + at allmennfagene bør i hovedsak være rettet direkte mot fag. (Må jo kunne regne ut lengder, bredder, flatemål o.l. for å kunne være snekker.....)

[keinstein]

Og værre blir det. Flere timer i allmenfag og færre yrkesrettede fag. Grusomt. Det er måte på hvor mye norsk, engelsk og matte f.eks. en snekker trenger. (Fikk denne infoen fra en nær bekjent som fortalte at ho antagelig mistet jobben fra neste høst ettersom ho underviser yrkesrettet fag....)

Nei, mer yrkesrettet + at allmennfagene bør i hovedsak være rettet direkte mot fag. (Må jo kunne regne ut lengder, bredder, flatemål o.l. for å kunne være snekker.....)

Er det ikke slik at alle må gå et år med samme pensum for alle yrkesfag? I hvert fall var det noen frisørspirer jeg kjente som hoppa av pga det. Vel, vi får imoportere det vi ikke har. Murere, forskalere, elektrikere og tømrere er det så dårlige kunnskapsnivå på at det er krise.

F eks gullsmeder er nå så dårlige at ingen vil ha dem. De drømmer for mye om raske veien til stor kunstner og berømmelse, mens ingen vil drive produksjon, som jo er 90% av faget. dyktige fattere er etterspurt og godt betalt. Men vi kan hente thailendere! Billig og bra. Men de får ikke arbeidstillatlse.

[Gjest papirtiger]

"Håndverkene kunne med fordel gått flere år på skolen."

Maken til tull. Finn én grunn til at en 4-årig håndtversutdannelse skal ha nytte av mer enn 2 år skole.

"Hvorfor skal man velge mellom godt håndverk og gode allmennkunnskaper?"

Allmennskunnskaper? Hva har det med saken å gjøre? Her tror jeg du har misforstått problemstillingen grundig.

"Selv med ett ekstraår så ville håndverkere hatt veldig god lønn med tanke på utdanningslengde."

Igjen - hva har det med saken å gjøre? Ekstraår? Når problemet er at veldig mye unyttig teori i forhold til fagfeltet tar så mye plass at de ikke lærer håndtverket?

Sorry, men dette har jeg ganske god greie på. Jeg har vært håndverker selv, og har jobbet mye både med og i bransjen.

"........................................."

Jada.

[Prozak]

Jada.

Du fornekter deg selvfølgelig ikke.

"............................................"

[Prozak]

Er det ikke slik at alle må gå et år med samme pensum for alle yrkesfag? I hvert fall var det noen frisørspirer jeg kjente som hoppa av pga det. Vel, vi får imoportere det vi ikke har. Murere, forskalere, elektrikere og tømrere er det så dårlige kunnskapsnivå på at det er krise.

F eks gullsmeder er nå så dårlige at ingen vil ha dem. De drømmer for mye om raske veien til stor kunstner og berømmelse, mens ingen vil drive produksjon, som jo er 90% av faget. dyktige fattere er etterspurt og godt betalt. Men vi kan hente thailendere! Billig og bra. Men de får ikke arbeidstillatlse.

"Er det ikke slik at alle må gå et år med samme pensum for alle yrkesfag?"

Jeg lurer på om det ikke er sånn nå, ja. Den gang jeg gikk på elektro irriterte jeg meg over at de hadde slått sammen grunnkurs svakstrøm og sterkstrøm - det var kun sterkstrøm jeg ville drive med.

Og ikke så lenge etter at jeg gikk på skolen slo de sammen elektro og mekaniske fag (tidl. maskin & mekk), hvis jeg ikke husker feil.

Med tanke på de teoretiske "evnene" til de fleste som gikk "maskin og mekk" der jeg gikk på skole, så kan jeg tenke meg det ble interessant. Det matematiske og teoretiske pensumet vi hadde det første året på elektro var på høyde med 2, og til dels 3 klasse matematikk på allmenfag.

Så - vil du bli baker, snekker eller noe annet håndverkfaglig, så må du gå samme grunnkurs som de som vil bli snekkere, rørleggere, elektrikere, bilmekanikere o.s.v. Det sier seg selv at det ikke er plass til mye faglig innhold pr. fag da. Snart må man ha høyskoleutdannelse for å bli håndtverker også - bare vent å se.

"............................................"

[Gjest papirtiger]

Du fornekter deg selvfølgelig ikke.

"............................................"

Ville bare gi deg et tegn på at jeg har lest innlegget ditt

[Speak]

Er det ikke slik at alle må gå et år med samme pensum for alle yrkesfag? I hvert fall var det noen frisørspirer jeg kjente som hoppa av pga det. Vel, vi får imoportere det vi ikke har. Murere, forskalere, elektrikere og tømrere er det så dårlige kunnskapsnivå på at det er krise.

F eks gullsmeder er nå så dårlige at ingen vil ha dem. De drømmer for mye om raske veien til stor kunstner og berømmelse, mens ingen vil drive produksjon, som jo er 90% av faget. dyktige fattere er etterspurt og godt betalt. Men vi kan hente thailendere! Billig og bra. Men de får ikke arbeidstillatlse.

Ja, det er utrolig. Skulle selv funnet en blikkenslager for ansettelse, men de finnes ikke de heller... De veldig få som fullfører skolen er i hovedsak ubrukelige.

[keinstein]

Ja, det er utrolig. Skulle selv funnet en blikkenslager for ansettelse, men de finnes ikke de heller... De veldig få som fullfører skolen er i hovedsak ubrukelige.

Skrivebordspedagogikk.

Markedet ignoreres og ingen spør bransjen. I departementene sitter folk som tror at det bare er å stille krav og så kommer alle og oppfyller dem. Akademikere har en lei tendens til å forakte håndverk. Når skal de fatte at det ikke er de skarpeste akademikerspirene som søker seg til håndverk, men trauste slitere med "tålmodige hender"?

De søker håndverk fordi de selv mener de egner seg til det og har lyst. De fleste har gått lei av skole. Når de så blir presset til likevel å lære mer teori, så gir de opp.

Undervisningen burde tilpasses elevene, markedet og menneskene.

En fyr jeg vet om, sluttet på kokkeskolen pga at han ikke greide å stå opp så tidlig om morran og lære så mye teori, og han fikk omtrent ikke ta i mat før det var gått to år. Det samme gjorde 7 andre i klassen hans, dermed var klassen halvert, og rensket for talenter. Læreren sa at alle de som kunne bli til noe bra, slutta. Lærerens motivasjon skrantet med bare halvt interesserte elever. De som var igjen hadde bare "kunstnertrang" til bli gourmetkokker og tjene svære kroner, akkurat som i gullsmedfaget. Læreren vet at det kun skjer med noen ytterst få.

[Speak]

Skrivebordspedagogikk.

Markedet ignoreres og ingen spør bransjen. I departementene sitter folk som tror at det bare er å stille krav og så kommer alle og oppfyller dem. Akademikere har en lei tendens til å forakte håndverk. Når skal de fatte at det ikke er de skarpeste akademikerspirene som søker seg til håndverk, men trauste slitere med "tålmodige hender"?

De søker håndverk fordi de selv mener de egner seg til det og har lyst. De fleste har gått lei av skole. Når de så blir presset til likevel å lære mer teori, så gir de opp.

Undervisningen burde tilpasses elevene, markedet og menneskene.

En fyr jeg vet om, sluttet på kokkeskolen pga at han ikke greide å stå opp så tidlig om morran og lære så mye teori, og han fikk omtrent ikke ta i mat før det var gått to år. Det samme gjorde 7 andre i klassen hans, dermed var klassen halvert, og rensket for talenter. Læreren sa at alle de som kunne bli til noe bra, slutta. Lærerens motivasjon skrantet med bare halvt interesserte elever. De som var igjen hadde bare "kunstnertrang" til bli gourmetkokker og tjene svære kroner, akkurat som i gullsmedfaget. Læreren vet at det kun skjer med noen ytterst få.

Ja, det er leit at de som duger til noe innen håndverk skal "slakes" pga. at de ikke orker så mye teori. Jeg nekter å tro at du blir en bra kokk om du ikke lager mat!!!

Men jeg står også fast på at noe teori skal de ha. Konsentrert på hva de trenger i sitt fag + litt til å mestre dagliglivet.

Det mener jeg til tross for at jeg er en såkalt akademiker, men har en gubbe som er håndtverker, så jeg får heldigvis innputt fra begge hold og ser at vi trenger begge deler.

Skulle bare ønske at alle ble motivert til å bli best mulig innen sitt interesseområde.

[keinstein]

Ja, det er leit at de som duger til noe innen håndverk skal "slakes" pga. at de ikke orker så mye teori. Jeg nekter å tro at du blir en bra kokk om du ikke lager mat!!!

Men jeg står også fast på at noe teori skal de ha. Konsentrert på hva de trenger i sitt fag + litt til å mestre dagliglivet.

Det mener jeg til tross for at jeg er en såkalt akademiker, men har en gubbe som er håndtverker, så jeg får heldigvis innputt fra begge hold og ser at vi trenger begge deler.

Skulle bare ønske at alle ble motivert til å bli best mulig innen sitt interesseområde.

"Men jeg står også fast på at noe teori skal de ha. Konsentrert på hva de trenger i sitt fag + litt til å mestre dagliglivet."

Enig, og bransjene må få være med å definere hva som trengs.

Myndighetene lager mer forskrifter som fagfolkene skal forholde seg til og det krever mer utdannelse. Meningen er god: produktene og tjenestene skal bli bedre. Men bakkekontakten mangler.

De nekter å se på hvilke "råvarer" de har å jobbe med, nemllig elevene. Med feil råvarer eller feil foredling kan ikke produktet bli bra. Elevene er slik de er, og det må vi forholde oss til, selv om ønsketenkingen er aldri å intens og uansett hvor mange som ønsker, så vil det ikke bli oppfylt.

Sett på en annen måte: hvis lista settes utenfor rekkevidde av halvparten av elevene, hvem er det som kommer over den? Bransjene sier at de som kommer over er ubrukelige til formålet deres. Prosessen filtrerer ut feil type mennesker: mennesker som ikke har interesse av fagets dagligliv, og med feil motivering, uten den trauste innstillingen og pågangsmotet.

Den typen pågangsmot som kreves for å bli akademiker er ikke den typen som trengs for å bli en god håndverker.

Jeg vet at en 10. klasse elev ikke har lært praktiske ting, f eks er de ikke i stand til å kontoføre et bilag, og ikke skrive en selvangivelse. Tro det eller ei, men det ganske vanlig. Mange kan ikke tegne en enkel målsatt tegning, andre kan ikke fatte hva en advokat har av oppgaver i samfunnet. Andre vet ikke hva lover og forskrifter er. Andre kan ikke en gang koke et egg, sy i en knapp, brette en skjorte, vaske klær eller vaske et badekar. Men gode karakterer har de.