Mor anmelder barnevernet - hva med eget ansvar?

[Ørkenvandreren]

Et barn er grovt mishandlet, og stefaren står tiltalt for dette.

Barnevernet var på hjemmebesøk hos familien (pga blåmerker på barnet) 2 uker før de livstruende skadene oppstod, men uten å foreta omsorgsovertagelse eller politianmeldelse.

Nå anmelder mor barnevernet fordi de ikke gikk til politiet med saken (!)

Helt på trynet spør du meg, her har moren åpenbart levd sammen med en voldelig mann (stefar) og visst at han mishandlet datteren hennes - uten å gjøre noe selv. Greit nok at kvinner kan ha vansker med å bryte ut av voldelige forhold, men her snakker vi om en mor som ikke en gang klarer å beskytte sin egen datter. Å ha noe ansvar selv, er tydeligvis ingen tanke som streifer henne, men barnevernet derimot - de har ansvaret for det som har skjedd(!).

Her er det behov for litt seriøs realitetsorientering, spør du meg.

Barneloven sier;

"§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. .....Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Jeg er vel i tvil om hun er skikket til å ha foreldreansvaret når hun ikke kan beskytte barnet sitt.

Hva mener du om det, og synes du barnevernet er den primære å anklage, eller mor, for "unnlatelsessynden"?

[Gjest swix]

Helt enig med deg!

[flisa]

det er så lett å dømme....

Det kan jo også se ut som moren har hatt besøk av barnevernet og sikkert ikke blitt trodd på at det ikke var hun som var påført skadene,- hun tør da selvsagt ikke oppsøke politiet heller,- hun regner vel med at barnevernet har med greie på slike saker enn politiet. Hun kan ha blitt truet av denne mannen og håpet at noen andre skulle ta affære -dette har vært for fryktelig for henne å ta innover seg.

Det finnes jo utallige slike saker hvor mor og barn -begge er truet. Du må forstå at hun ikke er helt på topp for å beskytte sitt barn da.

jeg dømmer ingen

[mrxx]

Enig med deg, dette har jeg aldri forstått en dritt av. Nå kan jeg bare kommentere dette på et generelt grunnlag fordi jeg ikke kjenne den aktuelle saken. Det kan jo være at moren er psykisk syk og ikke klarer å ta vare på seg selv en gang.

Men generelt så skjønner jeg ikke dette. Moren er jo såpass nær at hun ser det meste, barnevernet er kanskje på besøk en gang eller to og skal ha et større ansvar i å gripe inn. Det er en merkelig tankegang.

Hvis moren har varslet barnevernet om at hun trenger hjelp så blir det selvsagt annerledes.

Foreldrene klandrer også skolene for at barna deres oppfører seg dårlig. Det virker som om at eget ansvar ikke eksisterer.

Hvis mine barn oppfører seg dårlig så legger jeg ikke skylden på skolen for det, men noen gjør faktisk det.

[RZO]

Alle saker fortjener å bli sett fra ulike vinkler. Denne saken faller på sin egen urimelighet, og det skulle vel her være mer rett å anmelde mora for nettopp IKKE å ha sagt fra til politiet. Kan tolkes som sammensvergelse med den voldelige mannen. Hun har jo faktisk beskyttet ham. At hun har så store krefter til angripe barnevernet er i seg selv en indikasjon på at hun ikke er handlingslammet - og et argument for at hun selv burde tatt tak i saken i forhold til politianmeldelse. Har for øvrig ikke sett saken.

[RZO]

Enig med deg, dette har jeg aldri forstått en dritt av. Nå kan jeg bare kommentere dette på et generelt grunnlag fordi jeg ikke kjenne den aktuelle saken. Det kan jo være at moren er psykisk syk og ikke klarer å ta vare på seg selv en gang.

Men generelt så skjønner jeg ikke dette. Moren er jo såpass nær at hun ser det meste, barnevernet er kanskje på besøk en gang eller to og skal ha et større ansvar i å gripe inn. Det er en merkelig tankegang.

Hvis moren har varslet barnevernet om at hun trenger hjelp så blir det selvsagt annerledes.

Foreldrene klandrer også skolene for at barna deres oppfører seg dårlig. Det virker som om at eget ansvar ikke eksisterer.

Hvis mine barn oppfører seg dårlig så legger jeg ikke skylden på skolen for det, men noen gjør faktisk det.

Ikke helt uvanlig at barn med atferdsavvik, eller atferdsproblemer, blir beskyttet av foreldrene sånn til de grader. Ofte er det nettopp skolen som blir beskyldt for en "dårlig oppdrager" av disse foreldrene. Det de ikke har forstått er at det er de som har ansvaret for oppdragelsen. Skolen er et sted for læring - ikke oppdragelse. Det er ofte en sammenheng mellom barnet med atferdsproblem og foreldrenes fremtoning og generelle atferd. Man kan på en måte si at ting gjerne går i arv, også sosialt.

[KaVa]

Synes at moren har hovedansvaret, mens barneværnet sannsynligvis burde ha reagert de også.

Men hele situasjonen er jo forferdelig for den stakkars ungen!

[Gjest tidligere '!-o-!']

Enig med deg, dette har jeg aldri forstått en dritt av. Nå kan jeg bare kommentere dette på et generelt grunnlag fordi jeg ikke kjenne den aktuelle saken. Det kan jo være at moren er psykisk syk og ikke klarer å ta vare på seg selv en gang.

Men generelt så skjønner jeg ikke dette. Moren er jo såpass nær at hun ser det meste, barnevernet er kanskje på besøk en gang eller to og skal ha et større ansvar i å gripe inn. Det er en merkelig tankegang.

Hvis moren har varslet barnevernet om at hun trenger hjelp så blir det selvsagt annerledes.

Foreldrene klandrer også skolene for at barna deres oppfører seg dårlig. Det virker som om at eget ansvar ikke eksisterer.

Hvis mine barn oppfører seg dårlig så legger jeg ikke skylden på skolen for det, men noen gjør faktisk det.

"Foreldrene klandrer også skolene for at barna deres oppfører seg dårlig. Det virker som om at eget ansvar ikke eksisterer. Hvis mine barn oppfører seg dårlig så legger jeg ikke skylden på skolen for det, men noen gjør faktisk det."

Slik så jeg også alltid på det - før. Jeg har selv jobbet som lærer i 20 år og har sett dette utallige ganger. Ansvaret for barn og oppdragelse er i første rekke foreldrenes, men det kreves da at foreldrene vet hva som foregår, eller hva?

Selv opplevde jeg tilbakemeldinger på at barnet mitt ikke oppfærte seg slik h*n skulle hver gang det var foreldrekonferanse. Vi ville selv følge dette tett opp, ønsket tilbakemeldinger NÅR episonde skjedde sånn at vi kunne snakke med barnet mens det var ferskt, ikke to ganger om året. Og hva opplevde vi? Jo, at SKOLEN ikke fulgte opp avtaler men at de likevel forventet at vi skulle få en slutt på problemene. Vi som trodde at siden vi hadde en avtale, så gikk det bra så lenge vi ikke hørte noe. Så var det ny konferanse, og en ny rekke av klager, ny avtale - som igjen ble brutt av SKOLEN.

Ikke før jeg satte frem et svært tydelig krav om skriftlige tilbakemeldinger i en egen bok bedret tingene seg, men da hadde jeg altså gang på gang opplevd at avtalen om oppfølging ble brutt fra skolens side.

Jeg har ikke problemer med å se at barnet mitt har vært en ramp, men h*n er svært sjelden slik hjemme, her er det langt mellom episodene mens de skjedde daglig på skola. Jeg vil i alle fall gi skola skylda for at unotene fortsatte såpass lenge som de gjorde.

[mrxx]

"Foreldrene klandrer også skolene for at barna deres oppfører seg dårlig. Det virker som om at eget ansvar ikke eksisterer. Hvis mine barn oppfører seg dårlig så legger jeg ikke skylden på skolen for det, men noen gjør faktisk det."

Slik så jeg også alltid på det - før. Jeg har selv jobbet som lærer i 20 år og har sett dette utallige ganger. Ansvaret for barn og oppdragelse er i første rekke foreldrenes, men det kreves da at foreldrene vet hva som foregår, eller hva?

Selv opplevde jeg tilbakemeldinger på at barnet mitt ikke oppfærte seg slik h*n skulle hver gang det var foreldrekonferanse. Vi ville selv følge dette tett opp, ønsket tilbakemeldinger NÅR episonde skjedde sånn at vi kunne snakke med barnet mens det var ferskt, ikke to ganger om året. Og hva opplevde vi? Jo, at SKOLEN ikke fulgte opp avtaler men at de likevel forventet at vi skulle få en slutt på problemene. Vi som trodde at siden vi hadde en avtale, så gikk det bra så lenge vi ikke hørte noe. Så var det ny konferanse, og en ny rekke av klager, ny avtale - som igjen ble brutt av SKOLEN.

Ikke før jeg satte frem et svært tydelig krav om skriftlige tilbakemeldinger i en egen bok bedret tingene seg, men da hadde jeg altså gang på gang opplevd at avtalen om oppfølging ble brutt fra skolens side.

Jeg har ikke problemer med å se at barnet mitt har vært en ramp, men h*n er svært sjelden slik hjemme, her er det langt mellom episodene mens de skjedde daglig på skola. Jeg vil i alle fall gi skola skylda for at unotene fortsatte såpass lenge som de gjorde.

Jeg er ikke uenig i det du skriver her. Men det er ikke det jeg snakker om. Det jeg snakker om er at foreldre klandrer skolen fordi de ikke gir eleven oppdragelse, det er noe helt annet enn å ikke følge opp avtaler.

Selvsagt skal skolen gi tilbakemelding til foreldrene hvis eleven oppfører seg dårlig, men det er foreldrenes ansvar å sørge for god oppdragelse, ikke skolen.

[Gjest mariros]

Mor har selvsagt ansvar, dersom hun er tilregnelig.

Likevel er det interessant å få belyst barnevernets ansvar. Barnevernet har et eget, uavhengig ansvar, men blir sjelden holdt ansvarlig. Nettopp derfor kan de slippe unna med å systematisk IKKE varsle politiet i vold- og overgrepssaker. Unnlatelsessyndene er de største.

Det er sært at det er mor som anmelder, men hvis det er det som må til, så...