Ekspertsvar NHD:Hvorfor ikke kognitiv terapi mot depresjon?

[Cilien]

Hei. Jeg har lest flere steder at det mest er kognitiv terapi som er virksom på derpresjoner. Jeg er selv diagnosisert med moderat depresjon, og gikk først til psykolog i 2 år. (går også på medisiner). Hun drev med det jeg tipper er psykodynamisk terapi. Det samme gjør hun jeg går til nå.

Selv har jeg nå begynt å bruke en slags selvhjelsbok av en som heter Aarøe, og det er egentlig først etter dette at jeg føler det går bedre!!Dette er en bok som tar utgangspunkt i kognitiv terapi, og der du blant annet gjør en masse øvelser for å forandre tankemønsteret ditt.Anbefales!

Lurer egentlig litt på hvorfor ikke flere psykologer bruker denne terapiformen (kognitiv terapi) når det ser ut som (i følge undersøkelser også) at denne kanskje virker best??!! Er det rett og slett fordi de ikke har lært seg den? Og hvorfor går de ikke da på etterutdanningskurs el.l? Eller er det kanskje veldig tidkrevende? Eller er de ikke enige i undersøkelsene?

Det er ikke det at de psykologene jeg har hatt ikke har hjulpet meg noe som helst, for de er gode og flotte på alle måter, men det er bare det at jeg synes det hele tar så lang TID, mens det jeg nå driver med litt på egenhånd føler jeg hjelper mer her og nå. Og så får det meg til å ta mer ansvar selv.

Vel, det var bare noen tanker fra en liten pasient/klient/bruker (eller hva nå det rette ordet er nå for tiden).

[Jeg er en annen]

Sammenlignet med psykodynamisk terapi er teorien bak kognitiv terapi enkel å forstå og tar mindre tid å lære. Jeg tror det er litt tilfeldig at du har møtt psykologer som ikke benytter kognitiv terapi, for denne terapiformen er veldig vanlig nå -- mer vanlig enn psykodynamisk terapi, vil jeg tro.

Hvilken terapiform man har mest nytte av vil nok ofte variere fra pasient til pasient.

[Gjest papirtiger]

Ville nok heller si at du har hatt litt (u)flaks som har møtt på to psykodynamikere. Det er ikke så veldig mange av dem..

Men ja, kognitiv terapi er foretrukket behandlingsform mot depresjon.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spørsmålet er særdeles godt.

Innen alle andre spesialiteter er det en sevfølge at behandlerne til enhver tid er oppdatert og gir den behandling som har dokumentert best effekt. Ved like god effekt velger en selvsagt den behandling som raskest gir effekt. Dette fordi det er av betydning for pasienten ikke bare å bli bra, men også tiden det tar å oppnå bedring. Likeledes vil en behandling som gir effekt med mindre ressursinnsats frigjøre behandlingsressurser til andre pasienter som også trenger behandling.

Innen andre disipliner enn psykiatri ville en til og med fått påtalefra tilsynsmyndighet om en ikke ga den mest moderne behandling.

Slik er det dssverre ikke innen psykiatrien - ennå. Sterke trosretninger har plassert sine folk i sentrale posisjoner i fagforeningene, og fortsatt har fagforeningene sterk styring med spesialistutdannelsen og dermed hva som er "god medisin".

Minst 75% av alle pasienter som innlegges i akuttavdelinger har rusmisbruk som hoved eller sideproblem. Tross dette er det vanskelig å få godkjent tjeneste ved rusavsnitt som tellende i spesialisering til psykiater, og foreløpig har ingen foreslått at det skal være obligatorisk.

Derimot skal en minst ha to års veiledning i psykodynamisk psykoterapi. Mine assistentleger må ofte lete i et helt år blant avdelinges ca 2000 søknader per år før de finner en person egnet og villig for denne terapiformen.

Nå er det imidlertid lys i tunnellen. Forhåpentligvis vil oppdragsgiver (de regionale helseforetakene) og ikke legeforeningen være premissleverandørene for spesialiseringen. De vil komme med kravspesifikasjoner til den varen de skal kjøpe (de ferdige spesialistene).

I dag er det underdekning på behandlere. Pasientene er glade om de i det hele tatt får en psykolog/psykiater. Dette vil endre seg. Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår.

Jeg gleder meg :-)

[Gjest Erdetvirkeligmulig]

Spørsmålet er særdeles godt.

Innen alle andre spesialiteter er det en sevfølge at behandlerne til enhver tid er oppdatert og gir den behandling som har dokumentert best effekt. Ved like god effekt velger en selvsagt den behandling som raskest gir effekt. Dette fordi det er av betydning for pasienten ikke bare å bli bra, men også tiden det tar å oppnå bedring. Likeledes vil en behandling som gir effekt med mindre ressursinnsats frigjøre behandlingsressurser til andre pasienter som også trenger behandling.

Innen andre disipliner enn psykiatri ville en til og med fått påtalefra tilsynsmyndighet om en ikke ga den mest moderne behandling.

Slik er det dssverre ikke innen psykiatrien - ennå. Sterke trosretninger har plassert sine folk i sentrale posisjoner i fagforeningene, og fortsatt har fagforeningene sterk styring med spesialistutdannelsen og dermed hva som er "god medisin".

Minst 75% av alle pasienter som innlegges i akuttavdelinger har rusmisbruk som hoved eller sideproblem. Tross dette er det vanskelig å få godkjent tjeneste ved rusavsnitt som tellende i spesialisering til psykiater, og foreløpig har ingen foreslått at det skal være obligatorisk.

Derimot skal en minst ha to års veiledning i psykodynamisk psykoterapi. Mine assistentleger må ofte lete i et helt år blant avdelinges ca 2000 søknader per år før de finner en person egnet og villig for denne terapiformen.

Nå er det imidlertid lys i tunnellen. Forhåpentligvis vil oppdragsgiver (de regionale helseforetakene) og ikke legeforeningen være premissleverandørene for spesialiseringen. De vil komme med kravspesifikasjoner til den varen de skal kjøpe (de ferdige spesialistene).

I dag er det underdekning på behandlere. Pasientene er glade om de i det hele tatt får en psykolog/psykiater. Dette vil endre seg. Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår.

Jeg gleder meg :-)

"Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår."

Tør jeg spørre når "snart" er? Vil det bli i min levetid? Er det virkelig utsikter til at det vil bli slik i nærmeste fremtid?

[Gjest blå ballong]

Spørsmålet er særdeles godt.

Innen alle andre spesialiteter er det en sevfølge at behandlerne til enhver tid er oppdatert og gir den behandling som har dokumentert best effekt. Ved like god effekt velger en selvsagt den behandling som raskest gir effekt. Dette fordi det er av betydning for pasienten ikke bare å bli bra, men også tiden det tar å oppnå bedring. Likeledes vil en behandling som gir effekt med mindre ressursinnsats frigjøre behandlingsressurser til andre pasienter som også trenger behandling.

Innen andre disipliner enn psykiatri ville en til og med fått påtalefra tilsynsmyndighet om en ikke ga den mest moderne behandling.

Slik er det dssverre ikke innen psykiatrien - ennå. Sterke trosretninger har plassert sine folk i sentrale posisjoner i fagforeningene, og fortsatt har fagforeningene sterk styring med spesialistutdannelsen og dermed hva som er "god medisin".

Minst 75% av alle pasienter som innlegges i akuttavdelinger har rusmisbruk som hoved eller sideproblem. Tross dette er det vanskelig å få godkjent tjeneste ved rusavsnitt som tellende i spesialisering til psykiater, og foreløpig har ingen foreslått at det skal være obligatorisk.

Derimot skal en minst ha to års veiledning i psykodynamisk psykoterapi. Mine assistentleger må ofte lete i et helt år blant avdelinges ca 2000 søknader per år før de finner en person egnet og villig for denne terapiformen.

Nå er det imidlertid lys i tunnellen. Forhåpentligvis vil oppdragsgiver (de regionale helseforetakene) og ikke legeforeningen være premissleverandørene for spesialiseringen. De vil komme med kravspesifikasjoner til den varen de skal kjøpe (de ferdige spesialistene).

I dag er det underdekning på behandlere. Pasientene er glade om de i det hele tatt får en psykolog/psykiater. Dette vil endre seg. Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår.

Jeg gleder meg :-)

Og erfaring, (har du glemt det?)

hvor mye teller behandlerens erfaring?

Jeg syns det er viktig.

[marlenexxx27]

Spørsmålet er særdeles godt.

Innen alle andre spesialiteter er det en sevfølge at behandlerne til enhver tid er oppdatert og gir den behandling som har dokumentert best effekt. Ved like god effekt velger en selvsagt den behandling som raskest gir effekt. Dette fordi det er av betydning for pasienten ikke bare å bli bra, men også tiden det tar å oppnå bedring. Likeledes vil en behandling som gir effekt med mindre ressursinnsats frigjøre behandlingsressurser til andre pasienter som også trenger behandling.

Innen andre disipliner enn psykiatri ville en til og med fått påtalefra tilsynsmyndighet om en ikke ga den mest moderne behandling.

Slik er det dssverre ikke innen psykiatrien - ennå. Sterke trosretninger har plassert sine folk i sentrale posisjoner i fagforeningene, og fortsatt har fagforeningene sterk styring med spesialistutdannelsen og dermed hva som er "god medisin".

Minst 75% av alle pasienter som innlegges i akuttavdelinger har rusmisbruk som hoved eller sideproblem. Tross dette er det vanskelig å få godkjent tjeneste ved rusavsnitt som tellende i spesialisering til psykiater, og foreløpig har ingen foreslått at det skal være obligatorisk.

Derimot skal en minst ha to års veiledning i psykodynamisk psykoterapi. Mine assistentleger må ofte lete i et helt år blant avdelinges ca 2000 søknader per år før de finner en person egnet og villig for denne terapiformen.

Nå er det imidlertid lys i tunnellen. Forhåpentligvis vil oppdragsgiver (de regionale helseforetakene) og ikke legeforeningen være premissleverandørene for spesialiseringen. De vil komme med kravspesifikasjoner til den varen de skal kjøpe (de ferdige spesialistene).

I dag er det underdekning på behandlere. Pasientene er glade om de i det hele tatt får en psykolog/psykiater. Dette vil endre seg. Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår.

Jeg gleder meg :-)

Det virker som at du er ukritisk til vitenskapelig dokumentasjon. Du nevner ikke problemer i forhold til validitet. Det er skummelt at folk med mye utdanning og mye yrkeserfaring er så ukritisk til en form for "bevis" som har så mange problematiske sider (f.eks. operasjonalisering av psykiske problemer).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Snart vil opplyste pasienter kunne velge blant behandlere som må dokumentere hva de tilbyr og de resultater de oppnår."

Tør jeg spørre når "snart" er? Vil det bli i min levetid? Er det virkelig utsikter til at det vil bli slik i nærmeste fremtid?

Jeg er sikker på at dette vil endre seg mye i løpet av 8-10 år.

Før hadde vi problemer med å rekruttere psykologer.

Da vi sist utlyste to stillinger, fikk vi 14 søkere. Flere meget kvalifiserte med lang og relevant erfaring etter studiet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og erfaring, (har du glemt det?)

hvor mye teller behandlerens erfaring?

Jeg syns det er viktig.

Erfaringens betydning er sannsynligvis overdrevet i forhold til psykoterapi.

Forskning har vist at erfarne assistentleger og nyutdannede spesialister har best resultater.

Det finnes intet vitenskapelig belegg for at de enorme krav enkelte psykoterapiretninger har til utdanning, veiledning, egenbehandling osv har noen som helst positiv effekt på de pasientene som behandles.

[Gjest Erdetvirkeligmulig]

Jeg er sikker på at dette vil endre seg mye i løpet av 8-10 år.

Før hadde vi problemer med å rekruttere psykologer.

Da vi sist utlyste to stillinger, fikk vi 14 søkere. Flere meget kvalifiserte med lang og relevant erfaring etter studiet.

Det er jo et skritt i riktig retning i det minste. Men vil det bli opprettet nok stillinger til at pasientene kan velge og vrake? Enhver kan vel kanskje starte privat, men alle har ikke råd til å velge og vrake privatpraktiserende uten støtte

[pablito]

Erfaringens betydning er sannsynligvis overdrevet i forhold til psykoterapi.

Forskning har vist at erfarne assistentleger og nyutdannede spesialister har best resultater.

Det finnes intet vitenskapelig belegg for at de enorme krav enkelte psykoterapiretninger har til utdanning, veiledning, egenbehandling osv har noen som helst positiv effekt på de pasientene som behandles.

Det er interessant og jeg tror deg så gjerne. All verdens utdanning er ikke svaret, men et brukbart verktøy , kreativitet til å bruke det samt gode kommunikasjonsevner.

Jeg har aldri trodd at det hjelper noe særlig å ligge på en sofa og assosiere mens behandleren sier, hm og ja.

Og så komme tilbake om en uke.

[Gjest blå ballong]

Erfaringens betydning er sannsynligvis overdrevet i forhold til psykoterapi.

Forskning har vist at erfarne assistentleger og nyutdannede spesialister har best resultater.

Det finnes intet vitenskapelig belegg for at de enorme krav enkelte psykoterapiretninger har til utdanning, veiledning, egenbehandling osv har noen som helst positiv effekt på de pasientene som behandles.

Jeg vet ikke om det har vært gjort mye forskning rundt temaet. Hva som gir forskningsresultater/vitenskapelig belegg avhenger av -hva- det forskes på, og -hvordan- det forskes.

Jeg tenker at erfaring har betydning i forhold til hvordan pasienten blir møtt. Det gjør noe med trygghet i behandlerrollen og forståelse for pasienten. Slik er det i livet, man blir sikrer på seg selv og sikrer i rollene med erfaring.

http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1080290538.29